Lei av stesøsken

[Naxos70]

Jeg har bodd sammen med en mann en stund nå. Jeg har en datter på 12, mens han har tre unger på 12, 9 og 7. Min datter har en liten halvbror hos faren sin. Hun er en rolig jente, mens disse tre ungene til samboeren min er veldig bråkete. De krangler og sloss om alt mulig. Nå er det blitt så ille at datteren min ikke har så veldig lyst til å være hos oss når de er her. Hva gjør vi? Og alternativet er IKKE å flytte ut. Skal vi prate med alle ungene? Ta de hver for seg? Skal jeg be datteren min holde ut? Hun er hos oss annenhver uke, mens de andre er tredjehver helg + litt til, så det er ikke alltid at de er samlet hos oss samtidig. Jeg er ganske frustrert selv, men føler at den siste helgen så har de begynt å høre litt etter, at de må ta det litt mer med ro. Noen som har vært borti samme problemet?

[Gjest stemor]

Vel, hva med:

- snakk med far, bli enig om en felles strategi

- snakk med barna og lag felles regler for samvær og oppførsel i deres felles hjem

- hvis dere involverer barna og lager reglene sammen med dem er også sannsynligheten for at de følges større

- glem ikke konsekvenser hvis regler brytes

[Caramba]

Søsken har en tendens til å krangle, sånn ER barn. Jeg synes dere alle bare må tåle litt krangel. Selvsagt går det an å snakke med dem og sende dem på rommet når kranglingen blir ille.

[Gjest naxos70]

TS igjen

det er ikke små krangler det er snakk om her, det er hyling og skriking. Jeg sliter selv med bråket, men jeg er liksom stor nok til å si fra. Det er faktisk ikke grenser hva disse ungene kan finne på. Tar det litt med faren innimellom ja, og har også snakket litt med mora, men det er ikke enkelt.

[Gjest Dhanu]

Nå har vi ikke stesøsken her i huset, jeg behøver "heldigvis" bare forholde meg til mine egne barn, men ang bråk:

Vi har klare regler når det kommer til bråk, og slår ganske hardt ned på det. Nå snakker jeg ikke om høylydte gladstemmer, men høylydt sutring, krangling, rett og slett "negativt bråk".

Vi sender rett og slett barna på rommet når de ikke vil høre. Det fungerer veldig greit! Det skal ikke mange minuttene på rommet til før de får roet seg ned, spesielt ikke for det barnet som er på dine stebarns alder. Dette barnet oppfatter heller ikke det å bli sendt på rommet som verdens undergang, det er et koselig rom med mye å finne på, men poenget er da heller ikke straffen men tid til å roe seg ned.

Jeg syns du skal ta på alvor at datteren din er plaget av bråket. De må lære seg at de ikke kan valse over alle andre. Og hun må føle seg trygg i sitt eget hjem. "Vanlige" søsken må ta hensyn til hverandre, ser ikke den prinsipielle forskjellen på stesøsken i denne saken.

Som mor ville jeg heller ikke hatt noe problem med at en stemor sendte barna mine på rommet pga bråk.

[Naxos70]

Jeg har fått beskjed av moren at jeg må bare si fra til ungene hvis de gjør ting de ikke skal gjøre. Men når jeg da gjør noe så ringer ungene til henne og hun ringer til samboeren min og klager. Så hun undergraver jo alt vi gjør.

Vi prøver å sende ungene på rommet, men det har ikke sånn veldig god virkning. Det virker ikke som de lærer av det iallefall. De kommer til oss i morgen, og da er datteren min her så jeg skal se det litt an hvordan det går. Vi gjør ikke forskjell på de, alle skal være greie mot hverandre. Forskjellen er at de tre som er søsken tar igjen med hverandre, mens min datter ikke er en type som hyler og skriker støtt og stadig.

[:-) anna]

Hadde jeg vært deg hadde jeg latt faren deres ta dette. Om du tar kampen så kan den forsure forholdet mellom dere, og mellom ditt barn og stesøsknene. Han må være den som oppdrar sitt barn, han er faren, og "har lov".

Jeg synes prinsipielt at du bør kunne si fra om det meste, men når situasjonen er som den er med mor til barna, bør du overlate det til far. Så får du heller ta småting og hverdagsting.

Hva med å lage husregler som gjelder for alle. Der et av punktene er bråk. Hva om det ikke er lov å bråke slik på stue/kjøkken/fellesrom. Det kan jo hende dere må lage flere regler, der dere andre må endre på noe også.