Foreldre på kg spesielt overbeskyttende og har lite tillit til sine barn

[AnonymBruker]

Av og til lurer jeg på om de foreldrene på kg er spesielt overbeskyttende selv fikk jeg lov til å reise til Oslo la med venner da jeg var 14 år. Det var ei venninne og storesøsteren hennes på 16 som skulle passe på meg da jeg aldri hadde vært i Oslo før da. Vi er gode venner enda Mange sier at det er skummelt med tanke på overgrep. Men det jeg husker som skummelt var mer speideren, fotballtrening, håndball, skole og turn. Særlig turn speideren var ille men barneskole og barnehage var verst på alle tenkelige og utenkelige måter.

På turn var det et ekkelt kroppsfokus syn på seksualitet og at alle skulle være tynne. Jeg var skrekkelig dårlig i turn og sa det var derfor jeg sluttet raskt. Han turnlæreren var veldig ekkel og ville ta på alle på en litt feil og ekkel måte kan en si. Jeg skal ikke si noe helt sikkert men han virket ikke helt god i hodet.

Jeg begynte på speideren.

Speideren var det mye dop barn på 10 og oppover dopet og ruset seg det var et svært dårlig miljø der jeg ble også forsøkt voldtatt flere ganger på en tur. Mange av mine klær ble skjert i stykker og jeg fikk flere kniv kutt. Jeg klaget til speiderlederen gjentatte ganger speiderlederen sa ”Når en er 12 år må en klare å passe på seg selv”.Jeg tenkte og ringe hjem men fikk ikke låne telefon av lederen heller. Jeg prøvde og gjemme meg for de andre på et toalett inne i en bygning men personene som var etter meg knuste alle vinduene og dørene ble hugd i stykker med øks og brekk jern. Ei venninne distraherte dem og jeg fikk penger av henne og fikk tatt bussen hjem. Jeg sluttet i speideren fort som fy og jeg har aldri noen gang møtt så mange 8 til 14 åringer som selger dop og sprit stjålet fra foreldrene sine som i speideren.

Skole og barnehage var mye dårligere verre på alle måter. Men det orker jeg bare ikke å skrive om.

Nå er jeg klar over at mitt syn kanskje er noe snevert da jeg var voksen og ansvarsfull og fikk mye ansvar som barn samt at jeg ikke hadde noen gode opplevelser med de som jobber med barn.

Nå som jeg har jobbet en del med barn og unge er jeg likevel svært forundret over hvor mye foreldrene stoler på andre voksen personer og hvor lite de stoler på sine egne barn! Det kommer jeg nok aldri til og skjønne.

[AnonymBruker]

En kan begynne å lure på det når en snakker om å overvåke datteren på 16 sitt internettbruk.

Da jeg var 13 var jeg på språkreise. Jeg fikk jobb når jeg var 14. Søkte på jobben selv ja og ordnet alt selv. Jeg flyttet på hybel med kjæresten min på 17 da jeg var 15. Jeg reiste også på min første ferie utenlands med venner og kjæreste da jeg var 15. Kjøpte moped 2 måneder før jeg fylte 16. Jeg var også au pair i USA når jeg var 16. Når jeg kom hjem flytett jeg inn igjen på hybel med kjæresten. En kan se på all oppførselen min og ting jeg har gjort opp gjennom årene at jeg har ikke gjort noe særlig dumt og ikke noe som jeg angrer meg på.

[pingeline]

Nå har ikke jeg noen planer om å bli mor, men jeg tror jeg ville sett det an. Det er ikke alle barn som hadde taklet et slikt ansvar som blir beskrevet her. Tror forsåvidt det er farlig å overbeskytte barna, og det er nok mange som har problemer med å finne grensen på å beskytte/overbeskytte.

Det er skadelig å ikke la barn og ungdom prøve og feile, og farlig å nekte dem konsekvensene av sine feil.

Endret 26. oktober 2010 av pingeline

[LaCrouX]

Mange kjærringer her som er overbeskyttende og har lite tillit. Jeg er "gutt_med_tillit" i tråden du snakket om, og lagde meg en bruker for å krangle med de kverulante kjærringene. (ikke alle).

Jeg er 15.5, vært i utlandet og klart meg fint aleine flere ganger. Jeg har fått mer og mer tillit ettersom årene går, og fått foreldrene mine til å insee at jeg vokser opp. Er vel noe i det at det siste barnet prøver man å holde ekstra lenge på?

Jeg flytter neste år (mest sansynelig. Om jeg kommer inn), aleine, til asker for å studere. Jeg har planlagt hva jeg skal studere siden jeg er usikker på akkruatt hva jeg vil bli, og tok noe som ga ganske mange muligheter innenfor det jeg vil bli (Siv.ing).

Jeg har også begynt å dra på fester, med drikke(oioi, farlig farlig) og det har også foreldre insett at skjer. De vet jeg ikke drikker mye når jeg drikker pga. idrett. Jeg er ute rett som det er om natten med venner (Møtt på politi flere ganger, smiler og sier hei vær gang). Jeg har selv merket at ettersom jo mer tillit jeg får, jo tidligere kommer jeg faktisk hjem selv.

Det er skadelig å ikke la barn og ungdom prøve og feile, og farlig å nekte dem konsekvensene av sine feil.

Selvfølgelig. Vi kan jo lære noe!

[Gjest Dainty]

Jeg synes motsatt tendens er mye mer skremmende: når foreldre er kompiser, snarere enn foreldre.

Barn og ungdom skal ha faste, trygge grenser. Det gir dem indre trygghet og følelsen av å bli elsket og tatt vare på. Det er vesentlig for et menneskes selvfølelse og selvrespekt senere i livet.

Man skal ikke som voksen være med på å legge til rette for at ungdom skal "feile og lære". Dette er noe de klarer utmerket godt på egenhånd uansett. De voksne skal virke som ansvarspersoner i ungdommenes liv, og en motpol til det presset de får fra jevnaldrede.

For å ta et eksempel:

Da jeg var tenåring, hadde jeg nulltoleranse på alkohol fra foreldrene mine. De satt også oppe og ventet på meg til jeg var kommet hjem om kvelden, og jeg visste at om de tok meg i å drikke, ble de sinte.

Drakk jeg likevel? Jo, selvfølgelig drakk jeg, og løy så det holdt. Men jeg er allikevel ufattelig takknemlig for de grensene jeg hadde. Jeg visste alltid at de brydde seg om meg, og jeg drakk betydelig mindre enn mine venner som hadde slakkere grenser. Jeg hadde fått med en solid dose selvrespekt og sunn skepsis hjemmefra, og det har hjulpet meg godt også nå som jeg selv er voksen.

Og en ting til: Hvordan tror dere man som mor eller far noensinne kan tilgi seg selv hvis noe skjer med barnet fordi man ikke satte tydelige grenser? At f.eks. datteren drikker seg full og blir seksuelt misbrukt, også har man som foreldre tillatt at hun drakk? Eller at sønnen blir jult opp og skadet for livet i Sunny Beach, også har man som foreldre tillatt at han reiste ned dit som 16-åring?

[Gjest Dainty]

Mange kjærringer her som er overbeskyttende og har lite tillit. Jeg er "gutt_med_tillit" i tråden du snakket om, og lagde meg en bruker for å krangle med de kverulante kjærringene. (ikke alle).

Jeg er 15.5, vært i utlandet og klart meg fint aleine flere ganger. Jeg har fått mer og mer tillit ettersom årene går, og fått foreldrene mine til å insee at jeg vokser opp. Er vel noe i det at det siste barnet prøver man å holde ekstra lenge på?

Jeg flytter neste år (mest sansynelig. Om jeg kommer inn), aleine, til asker for å studere. Jeg har planlagt hva jeg skal studere siden jeg er usikker på akkruatt hva jeg vil bli, og tok noe som ga ganske mange muligheter innenfor det jeg vil bli (Siv.ing).

Jeg har også begynt å dra på fester, med drikke(oioi, farlig farlig) og det har også foreldre insett at skjer. De vet jeg ikke drikker mye når jeg drikker pga. idrett. Jeg er ute rett som det er om natten med venner (Møtt på politi flere ganger, smiler og sier hei vær gang). Jeg har selv merket at ettersom jo mer tillit jeg får, jo tidligere kommer jeg faktisk hjem selv.

Selvfølgelig. Vi kan jo lære noe!

Nå viser faktisk forskning at dette ikke stemmer for de aller fleste. Det er for eksempel bevist at ungdom som får tillatelse til å drikke hjemmefra, gjennomsnittlig drikker mer enn de som ikke får lov.

[AnonymBruker]

Skriver under på alt Dainty har sagt. Barn trenger trygge, faste rammer. Et eksempel på at "tillit" ikke gir ansvarsfulle barn er vel nettopp fri oppdragelses-barna.

[LaCrouX]

Sa ikke at jeg fikk tillatelse, sa at de visste det To helt forskjellige ting

[AnonymBruker]

Sa ikke at jeg fikk tillatelse, sa at de visste det To helt forskjellige ting

Mener du at foreldre alltid bare skal akseptere alt de vet barna sine gjør, uansett hvor ille det måtte være? Skal man aldri bli nektet noe, aldri bli straffet, siden man bare gjør det man vil likevel?

[LaCrouX]

Jeg ser ikke poenget med å straffe en som er oppegående? De vet godt at jeg kommer til å gjøre det, uansett hvor mye de kjefter. Jeg er sånn at jeg takler ikke at folk kjefter på meg, kjefter noen på meg, så tar jeg igjen. Hardere. Jeg kan være ordentlig rasshøl om noen er frekke mot meg, men jeg er ikke sånn til vanlig, og klarer å kontrollere meg.

Jeg sa heller ikke at de aksepterer det - de vet om det, men de aksepterer det ikke. Om jeg sier at jeg drar på fest f.eks, så kan det hende at de sier nei, men det gjør de ikke for da får jeg bare enda mer lyst til å dra (Jeg liker uansett ikke så folkelige fester, liker meg med litt færre personer).

Du vrir jo på det jeg sier òg?

Skal man aldri bli nektet noe, aldri bli straffet, siden man bare gjør det man vil likevel?

Hvor har du dette fra?

Selvfølgelig skal man alt det du sier, men jeg sier det må ikke skje, bare for å straffe noen. Om man skal få en straff må man forstå HVORFOR.

Akkuratt som i ditt liv regner jeg med; Om du hadde fått sparken fra jobben din, du vil vel vite hvorfor? Eller er det helt greit for deg å få sparken sånn uten videre? Loven sier faktisk at det må være en god grunn.

[AnonymBruker]

Jeg vrir ikke på noenting. Jeg er nysgjerrig på hvordan du mener foreldre skal oppdra barna sine. I følge deg skal de ikke få innsyn i barnas liv hvis barna ikke er enige i det selv. De skal ikke kunne nekte barna å gjøre noe, de kan godt si nei, men de har ikke noe mer de skulle sagt eller gjort. I praksis sier du jo altså at foreldre ikke har noe med barnas liv å gjøre, de skal ikke oppdra dem, kjefte på dem eller straffe dem, bare la dem gjøre som de vil.

La oss ta eksempelet ditt. Du sier du vil dra på fest, og foreldrene dine sier nei. I følge deg er det bare dumt for da drar du bare uansett. De skal ikke kjefte eller straffe deg, for da tar du bare igjen. Hva skal de gjøre da? Vil veldig gjerne vite det, for jeg må si at hadde mine barn oppført seg som deg hadde det blitt månelyst. Heldigvis er de bedre oppdratt enn som så.

[LaCrouX]

Vil veldig gjerne at du lager deg en bruker, så kan vi diskutere det her uten at hele forumet får lese det, blir vel litt rot og neppe det denne tråden er laget for - uansett:

Om vi tar det eksempelet, så ja, det blir greit med krangling, men ettersom du blir eldre vil du vise at du står på egne bein, og kan ta egne avgjørelser og passe på deg selv. I starten skal jeg love deg det ble mye banning for å holde meg inne, og litt av vært, men når de ser at jeg fint klarer meg selv, og at de kan ringe meg om det er noe (og jeg ringer om det er noe) så er det jo ikke noe problem?

Jeg vrir ikke på noenting. Jeg er nysgjerrig på hvordan du mener foreldre skal oppdra barna sine. I følge deg skal de ikke få innsyn i barnas liv hvis barna ikke er enige i det selv. De skal ikke kunne nekte barna å gjøre noe, de kan godt si nei, men de har ikke noe mer de skulle sagt eller gjort. I praksis sier du jo altså at foreldre ikke har noe med barnas liv å gjøre, de skal ikke oppdra dem, kjefte på dem eller straffe dem, bare la dem gjøre som de vil.

Nå gjorde du det igjen, jeg har aldri sagt at de ikke skal få innsyn i barna sitt liv om de ikke er enige i det. Jeg sa noe som kan vris om den veien, men ikke det jeg skrev.

Jeg skrev mer at i starten, når de får pc(og andre ting som mobil) burde foreldrene ha full kontroll, lære gode internettvaner, og hva som er riktig og galt - det burde vare helt til barnet flytter ut - men burde (og etter min mening skal) dabbe av ettersom barnet vokser opp. Når foreldrene vil ha full kontroll på ungen på nesten 16 år mener jeg de ikke har gitt nok kontroll. Det er greit at noen trenger dette lenger enn andre, men det er faktisk mange av oss som klarer oss fint, tro det eller ei.

[Chiyo]

Nå som jeg har jobbet en del med barn og unge er jeg likevel svært forundret over hvor mye foreldrene stoler på andre voksen personer og hvor lite de stoler på sine egne barn! Det kommer jeg nok aldri til og skjønne.

Jeg er kjempe glad for at jeg ble beskyttet som ungdom. Da venninnen min var 16 fikk hun lov til å dra til Kreta med noen venninner som akkurat hadde blitt 18. Venninnen min er en okay jente, men OMG alt hun gjorde den uken.

- Fyll hver eneste kveld

- Mast dyden til en 26 år gammel greker som hun hadde sex med resten av uken.

- Venninnen hennes ble voldtatt av en full nordmann.

- Venninnene hennes hadde sex med flere menn.. men de var slutty da.

Jeg har en hel liste over ting snille jenter kan finne på når de får muligheten. Jeg liker heller ikke tanken på jenter på 18 som reiser alene (selv om de kan).

Jeg er selv bare 20 år, men mine fremtidige barn skal aldri få reise på ferie med venner før de er myndig og jeg ikke kan bestemme.

Det handler ikke om å ikke stole på barna sine. Det handler om å beskytte barna fra de utrolig dumme tingene unge mennesker kan spontant finne på. Ungdom tenker ikke alltid over hva de gjør før det er forsent.

[Ava Mae]

Jeg ser ikke poenget med å straffe en som er oppegående? De vet godt at jeg kommer til å gjøre det, uansett hvor mye de kjefter. Jeg er sånn at jeg takler ikke at folk kjefter på meg, kjefter noen på meg, så tar jeg igjen. Hardere. Jeg kan være ordentlig rasshøl om noen er frekke mot meg, men jeg er ikke sånn til vanlig, og klarer å kontrollere meg.

Jeg sa heller ikke at de aksepterer det - de vet om det, men de aksepterer det ikke. Om jeg sier at jeg drar på fest f.eks, så kan det hende at de sier nei, men det gjør de ikke for da får jeg bare enda mer lyst til å dra (Jeg liker uansett ikke så folkelige fester, liker meg med litt færre personer).

Du vrir jo på det jeg sier òg?

Hvor har du dette fra?

Selvfølgelig skal man alt det du sier, men jeg sier det må ikke skje, bare for å straffe noen. Om man skal få en straff må man forstå HVORFOR.

Akkuratt som i ditt liv regner jeg med; Om du hadde fått sparken fra jobben din, du vil vel vite hvorfor? Eller er det helt greit for deg å få sparken sånn uten videre? Loven sier faktisk at det må være en god grunn.

Men kjære deg, dette har ikke en tøddel med tillit å gjøre men vitner jo kun om at de har gitt opp og ikke gidder når du til støtt og stadighet bryter deres regler og blir sint når de slår ned på det. At du registrerer deg på et forum for å være et eksempel på sunn norsk ungdom er jo toppen av ironi siden du tydeligvis ikke takler grensesetting men blir til et rasshøl når foreldrene dine forsøker å sette grenser for deg. Tror du har misforstått noe vesentlig i denne debatten.

[LaCrouX]

Kan vel si det samme om det, jeg sa jeg ikke takler kjeft - ser du ikke forskjell på kjeft og et "nei, det får du ikke lov til" ? (Det med å ikke takle kjeft er at jeg alltid har blitt herset med, og de siste årene har jeg stått ganske bra imot det - og det funker.)

[Ava Mae]

Kan vel si det samme om det, jeg sa jeg ikke takler kjeft - ser du ikke forskjell på kjeft og et "nei, det får du ikke lov til" ? (Det med å ikke takle kjeft er at jeg alltid har blitt herset med, og de siste årene har jeg stått ganske bra imot det - og det funker.)

Poenget er vel at du tydeligvis viser særdeles liten respekt for foreldrene dine og gjør som du har tenkt uansett deres syn og ståsted og din måte å oppdra unger på da er at man som foreldre skal trekke på skuldrene og si: jadda jadda, han gjør nå som han vil?

[LaCrouX]

Nei, jeg sier at du ettersom jo eldre barna blir, jo mer må de få bestemme selv. Jeg begynner å bli voksen jeg og, og dermed må jeg bestemme mer selv.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg sier at du ettersom jo eldre barna blir, jo mer må de få bestemme selv. Jeg begynner å bli voksen jeg og, og dermed må jeg bestemme mer selv.

Etter å ha lest innleggene dine sitter jeg igjen med en følelse av at du ikke er i nærheten av å bli voksen. Du gjør akkurat som du vil selv, og driter i hva dine foreldre mener. Skal man få mer og mer tillit bør man høre på de voksne og opparbeide seg den tilliten som behøves for å få lov til mer. Det virker som om dine foreldre har gitt deg opp og at du seiler i din egen sjø.Et godt råd er å få et bedre forhold til dine foreldre, begynn å hør på dem og respekter dem. Du er rett og slett ikke voksen nok i tankene til å bestemme på egenhånd.

[LaCrouX]

Etter å ha lest innleggene dine sitter jeg igjen med en følelse av at du ikke er i nærheten av å bli voksen. Du gjør akkurat som du vil selv, og driter i hva dine foreldre mener. Skal man få mer og mer tillit bør man høre på de voksne og opparbeide seg den tilliten som behøves for å få lov til mer. Det virker som om dine foreldre har gitt deg opp og at du seiler i din egen sjø.Et godt råd er å få et bedre forhold til dine foreldre, begynn å hør på dem og respekter dem. Du er rett og slett ikke voksen nok i tankene til å bestemme på egenhånd.

Men for faen da, hvor står det at jeg gjør som jeg selv vil?! Hvor står det at jeg driter i foreldrene mine?! Nå får du faen meg lese!!!!

Greit, jeg gjør stort sett som jeg vil. Nei, jeg driter ikke i foreldrene mine. Er det så jævla vanskelig å lese? Jeg vil si forholdet mellom foreldrene mine og meg har blitt bedre jo eldre jeg blir, og at jeg forstår mer avgjørelsene de har tatt, som jeg ikke forsto noe av når jeg var mindre (Det var mye nei, og mye kjefting + ting jeg ikke vil legge ut om på et forum fullt av kjærringer). Synes vi kan ta dette videre på PM, og la tråden gå tilbake til sitt opprinelige sitt, så kan de som har lyst til å ta dette videre få bli med.

[Ava Mae]

Nei, jeg sier at du ettersom jo eldre barna blir, jo mer må de få bestemme selv. Jeg begynner å bli voksen jeg og, og dermed må jeg bestemme mer selv.

Selvfølgelig skal man det, no arguments there, men det forderer også at ungene gjør seg fortjent til å bli vist større armslag og tillit og måten du reagerer på vitner om det motsatte. Og nå er det vel en kjensgjerning at de grensene voksne ofte setter virker som særdeles urimelige på ungdommene selv, men merkelig nok kommer man til et punkt i livet der man til syvende og sist skjønner det selv. Nå er jeg blitt 29 (,5) og nå i dag setter jeg umåtelig stor pris på de grensene som foreldrene mine satte for meg når jeg selv var på din alder selv om de på meg virket som blodig urettferdig og latterlige. Mine foreldre hadde aldri i verden tolerert å bli kjeftet på av egne barn og ikke blitt vist respekt, og det burde de heller ikke.