Vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre mer...

[Gjest Elise]

Jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort, men frykter det blir litt vanskelig. Først må jeg bare si at dette er igrunn ikke noe jeg vil dele, og noe jeg har tygd på en god stund. Men nå må jeg søke råd et sted.

Jeg har to barn i barnehagealder. Da minsten ble født ble jeg alene, og fordi jeg var student og hadde liten avlastning fra barnefar flyttet jeg til nabofylket. I nærheten av familie, og der vi kunne leve billig. Der bodde vi over ett år, men pga. konstant press fra barnefar om at han skulle få barna mer, flyttet vi inn til storbyen igjen. På forhånd hadde jeg fått diverse lovnader om at han skulle hjelpe oss økonomisk, siden jeg er heltidstudent. Pga. gode forbindelser, fikk jeg tak i en litt større leilighet i nærheten av barnehage og barnefar. Siden han bor i sentrumsnær avstand i en storby, og nektet å flytte på seg er det DYRT å bo. Betaler over 10 000 kroner i måneden, og det er slik leieprisene ligger på i området her. Vi har per dags dato femti/femti-deling, men dette er bare en prøve ordning. Men i hans øyne er dette endelig.. Og fordi jeg har såpass store utgifter til hus, barnehage, forsikringer, bil(avhengig av den for henting, levering i barnehage og kjøring til skolen)osv. har jeg ikke meldt ifra til NAV, der jeg får blant annet overgangstønad. Dette klarer jeg ikke å leve med lengre, så jeg har hatt en lengre telefonsamtale med barnefar ikveld om at jeg ønsker barna mer. Dels fordi jeg tror det er det beste for barna, siden de er begge under fire år, og dels fordi jeg ikke kan overleve på andre måter.. Noe han igjen nekter. Han sier at dersom jeg går lengre med dette, melder han ifra om at jeg snylter på NAV.

Aner virkelig ikke hva jeg vil med innlegget her. Jeg er bare sint, fortvilet. Redd for å havne i fengsel. I det heletatt. Jeg har ett år igjen før jeg er ferdig med bachelorgraden min, og barnefar mener jeg bør skaffe meg en jobb istedet. Igrunn nokså provoserende. Jeg får ikke dekket opp utgiftene uansett. Jeg går i minus hver måned, og har kredittkortgjeld på bortimot 40 000 kroner. Og alt dette er brukt på mat, klær og regninger for å dekke over minuset..

[Gjest Blondie65]

Først av alt, snylter du på NAV eller er det noe han sier kun for å herse med deg?

Hva er det du ikke har meldt fra om til NAV? Hvor lenge har du eventuelt mottatt stønad du ikke skulle hatt?

Mitt beste råd til deg: flytt tilbake dit du kan bo billigere. Er han interessert i ungene sine flytter han etter. Er han ikke interessert får du bidrag ut fra hans faktiske samvær. Du kan ikke slite deg ut økonomisk bare for at barnefar skal slippe å betale bidrag.

[Gjest Elise]

Jo, jeg snylter jo i utgangspunktet siden jeg ikke har meldt ifra om at vi har en prøveordning på femti/femti-deling. Men dersom jeg sier ifra, sitter jeg igjen med 6000 kroner fra Lånekassen, og jeg har ikke sjans i havet å overleve, med to barn. Da kan man liksom ikke sture seg inn på en hybel, som jeg mer enn gjerne kunne ha gjort dersom jeg bodde alene. Barnefar nekter å gi slipp på denne prøveordningen, noe jeg igrunn skjønner. Men jeg er avhengig av de pengene for å overleve. Jeg overlever knapt med dem også.. Barnefar betaler ingen bidrag, vi deler fast på alle utgifter, enda han har 700 000 kroner i årsinntekt.

Har skiftet studieplass pga. flyttingen, siden det er et noe lengre stykke. I tillegg har det vært belastende for det største barnet å bytte barnehage og miljø, så å flytte tilbake igjen håper jeg hun slipper....

[Christina_]

Først av alt, snylter du på NAV eller er det noe han sier kun for å herse med deg?

Vi har per dags dato femti/femti-deling, men dette er bare en prøve ordning. Men i hans øyne er dette endelig..

Ja, hun snylter til seg stønad. Ved en delt bosted, faller retten på overgangsstønad bort. Har hun gjort det over lengre tid er sannsynligheten for fengselsstraff STOR.

TS: Jeg er enig med Blondie. Er han interessert i mer samvær flytter han etter. Du skal ikke måtte flytte etter han, og slite deg ut av den grunn. Tenk litt på at barna dine skal ha en oppgående mor!

[Piper]

Først av alt, snylter du på NAV eller er det noe han sier kun for å herse med deg?

Hva er det du ikke har meldt fra om til NAV? Hvor lenge har du eventuelt mottatt stønad du ikke skulle hatt?

Mitt beste råd til deg: flytt tilbake dit du kan bo billigere. Er han interessert i ungene sine flytter han etter. Er han ikke interessert får du bidrag ut fra hans faktiske samvær. Du kan ikke slite deg ut økonomisk bare for at barnefar skal slippe å betale bidrag.

Jeg er helt enig, og man kan ikke bare være interessert i å ha barna når de bor nærmt. Han må vise at de er av interesse når de ikke bor i nærheten også, eller at han flytter etter.

Hvorfor skal du gi og gi og gi litt mer, når han ikke gir litt tilbake? Eller hjelper han deg økonomisk som ahn lovde? Gjør han ikke det, ville jeg pakket sekken og dratt hjem igjen med en gang.

[Gjest Blondie65]

Men du må begynne med å ta makten fra han: flytt, meld fra selv til NAV om prøveordningen og spør om hvordan du kan få betale tilbake. Problemet nå er at han kan bruke dette til å skremme deg til å føye deg.

Du kan jo ha en seriøs prat med han først om at du trenger fast avlasting slik at du kan få en ekstra jobb i tillegg til studier.

Forøvrig: bidragsplikt opphører IKKE bare fordi man har 50/50. Man er bidragspliktige over for hverandre og i dette tilfellet betyr det at han skal betale bidrag til deg fordi han faktisk har inntekt nok til dette. For deg er valget her veldig enkelt: enten MÅ han bidra mer til din økonomi eller så må du flytte tilbake til der du har råd til å bo. HAN er nøkkelen her til dette og det må han selv forstå.

Det har forøvrig ingen hensikt for han å melde deg til NAV for da må du i hvertfall flytte.

[Gjest Elise]

Det er ikke så enkelt som det høres ut å flytte når det er barn involvert. Som jeg skrev tidligere, så har det første barnet slitt enormt med miljøskiftet. Hun har skiftet barnehage da vi flyttet fra storbyen også, og til nabofylket. Han vil ikke betale meg, siden det er mitt valg å være student. Og han nekter meg å flytte, siden vi i utgangspunktet bodde i storbyen før det ble slutt.

[Gjest Blondie65]

Han har truet deg med tomme trusler som han ikke har tenkt å sette ut i livet. For da MÅ du jo flytte ikke sant? Kanskje du skal gjøre han veldig tydelig klar over akkurat dette.

Og så kan du jo si til han at her KAN DU FAKTISK ikke fortsette å bo uten en eller annen form for hjelp. Hva med å få støtte til husleien fra han f.eks.? Uten støtte, må du flytte. At DU ikke har planer om det er en helt annen historie.

[AnonymBruker]

Bestill time hos en saksbehandler hos Nav og legg alle kortene på bordet. Hverken du eller barna er tjent med at du skal havne i økonomisk uføre. Nav kan vel også informere deg og hjelpe deg med hvilke stønader du kan få som student og forsørger.

Som andre her sier så skal far betale deg bidrag selv ved 50/50 siden han tjener mer enn deg.

Forøvrig synes jeg du skal flytte hvis det er til det beste for barna og deg, tenker da på bl.a nettverk i tillegg til at det er rimeligere for deg.

[Gjest Elise]

Problemet er at jeg leier ikke, men eier. Har kjøpt sammen med en god kompis av meg, som står som hovedlånetaker. Dette fordi jeg skal slippe å kaste 10 000 kroner i måneden ut av vinduet. Noe jeg var evig takknemlig for der og da, men nå ser jeg at det kanskje ikke var like lurt. Har pratet med barnefar via sms ikveld nå, og han truer med å skal ha barna på heltid, samt at jeg sitter igjen med annenhver helg bare...

[AnonymBruker]

og hvordan skal han få det til?

[Gjest Blondie65]

Ok ...

Her endrer jo utgangspunktet seg drastisk (synes så tydelig leie ble nevnt her tidligere). Hvor stor er denne leiligheten? Kan du leie ut et rom? Som hybel?

Slik jeg ser det er du nødt å foreta noen beinharde prioriteringer nå. Du har prøvd å bite over for mye på en gang, nå må du rett og slett se om du kan få skuten på rett kjøl igjen.

Du må IKKE gi fra deg mer enn 50 % av omsorgen for barnet til denne mannen. Det du imidlertid bør gjøre er å ta en pause i studiene slik at du kan få jobbet og dermed inntekt til å dekke utgiftene dine en periode. Er det du eller kompisen din som betaler lånet?

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg leier ikke, men eier. Har kjøpt sammen med en god kompis av meg, som står som hovedlånetaker. Dette fordi jeg skal slippe å kaste 10 000 kroner i måneden ut av vinduet. Noe jeg var evig takknemlig for der og da, men nå ser jeg at det kanskje ikke var like lurt. Har pratet med barnefar via sms ikveld nå, og han truer med å skal ha barna på heltid, samt at jeg sitter igjen med annenhver helg bare...

Men hvordan blir det med selve lånet her da? Står ikke du som medansvarlig? Du kan bli nektet å gå ut fra dette lånet her, siden dere tok det sammen, og han ikke vil betjene det alene. Du kan risikere å ende opp med din del uansett vet du. Og bor kompisen din der med deg, eller hva?

[Gjest Elise]

Det er jeg som betaler alt. Kommunale avgifter, forsikring og alt av renter og lån. Han ville bare hjelpe meg med å i det heletatt komme inn på kjøpemarkedet, siden jeg bare er student og ikke får lån.. Og det er ikke mange månedene siden vi kjøpte det, så å gå og be om å selge det vil være en stor nedtur. Selv om det kanskje ikke er annen løsning. Nei, det er to soverom og jeg har jo barna også. Og ett bad. Nei, det er ingen alternativ..

[AnonymBruker]

På meg virker det ikke som at du vil ha noe hjelp. Her kommer opptil flere forslag på løsninger, mens du kommer med stadig nye info som forteller at det er du som har driti deg ut. Du er tydeligvis ikke villig til å høre på de forslagene du får.

Sorry, men da syns jeg plutselig ikke synd på deg lenger.

[AnonymBruker]

Fy søren for ei knipe du har hamna i.. Kan du flytte hjem igjen og leie ut denne leiligheten her? Så den i det minste betaler seg selv til du er på fote igjen?

[~white lady~]

På meg virker det ikke som at du vil ha noe hjelp. Her kommer opptil flere forslag på løsninger, mens du kommer med stadig nye info som forteller at det er du som har driti deg ut. Du er tydeligvis ikke villig til å høre på de forslagene du får.

Sorry, men da syns jeg plutselig ikke synd på deg lenger.

Snakk om å ha liten forståelse! Og livserfaring...kom tilbake igjen om noen år, når du har levd livet og ser at ikke alt ordner seg slik som man vil det. Er så utrolig mye som spiller inn.

Håper du finner ut av det TS, støtter forslaget om å leie ut leiligheten og flytte hjem til foreldrene dine/ hjemstedet ditt for en periode. Eventuelt ta et pauseår i studiene og jobbe deg inn litt på plussiden.

Det fins alltid en utvei, vet du

[AnonymBruker]

Snakk om å ha liten forståelse! Og livserfaring...kom tilbake igjen om noen år, når du har levd livet og ser at ikke alt ordner seg slik som man vil det. Er så utrolig mye som spiller inn.

Håper du finner ut av det TS, støtter forslaget om å leie ut leiligheten og flytte hjem til foreldrene dine/ hjemstedet ditt for en periode. Eventuelt ta et pauseår i studiene og jobbe deg inn litt på plussiden.

Det fins alltid en utvei, vet du

Er 45 og har ganske mye erfaring. Hvor gammel er du å hvor mye har du opplevd?

Syns ikke ts tar innover seg noen av forslagene hun får, men kommer med motargumenter hele tiden for hvorfor hun ikke kan gjøre som de fleste av oss om vi hadde sittet i samme knipe. Å det må jeg få lov til å mene.

[AnonymBruker]

Du må velge om du skal leie ut og flytte tilbake. Jeg tror ikke du blir holdt ansvarlig fordi det endte med at dere prøvde 50/50 hvis du forteller nav at dere forsøkte det, men at det ikke fungerer pga fars holdning og dine store utgifter.

Jeg meldte fra til nav at jeg var blitt samboer med en jeg i utgangspunktet bare bodde sammen med som venn i flere år. Jeg fortalte at ting hadde utviklet seg og møtte ikke skeptiske blikk eller sure kommentarer. Tror nav forstod at jeg hadde gruet meg for å fortelle det og at jeg fryktet at de kunne mistenke meg for å ha mottatt for høye stønader. Det var i alle fall en lettelse å legge kortene på bordet.

At dere har prøvd 50% i en forsøksperiode som du mener ikke fungerer, skulle ikke tale mot deg. At han truer deg og bruker det mot deg, tilsier at ordningen ikke fungerer og at du bør ha hovedomsorgen uansett hvor du velger å bo.

Hvis du bor i en større by får du leid ut en 3-roms som vil dekke lånet. Men jeg tror du har krav på bostøtte hvis du ikke oppgir at du studerer ett år til. Men å lyge er ikke bra for å beholde roen og oversikten, så synes du skal snakke med nav også om boutgiftene.

Lykke til. Ikke la han bruke deg og kjøre deg ned.

[~white lady~]

Er 45 og har ganske mye erfaring. Hvor gammel er du å hvor mye har du opplevd?

Syns ikke ts tar innover seg noen av forslagene hun får, men kommer med motargumenter hele tiden for hvorfor hun ikke kan gjøre som de fleste av oss om vi hadde sittet i samme knipe. Å det må jeg få lov til å mene.

Klart du har lov til å mene det. Men jeg forstår godt TS, det er ikke bare , bare.

Og, jeg er yngre enn deg men har lassevis med erfaring (mye som jeg gjerne skulle vært foruten) Alder er bare ett tall.