Hva synes dere om...

[Gjest Xavi]

Vi er en fornøyd familie. To barn, hund, bil, hus, jobber vi er glade i.

Så kommer "bomba" : Mannen min ønsker seg nok et barn. Tanken har modnes hos meg, og jeg har ikke vært vond å be. Selv om jeg har gått noen runder med meg sjøl (og med mannen) ang jobb, økonomi, bil, plass i hjemmet osv osv.

Vi har uansett kommet fram til at: vi ønsker oss et tredje barn. Men etter dette er bestemt, og prøvingen skal settes i gang fra neste måned er det kommet en ting jeg grubler fælt mye på. Har ikke turt å si noe til mannen om mine tanker enda, sikkert fordi det er litt tabu tanker, og jeg vil gjerne høre hva andre mener om det jeg grubler på...

Saken er en 9 år gammel hund. Han har , stakkars, levd et litt leit hundeliv de siste årene. Vi går tur med ham, fordi vi må. Det er sjeldent vi har han med oss eller velger å gå en skogstur pga ham. Sånn har det dessverre blitt. Vi er glade i ham alle som en i familien, men jeg kjenner at jeg i det siste blir GAL av hundehår! De er overalt, og i det siste så prøver jeg å holde hunden konsentrert om et begrenset område av huset. Røytingen har vært så ekstrem de siste månedene at vi ikke har sett lignende. (Jeg tror kanskje han er syk, og vi skal ta ham til dyrlege for å undersøke hva det kan være...)

Men før jeg snakker meg bort; jeg er fristet til å si til min mann: Velg mellom ny baby eller hund. Jeg orker ikke helt tanken på en ny baby oppi dette hunde"helvete" av hår, lukt, pliktturer osv osv.

Gangen vår en en hundegang. Det stinker hund, det må feies der to ganger om dagen og jakkene våre må gjemmes bort i frykt for lukt. Å ha en barnevogn i gangen blir umulig. Den må evt i garagen. Alt av påkledning og styr må skje i stua.

Jeg skjønner at mange mener jeg må være helt grusom. Helt greit. Men er det også noen som skjønner meg? Jeg må jo ta dette opp med min mann, men det hadde vært interessant å høre hva andre tenker om problemstillingen. Jeg må uansett få fram hvilket problem jeg føler omkring hundeholdet vårt mindt oppi en evt ny baby.

[AnonymBruker]

Det med hund, hår, lukt og turer burde du/dere tenkt på FØR dere overhodet skaffet dere den stakkars hunden.

Så nei, eg skjønner deg ihvertfall ikkje. Det sier seg selv at når man skaffer seg ein hund så vil den røyte, det vil lukte litt hund, man må gå turer med den og gjerne kose med den, og at den kommer til å leve i mange år. Eg setter mine to bikkjer over planlegging av barn.

[Gjest Avocado]

Hunden var der først, og den er et levende individ. "Bruk og kast mentalitet" på dyr hører ikke hjemme noen steder!

[Piper]

Jeg forstår deg heller ikke, for du vil bruke hunden som et pressmiddel til å få din mann til å velge vekk hunden. Er virkelig hunden så lite viktig, at du vil bruke den som pressmiddel på denne måten? Og skal virkelig det nye barnet komme, og være årsaken til at hunden eventuelt må avlives?

Hadde jeg fått et slikt ultimatum hadde valget vært veldig enkelt, for det hadde ikke kommet et nytt barn før hunden var så dårlig at den ikke kunne leve lengre. Vi skaffet hund fordi vi ville ha hund, og da kvitter man ikke seg med den bare fordi man får litt ekstra arbeid med den.

[Sequax]

Blir bare trist av en tankegang som din...stakkars bikkje!

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg veldig godt,ts. Her er det tre unger og jeg hadde ikke utstått tanken på å ha en hund i huset. Heldigvis har jeg ikke hund, men katt. Å ha en katt er nok bare barnemat i forhold til det å ha en hund, men jeg syns det er mer enn nok. Vi er jo glade i pusen og det går fint, men for å være helt ærlig tror jeg at dersom han hadde gått meg på nervene hadde jeg kunnet tatt han med til dyrlegen og bedt om avliving. For min egen samvittighet og kattas skyld hadde jeg nok aller først prøvd på omplassering, men det er sikkert så ikke enkelt.

Nei, dette var jammen ikke enkelt.

[Trampe]

Hvorfor ikke omplassere hunden, så den kan få være hos en familie som virkelig ønsker den? Det er jo ikke ny-baby-tankene som er problemet her, det er jo at du innerst inne ikke vil ha hunden. Vil man ha hund og baby får man det til, til tross for problemene du skisserer. Vil man ikke ha hund svartmaler man det akkurat slik du gjør. Jeg tviler på at hunden har det supert hos dere, hvis dere går tur på grunn av at dere må og holder hunden kun i en del av huset på grunn av røyting...

[Lillaa]

Du skriver at dere går tur med hunden pga. plikt. Hunden trenger mer enn noen plikt-turer i uka. Jeg tror det beste for både familien din og hunden ville være å fått han/henne omplassert til noen andre, gitt at den er sunn og frisk. Det kan være vanskelig å få omplassert hunder i den alderen, men det finnes mennesker som ønsker en turkamerat som nødvendigvis ikke er unghund. Hvorvidt hunden er "gammel" eller ikke anhenger jo også av rase.

[Rosenrød]

Stakkars hund....

[Gjest Xavi]

Takk for innspill!

Det er ikke snakk om å avlive hunden. Bare så det er avklart.

Jo, klart vi visste om røyting, turgåing, ansvar og lukt da vi fikk oss hunden. At noen foreslår at vi burde ha tenkt på det før vi fikk hunden er litt...hm...rart.

Ser mange av dere synes synd på hunden vår. Bare for å beroligere dere, så er vi ikke stygge og slemme mot den. Det er vel jeg som kjenner at nå er det mer jobb enn glede. Jeg, ingen andre i familien har ytret et ord om dette.

Den får mer enn to til tre turer pr dag eller i perioder har avgrenset tilgang til huset. Den får kos, klapp og omsorg. Selv om ikke jeg er ivrigst der, så er vi tre andre i familien. Jeg hører om folk som har hunden i bur mens de er på jobb, og om hunder som ikke har tilgang til feks visse rom eller etager i huset. Så at vår hun har ganga som oppholdsted når vi er på jobb/nattestid, synes jeg virkelig er helt greit.

Men som noen sier: kanskje dette med baby og hun ikke helt hører sammen. Det er mulig det ligger noe der at jeg føler at det er mye plikt med hunden vår, og ikke så mye glede lenger. (For min del.)

[AnonymBruker]

Jeg støtter tanken din om å ta med hunden til dyrlegen for å undersøke om den er syk. Bare ikke bruk en sykdom som er enkel å behandle som et påskudd til å bli kvitt hunden.

Hvis det nå blir slik at dere avliver hunden og får et barn, hvordan tror du det barnet vil føle det når det får vite at "den søte hunden på bildet" måtte dø fordi barnet snart skulle komme til verden?

Det går fint an å ha hund og baby samtidig om dere bare VIL. Og dette er strengt tatt noe dere burde tenkt på da dere skaffet dere hund.

[Linnea Adriana]

Har du hørt med omplasserings steder da? At det er noen som vil ta imot hunden? Det er jo en gammel hun og den høres ikke helt pigg ut…

Det med at du tror den kanskje er syk høres ut som har vart en stund. Hvorfor har du ikke tatt med hunden til dyrlegen alt?

[Gjest Xavi]

Hunden er til årlig kontroll/vaksinasjon hos dyrlegen ja.

Han ble kreftoperert for ca 4 måneder siden. (For 2. gang)

Dyrlegen anbefalte forbytte og tilskudd av omega 3 før vi kommer tilbake. Han mente at det kunne hjelpe. *Krysser fingrene*

[AnonymBruker]

jeg hadde ei tante som avliet kattene sine og sa at det var pga allergien min. Huff det føltes så fælt og jeg sa at hun ikke skulle gjort det fordi jeg var nesten aldri på besøk og når jeg var gikk det helt greit med kattene. Så det spilte ingen rolle for meg osv. Hun sa utad til alle at hun måtte ta hensyn osv

Mange år senere snakket hun derimot om kattehår, at hun ikke likte kattene osv osv. Og så sa hun nei det var ikke fordi du var allergisk. Hun bare sa det slik fordi da hørttes hun så mye bedre ut.

Vel ejg hadde dårlig samvittighet og hun fikk det også ofte til å høres ut som om det var jeg som ønsket dette...!

Så andre slektninger var slik hvorfor fikk du tanten din til å avlive "kattenavn" "kattenavn" "kattenavn" og "kattenvn".

den ene katten var jo 15 år og frisk og fin og.

[Gjest Tipo]

Jeg synes det er mange her som forhastet konkluderer med det værste om TS, hun skrev jo ingenting om at hun skaffet hund uten å tenke over ansvaret eller at hun har tenkt til å få den avlivet for å få en ny unge.

Det må da gå an å vise litt forståelse for at folks tilværelse forandrer seg og når hun skriver at de har tenkt til å få en ny baby og har vurdert dette på alle mulige måter så er det bare naturlig at andre ting blir dratt ut i lyset mens man går og funderer på løsninger.

Jeg håper hunden blir frisk og rask igjen og at dere finner en snill person til å ta han over om dere blir nødt til å gi han fra dere. Men jeg håper du ikke gjør dette til et babyn eller hunden ultimatum for det er jo som du sier tre andre personer i familien som elsker hunden og som sikkert vil ta fullt ansvar for han.

Kan du ikke bare si at du er lei bikkja og om du skal ta deg av en baby så kan de andre ta seg av hunden mens du vier all din oppmerksomhet til barnet?

[Antlers]

Hunden var der først, og den er et levende individ. "Bruk og kast mentalitet" på dyr hører ikke hjemme noen steder!

Signerer denne.

Når dere har hatt hunden såpass lenge, og det ikke er snakk om alvorlige ting som gjør at dere ikke kan ta dere av den lenger, synes jeg det er direkte ondskapsfult å omplassere en så gammel hund. Forsøk heller å gjøre det dere kan for å forbedre livskvaliteten til hunden. Dere kan jo legge ut på langtur som en familie, slik at det ikke bare blir "Æsj, nå må jeg gå tur med hunden igjen...". Bærtur, sopptur, grille pinnebrød i skogen, skitur osv... Alt dette kan hunden være med på. Jeg synes ikke alltid det er like gøy å gå tur med hunden jeg heller, men det er jo litt hva du gjør det til selv. Greit at noen dager bare er plikt og rutine, men forsøk å gjøre noe nytt og spennende innimellom også. Få ungene til å lage "hinderløype" i hagen, og lær hunden noen nye triks. Gøy for både barn og hund

Jeg var nødt til å omplassere en hund for mange år siden (hadde virkelig ikke noe valg, uten at jeg orker å gå nærmere inn på grunnen), og det gjør fortsatt vondt å tenke på det. Selv om det er mye mas med hunden, må du huske på at du kan komme til å angre bittert på en omplassering, og slite med dårlig samvittighet hver dag (istedenfor litt pels her og der).

Når det gjelder røytingen er det fint at dere skal besøke dyrlegen, men jeg lurer på om dere børster hunden ofte nok? I røyteperiodene er det lurt å børste hver dag, slik at mesteparten av hårene havner i børsten, og enkelt kan hives i søpla. Jeg bruker en gummibørste som ligner litt på denne http://www.hundekompaniet.com/hund/pleie/pels-og-negler/gummiborste.html . Bruker den i sirkelbevegelser først for massasje og forbedring av blodsirkulasjon, og avslutter med noen tak fra hode til hale for å samle de løse hårene. Anbefales virkelig.

Endret 24. oktober 2010 av Antlers

[Tabris]

Men som noen sier: kanskje dette med baby og hun ikke helt hører sammen. Det er mulig det ligger noe der at jeg føler at det er mye plikt med hunden vår, og ikke så mye glede lenger. (For min del.)

Kan du ikke ta opp dette med resten av familien og be om at andre også trår til? Det er jo ikke slik at du skal trenge å gjøre alt som har med hunden å gjøre, din mann kan vel også ta sin del?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er en bruk-kast mentalitet feil når det gjelder dyr!

Men hvorfor går dere automatisk utifra at hunden får det værre hos en familie som har tid til den?

[Antlers]

Selvfølgelig er en bruk-kast mentalitet feil når det gjelder dyr!

Men hvorfor går dere automatisk utifra at hunden får det værre hos en familie som har tid til den?

Man vet hva man har, men ikke hva man får. Ut fra det TS sier vet vi at hunden har det bra der den er, og med bittelitt innsats kan den få det supert. Hunder kan sørge når de blir rykket opp med roten og plutselig ikke har noe trygt og kjent rundt seg lenger. Om den nye eieren er aldri så snill så kan hunden fortsatt ligge og ule etter sin gamle familie. Noen hunder forsøker også å rømme for å finne igjen familien sin. Alder og rase har mye å si her, og noen hunder bør faktisk heller avlives enn omplasseres, siden en omplassering kan oppleves som svært traumatisk. I tillegg til dette kan TS komme til å slite med samvittigheten om hun velger å omplassere, selv om det virket som en god idè der og da.