Når det uakseptable blir normalt.

[Gjest Nord i landet]

Jeg har en mann som blir rasende på meg,kjefter og skjeller meg ut for ting som jeg mener er så urettferdige.Som å ikke ha vekket ham når han legger seg til å sove om morgenen en hverdag etter å ha vært på jobb hele natten.Han sov ikke hjemme men på jobben sin.5 andre som jobber under ham var der-og jeg.Han hadde ikke bedt hverken meg eller noen av de andre om å vekke ham.,men mente at jeg burde jo forstå at han ikke kunne sove så lenge.Han hadde telefoner han skulle ta,avtaler han skulle gjøre og tapte nå masse penger på grunn av meg.Det er ikke første gang dette skjer. Han bryr seg ikke noe særlig om andre hører det heller.Snakket nettop med ham på telefonen og spurte hvem som hadde fått skylda hvis jeg ikke hadde vært der."Den første jeg så da jeg våknet"svarte han.Samtidig sier han at jeg oppfører meg som en unge fordi jeg ikke vil ha det slik.Orker ikke være hoggestabbe lenger.

[Gjest Madam Felle]

Høres ut som en som ikke klarer å ta ansvar for sine egne handlinge, og bare må ha en eller annen til å ta det. han tror tydeligvis at han er perfekt, og det er alle andre sin feil at ting ikke går som han vil. Drittsekk er mitt ord for en slik mann. hadde bedt han ryke og reise

[Titti72]

Gi han et tupp i r*** og be han bli voksen. Makan til oppførsel!

[Quinden]

Jøje meg, høres ut som du har med en baby å gjøre

[la Flaca]

Sitter dere oppe hele natta jenter?

Nei, jeg vil ikke være like bombastisk som Madam Felle her. Du sier lite om hvordan ekteskapet fungerer ellers, men dette må da være noe dere kan ordne opp i?

Jeg ville følt meg veldig lite respektert dersom min mann hadde oppført seg tilsvarende. Selv om mannen din kanskje er typen som ikke legger to pinner i kors for å 'angripe' folk, skal du, som kona hans i det minste være fritatt for en slik oppførsel. Flott at du konfronterer ham med det!

Du får bruke alle ressurser du har på å få han til å innse at måten han behandler deg på er uhørt. Ikke gi deg!

Noe som har fungert for meg er å foreslå samtaleterapi hos en psykolog. Flere ganger har jeg fått høre at jeg overreagerer osv. men med en gang terapeuten kommer på bordet får pipa en annen lyd. Han motsetter seg ikke å bestille time, men får en helt ny iver etter å ordne opp mellom oss. (har bare anvendt taktikken et par ganger, aldri behøvd å bestille time).

Det er selvfølgelig viktig å understreke at du bare er interessert i at dere begge skal ha det så godt som overhode mulig i ekteskapet, slik at dette ikke blir en "trussel".

Noe som er sikkert er at situasjonen ikke kommer til å bedre seg dersom du ikke foretar deg noe. Tvert imot.

[chimp]

Kutt ut fysaken! Jo før jo bedre..... :evil: Han høres ikke god ut!

[Gjest Embla s]

Kutt ut fysaken! Jo før jo bedre..... :evil: Han høres ikke god ut!

Ikkesant..

En annen ting og: Folk forandrer seg sjeldent. Tror ikke man skal ha så store forhåpninger (generelt) om at noen skal endre seg, eller pluttselig "forstå" saker og ting. De fleste lar seg hverken endre eller "redde"..

[Gjest Meg]

Virker som total mangel på respekt...

Ikke la deg tråkke på Han har ingen rett til å lage livet ditt surt.

[Gjest Nord i landet.]

Mange takk til dere som svarte meg,og særlig til deg La Flaca.Du ga meg en god ide.Jeg har i perioder gått i terapi hos en psyk.sykepleier.Nå skal jeg be ham være med meg for å få hjelp med problemene våre.Jeg tror ikke dette er noe han vil,men får prøve å få ham til å forstå at dette er for oss begge.Og,ja han kjefter og raser mest mot meg og barna,tør vel ikke med andre.

[la Flaca]

Ønsker deg lykke til! :kysse:

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Når det uakseptable blir normalt er det fare på ferde! Når en begynner å godta ting/oppførsel som en innerst inne vet ikke er bra, så bør en revurdere hele forholdet.

Er det pga hans "unormale" oppførsel du trenger hjelp?

[Gjest Anonymous]

Ja,jeg trenger hjelp på grunn av hans måte å reagere på mot meg.Jeg trenger hjelp fordi han gir meg skylda for ting som jeg mener ikke er mitt ansvar,men som han tydeligvis mener er det.Jeg trenger hjelp til å få ham til å forstå at det han sier er galt.I hans hode er det riktig,og jeg oppfører meg som en tolvåring fordi jeg blir sint og ikke vil akseptere det.Men derfra og skille seg,er et langt steg.Vi har levd mange år i sammen,og han har jo gode sider og.Dessuten har vi store barn isammen.

[Lilly]

Synes rådet til la Flaca hørtes bra ut jeg.

Er ikke helt enig med dem som sier at folk sjelden forandrer seg. Det kommer helt an på hva som skal forandres og hvilken hjelp de er villig til å motta. Poenget er at de må komme til et punkt der de selv ønsker å forandre seg. Gjør de det, er mye av jobben gjort.

Skulle han derimot ikke være villig til å innse at dette er et stort problem, og dermed ikke være villig til å prøve å forandre på det. DA synes jeg du skal vudere om du ikke vil få det bedre uten ham.

Ønsker deg lykke til med "jobben" og håper det løser seg.

[Gjest spinnvil| ikke logget inn]

Høres lurt ut å ta han med på en samtale. Hender det hjelper å høre fra andre hvor "dumt" han oppfører seg.. Men kanskje på en litt pen måte...?

Men du må nok sette grenser, som å oppdra barn vettu

Foreldrene til min eks fortalte en gang hvor ego han var (faren til eks asså). Han krevde plettfritt hus og var flink til å fortelle henne hva som ikke var gjort. Og ved frokostbordet, hvis det manglet ett eller annet så mente han at hun skulle hente det. For, klart, han satt jo å spiste.. Men det gjorde jo hun også, minnet hun han på..

Han så jo etterhvert selv hvor "dum" han var. Og de ler godt av disse tingene i dag. Han skjønner ikke hvordan han kunne være så dum..

Så det er håp. Hvis du vil ihvertfall, du som bestemmer