Kan vi kreve mer av mor?

[Gjest Stemor]

Jeg er stemor til to flotte barn som jeg virkelig forguder. Har vært i livet deres i lang tid.

Vel, mine stebarn kommer til oss og sier at det er så flott hos oss fordi vi gidder stå opp med de, hos mor er det de som forsøker å vekke mor, men hun blir ofte sur når hun blir vekket. Dette gjelder både ukedager og helger, mor og ny samboer gidder ikke stå opp. De spiser ALDRI frokost med ungene. Disse ungene er 8 og 13 år gamle. (den 13 år gamle jenta er psykisk skadet og trenger helt klart hjelp til å huske å gre hår, spise, pusse tenner etc) Broren passer på henne og får henne avgårde hver dag.

Min mann har allerede vært i kontakt med barnevernet, men mor sier at barna lyver... vi er skikkelig fortvilet og vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har ikke 50% deling for dette nekter mor oss. Må si at jeg tror jeg vet hvorfor, hun skryter til våre felles venner og sier hun ikke trenger jobbe for hun klarer seg bra øknomisk. Ja min mann tjener godt og i tillegg til å motta mye bidrag nekter hun å sende med noe som helst så vi må kjøpe alt til de. Hun sender de avgårde med fillete sko og tøy så vi må rett ut og kjøpe nytt til de. Dette skjer ofte.

Er det virkelig ikke noe vi kan gjøre? Må vi kjøre rettsak evnt? Men vi har jo ingen bevis utenom det naboer og barna selv forteller oss, men de er lojale mot mor, og jeg vil nødig sette de i den situasjonen.

Nå sist ble vi nektet å ha de med på høstferie, hun mente at det var bedre at de kom hjem og var på SFO istedenfor at de var med oss på hytta på fjellet i flott vær. I avtalen står det at høstferien skal avtales fra år til år, men hun har jo ansvaret og dermed det siste ordet.

Huff det er ikke enkelt å være glad i barna og se på hvordan de sliter. Mor er ikke slem, men hun bryr seg heller ikke mye om de. Og jeg personlig synes dette nesten bikker over til omsorgssvikt.

Stemor.

[Gjest ladybug]

Hvis dere ikke kommer i mål med samtaler så er det ingen vits å fortsette med dette. Finn en god advokat og ta det videre derfra.

En annen ting dere kan gjøre er å be NAV skjønnsfastsette inntekt på henne om hun ikke jobber. Det er ikke "lov" å gå rundt uten arbeide for å makse bidrag.

Snakker av erfaring.

[Sophie-Ann]

Det første far må gjøre er å kalle inn til mekling på et familiekontor. Han må ha en gyldig meklingsattest for å kunne reise sak. Hvis dette ikke fører fram, hadde jeg tatt kontakt med en advoktat og saksøkt mor. MEN, du skal vite at det kommer til å ødelegge alt samarbeid fra mor sin side, barna blir stående i midten, og siden de er over 7 år, kommer de til å bli avhørt av dommer og sakkyndig. Tenk deg NØYE om før du går til dette skrittet, det ødelgger fryktelig mye. Men hvis far mener at dette er eneste veien å gå, så lykke til.

[Gjest ladybug]

Vet du, det er ikke sikkert at dette kommer til å ødelegge for alt samarbeide fremover. Det vil provosere ja, men i samme grad provoserer mor med sin manglende vilje til å se saken fra den andre siden.

Men det er en avveining far må ta her. Få ting på stell, få skikkelige avtaler, få orden på hverdagen som han må dele med sin ex frem til barna er myndige. Det kan godt være at uroen han evt bringer inn vil være verdt det.

Det er ikke sikkert det blir rettssak heller. Det er først rettsmekling, noe som er langt mindre dramatisk enn en sak. Ofte blir man enige i de innledende runder og saken avblåses. Å bringe inn en sakkyndig er heller ikke en bog deal. Han eller henne har en liten samtale med barna, skriver en rapport og den blir ofte førende for hele saken.

Om far her mener at barna lider overlast eller kunne ha hatt godt av en bedre struktur/ønsker mer samvær/vil ha orden på bidraget så bør han ikke la mors evt vrede og reaksjoner stå imellom. Man gjør det man må gjøre hvis det er verdt det.

[Gjest Gjest]

Jeg bare greier ikke å ta folk seriøst når de kommer med at "mor skryter til felles venner over å ikke måtte jobbe fordi hun har så mye penger fra bidrag"

HERREGUD så hjernedødt å påstå. Den som sier sånt har så lite innsikt i det å sitte med trygd og bidrag at det er bare tragisk. Og enda mer tragisk at de nesten ønsker at barna skal leve i ytterste fattigdom slik at mor kan "få den straff hun fortjener" fordi hun er mor.

[Gjest Dhanu]

Nå ønsker ikke ts at barna skal "leve i ytterste fattigdom", hun ønsker å ta over ansvaret for barna sammen med far slik at de kan få struktur på hverdagen og få den støtte og omsorg som barn behøver.

En 8-åring skal ikke behøve å ta ansvar for å få søsken på skolen.

Er det mulig å "vrikle" litt på mor, mykne henne litt i forhold til å overta omsorgen utenom megling og rettssak? Sette fokus på de positive sidene for henne?

[Gjest ladybug]

Jeg bare greier ikke å ta folk seriøst når de kommer med at "mor skryter til felles venner over å ikke måtte jobbe fordi hun har så mye penger fra bidrag"

HERREGUD så hjernedødt å påstå. Den som sier sånt har så lite innsikt i det å sitte med trygd og bidrag at det er bare tragisk. Og enda mer tragisk at de nesten ønsker at barna skal leve i ytterste fattigdom slik at mor kan "få den straff hun fortjener" fordi hun er mor.

Vel, du har tydeligvis ikke innsikt nok til å skjønne at NOEN faktisk spekulerer i høye bidrag. Det er ikke så vanskelig skal jeg si deg; bare å lyve om samvær, la være å gi far samværsavtale, sørge for å ha minimal inntekt og kanskje være så heldig at barnas far har høy inntekt og kjøper de dyre tingene barna trenger...

Med et høyt bidrag i 5-sifferklassen, ekstra barnatrygd, bostøtte og skattelklasse 2, kanskje OS og arbeidsledighetstrygd i tillegg så trenger man ikke jobbe.

[Gjest Gjest]

Vel, du har tydeligvis ikke innsikt nok til å skjønne at NOEN faktisk spekulerer i høye bidrag. Det er ikke så vanskelig skal jeg si deg; bare å lyve om samvær, la være å gi far samværsavtale, sørge for å ha minimal inntekt og kanskje være så heldig at barnas far har høy inntekt og kjøper de dyre tingene barna trenger...

Med et høyt bidrag i 5-sifferklassen, ekstra barnatrygd, bostøtte og skattelklasse 2, kanskje OS og arbeidsledighetstrygd i tillegg så trenger man ikke jobbe.

Så far tjener temmelig fett? Og problemet er egentlig at mor ikke jobber?

Rent praktisk er det en bagatell å sørge for at samvær og bidrag justeres mer "rettferdig", altså til fordel for far. SÆRLIG om han har hatt jevnt samvær hele tiden og bor i levelig avstand fra barnas daglige krets. Og har han såpass at han betaler femsifret, så har han nok å betale advokaten med også. Lovverket i sånt er spikret 110% og ungene er STORE i dette tilfellet. Hvilket tilsier at 1. de har en stemme som skal høres. 2. Enkel sak med innkalling til psyikiatrisk undersøkelse via retten/dommeravhør dersom man mistenker omsorgssvikt.

Det er bare det, at 90% av disse innleggene kommer fra stemor, og det er HUN som oftest har problemet. Bare det at HUN er den som tar det opp, sier at far er fornøyd med tingenes tilstand, for ellers ville HAN søkt hjelp selv via systemet. Det blir ikke gjort for i realiteten har de null å komme med. Da er det lettere å sitte på forum og sverte mor.

[Gjest alenemorifulljob]

[quote name='ladybug' date='25 oktober 2010 - 09:11' timestamp='1287990667' post='8514762'

Med et høyt bidrag i 5-sifferklassen, ekstra barnatrygd, bostøtte og skattelklasse 2, kanskje OS og arbeidsledighetstrygd i tillegg så trenger man ikke jobbe.

[Gjest BabyBlue]

Når moren ikke gidder å stå opp for å støtte sin PSYKISK SYKE datter på 13 år og etterlater den jobben til sin 8 år gamle sønn er det klart at hun ikke er egnet til å bli mor. Selv om hun er mor trenger hun ikke være en god mor, for det er søren meg en haug med kjerringer som ikke fortjener å få barn.

Det er åpenbart at TS bare vil barna vell, og jeg håper alt ordner seg for de

[aline]

Jeg bare greier ikke å ta folk seriøst når de kommer med at "mor skryter til felles venner over å ikke måtte jobbe fordi hun har så mye penger fra bidrag"

HERREGUD så hjernedødt å påstå. Den som sier sånt har så lite innsikt i det å sitte med trygd og bidrag at det er bare tragisk. Og enda mer tragisk at de nesten ønsker at barna skal leve i ytterste fattigdom slik at mor kan "få den straff hun fortjener" fordi hun er mor.

Jeg kjenner selv kvinner med barn som skryter av at de ikke trenger jobbe, fordi de klarer seg fint på det de får av staten... du kan jo godt velge å ikke ta MEG seriøst eller tenke at jeg ikke har peil på trygd og bidrag, men det er da vitterlig heller ikke jeg som går rundt og påstår at det går helt fint, dt er den som sitter med kun trygd og VELGER å ikke utdanne seg eller jobbe.

Jeg kjenner også kvinner som mer ufrivillig er uten jobb og har barn der de ikke er med far lenger, og som på arbeidsledighetstrygd og barnebidrag har like god inntekt som jeg har, som da jobber fullt og ligger midt på treet hva angår inntekt.

[aline]

*dobbelt*

Endret 25. oktober 2010 av aline

[Gjest Dhanu]

Når moren ikke gidder å stå opp for å støtte sin PSYKISK SYKE datter på 13 år og etterlater den jobben til sin 8 år gamle sønn er det klart at hun ikke er egnet til å bli mor. Selv om hun er mor trenger hun ikke være en god mor, for det er søren meg en haug med kjerringer som ikke fortjener å få barn.

Det er åpenbart at TS bare vil barna vell, og jeg håper alt ordner seg for de

Det uthevede er det mange som ikke tar til seg.

Ikke alle foreldre er gode foreldre! Av og til må man endog beskytte barn mot udugelige foreldre.

I tilfeller hvor mor er til skade for barna (som i dette tilfellet), så er det faktisk far sitt ansvar å beskytte barna mot mor!

[Gjest Okusan]

Hvor mange unger må man ha for å få bidrag i 5-sifferklassen?

Du trenger ikke så mange hvis du har høy inntekt og en eks som ønsker å gjøre livet surt for deg...

Men tror du har rett i de aller fleste tilfeller- det er ikke noe å misunne den alminnelige aleneforelder uten jobb.

[Gjest Stemor]

Hei bare stemor her, og tusen takk for seriøse svar.

For å oppklare en ting, mor jobber nå faktisk 60%, hun var nødt fordi hun ble tilbudt jobb fra nav og kunne ikke si nei. Men hun vil helst ikke jobbe og er mye syk, og de dagene hun har fri er de dagene barna er hos oss. Skjønner ikke det helt jeg da, for dersom jeg skulle vært så heldig at jeg kunne jobbet deltid, noe jeg ikke er, så ville jeg hatt dagene fri med barna mine. Vel det er min mening da.

Min flotte mann har vært en runde på familievern kontoret allerede, det er veldig vanskelig å nå igjennom der som han sa. Vi bor i en annen skolekrets, men 3 km unna... så da var det for langt unna til å ha barna mer, men når det kom til at mor kunne hjelpe til med henting og levering av barna hos oss så var vi for nærme. Han fikk en voksen dame som var rundt 60 år som ikke så fars side i det hele tatt. Og når mor sitter og lyver og fremstår som den perfekte mor er det vanskelig. Barna er som sagt veldig lojale, de sier en ting til oss og til venner, naboer etc, men en annen ting når de skjønner at det går utover mor. De har forstått såpass nå. På familievern kontoret spurte de følgende spørsmål: har dere det fint hos mor, JA, har dere det fint hos far, JA. Vel da fungerer det fint som det er og vi gjør ingen endringer.

I tillegg spurte mannen min om det var sånn at han betaler bidrag og at han i tillegg må ha ALT av utstyr. Det er så ille at når sønnen hans skal på fotball trening må vi ut og kjøpe treningstøy selv om det gjelder bare en gang eller to i løpet av sesongen.(vanligvis er trening på hennes dager, men det hender det blir flyttet) Ja familievern kontoret mener at så lenge vi har barna oppunder 40% må vi ha mesteparten av utstyr selv. Så hvorfor betaler vi bidrag til en som ikke vil jobbe fullt? Jeg skjønner at barna skal ha nogenlunde like kår når de er hos mor og far, men vet dere... vi har felles barn og de bruker vi ikke så mye penger på i mnd som vi betaler i bidrag til hans x, det har vi ikke råd til. Det er jo leit, vi har ikke penger til å ta de med på utenlandsreiser hvert år etc. Vel dette er egentlig ikke om penger, men jo det er jo leit at vi betaler så mye penger til henne hver mnd og i tillegg må vi kjøpe alt for de ser ikke ut, det er leit å se.

Så selv om svaret ble langt, ja vi har vært på familievern kontoret og følte at vi ikke kom noe vei med det. Ungene sier til oss at de gjerne vil være mer hos oss, og det at de skal bli hørt, tja jeg vet ikke helt jeg. Som sagt, de har det bra begge steder, vel da gjør vi ikke noe med dagens ordning. Ungene forteller jo selv at mamma sier at vi ikke får se så mye til vennene våre hvis vi flytter mer til deg pappa, men sannheten er jo faktisk at vi ser mer til vennene her for i motsetning til mor inviterer vi de hit. Hjemme er det aldri noen for det er det så rotete så de får ikke lov å invitere...

Vi vil som sagt helst ikke gå til advokat, men det spørs om det er noe utvei, vi får evnt kanskje prøve en gang til med familievern kontoret, da med en annen. Og NAV for å høre om rettigheter. Jeg hater i grunn å være sånn at jeg skal vite kravene våre, men jeg må innrømme at det provoserer meg at vi bidrar til hennes liv og ikke ungene med å betale så mye pr mnd.

I høst måtte vi kjøpe regntøy til ungene for det hadde de ikke og mor mente at de ikke trengte det, selv ikke på SFO. Så mente mannen min at vi kunne trekke det fra på bidraget... vet du hva hun sa da: Du kan jo jommen meg bidra du også!! Tja.. jeg teller til 10.. sakte:))

Da blir det vel familievern og advokat tenker jeg, det samarbeidet kan vel ikke bli stort værre, hun samarbeider jo bare med oss så lenge det går etter hennes pipe. Og ungene bryr hun seg faktisk ikke så mye om.. når ikke ungene husker når de spiste frokost sammen sist så er det ille!!! Det er mors plikt synes jeg, å få opp ungene og få de avgårde hver morgen!! Det gjør jeg med mine barn i alle fall. Puh, dette ble mye men det var godt å få litt seriøe tilbakemeldinger og da er vi ikke helt på landet mannen min og jeg;)

Takknemlig stemor.

[Gjest ladybug]

Dere skal ikke holde noe utstyr eller klær til barna; selv ikke med 60/40. Bidraget mor får skal dekke dette, og om dere skal bidra er det frivillig.

Utgifter utover dette som dere må dele på er evt tannregulering, briller, konfirmasjon o.l

Hadde dere hatt 50/50 så hadde det vært noe annet.

Her i huset har vi nettopp vært gjennom samme runden som dere, og la meg bare si at familievernkontoret stort sett er en vits. Er dere enige i utgangspunktet så er de sikkert flinke til å hjelpe dere med formaliseringer, men om dere er uenige så har de overhodet ingenting de skulle si eller særlig vettig å komme med. Men dere må ha meklingsattest som en under 6 mnd gammel. Den er inngangsbilletten til rettssystemet.

Meld dere først inn i foreningen 2 foreldre (f2f.no) og velg deretter en advokat på lista deres som gir rabatt på honoraret. Det kan dere komme til å trenge. Start deretter prosessen. Husk å samle alle mailer, sms etc etc som kan backe dere opp. Ikke vær redd for å be om det dere vil ha.

Skriv søknad til NAV der dere ber om at bidraget endres fra den og den dato fordi mor ikke bruker sine fulle inntektsevne. Be om at hennes inntekt heretter skal skjønnsfastsettes om hun velger å ikke være i full jobb.

Vær ærlige med barna, men skån de likevel fra konflikten. Vis dem med handlinger at dere er et trygt og godt hjem. Følg opp på aktiviteter, sosialt, skole, lege etc etc.

Lykke til. Hos oss gikk det veldig bra;)

[Gjest ladybug]

Bare for å poengtere; dere bør virkelig virkelig satse på en advokat som gir rabatter for dere kan regne med at mor får fri rettshjelp og derfor kan trenere og bruke tid og penger som dere ikke har. Her gikk det med ca 40 000 (som hadde blitt dobbelt så mye om vi ikke hadde fått rabatt).

[Sophie-Ann]

Dere kan jo bruke jusstudenter på dette. Det er gratis. og de er veldig flinke

[Gjest regine]

Hvis FAR mener at ungene ikke har det bra hos mor - ja da må HAN faktisk gjøre noe med situasjonen.

Det er selvsagt ingen drømmesituasjon - men jeg blir faktisk drittlei av stemødre som syter på forum som dette om hvor fæl mor er - UTEN at FAR faktisk er villig til å ta ansvar for å få en endring i situasjonen.

Ja - det blir kanskje bråk og ståk av det - men hva er egentlig viktigst her: BARNA eller å unngå bråk?

Jeg har dessverre måttet gå diverse runder ifht. samvær og rettsaker og sånt, og det er ikke slik at mor kan gjøre hva hun vil. Gøy er det ikke - men hvis man virkelig mener at man vil barnas beste - ja da er man voksen nok til å faktisk ta den kampen.

Om far - i dette tilfellet - IKKE er villig til det, ja da må stemor faktisk la saken ligge. Og verken hun eller far kan da fortsette klaginga på mor.

[AnonymBruker]

Hvis FAR mener at ungene ikke har det bra hos mor - ja da må HAN faktisk gjøre noe med situasjonen.

Det er selvsagt ingen drømmesituasjon - men jeg blir faktisk drittlei av stemødre som syter på forum som dette om hvor fæl mor er - UTEN at FAR faktisk er villig til å ta ansvar for å få en endring i situasjonen.

Ja - det blir kanskje bråk og ståk av det - men hva er egentlig viktigst her: BARNA eller å unngå bråk?

Jeg har dessverre måttet gå diverse runder ifht. samvær og rettsaker og sånt, og det er ikke slik at mor kan gjøre hva hun vil. Gøy er det ikke - men hvis man virkelig mener at man vil barnas beste - ja da er man voksen nok til å faktisk ta den kampen.

Om far - i dette tilfellet - IKKE er villig til det, ja da må stemor faktisk la saken ligge. Og verken hun eller far kan da fortsette klaginga på mor.

Hvor i all verden har du det fra at far ikke er engasjert i saken? Kan det tenkes at far er like rådløs som ts, og at far ikke er typen til å be om råd på KVINNEguiden? Hvordan kan det være feil at en stemor spør om råd fra andre som kanskje har vært oppi samme situasjon? Skal hun helst ikke bry seg om stebarna sine?

For å bruke dine ord: Jeg er drittlei av din evige heksejakt på stemødre. Damned if you do, damned if you don't.