Samsoving med store barn

[Gjest alenemamman]

Hei!

Min datter er seks og begynte på skole i høst. Hun og jeg har alltid samsovet. Hun har sitt eget soverom, men vil sove i min seng. Og jeg synes det er hyggelig å ha henne der.

Men nå som hun har begynt på skolen synes jeg kanskje det er på tide å slutte med det, mest for at jeg ikke vil hun skal bli ertet av de andre barna. Og hun kan jo ikke sove mammas seng til hun blir tenåring, heller. Eller?

Innspill?

[AnonymBruker]

om du skal gjøre det, så ta det gradvis, ikke kast henne ut en kveld.

[AnonymBruker]

Hei!

Min datter er seks og begynte på skole i høst. Hun og jeg har alltid samsovet. Hun har sitt eget soverom, men vil sove i min seng. Og jeg synes det er hyggelig å ha henne der.

Men nå som hun har begynt på skolen synes jeg kanskje det er på tide å slutte med det, mest for at jeg ikke vil hun skal bli ertet av de andre barna. Og hun kan jo ikke sove mammas seng til hun blir tenåring, heller. Eller?

Innspill?

Jeg synes også det er på tide å slutte med det, men hvorfor skal de andre barna vite noe om dette?

[AnonymBruker]

Hva skjer når hun overnatter andre steder?

[Gjest wild bird]

Hva skjer når mamma får kjæreste, f.eks? Tenker hun vil føle seg skikkelig skviset, om hun da plutselig blir "kastet" ut av sengen.

Jeg mener alle sover best i sin egen seng, og at barn bør vennes til å sove der fra de er små. Selvfølgelig er det greit om de kommer krypende opp i senga i løpet av natta en gang i blant, men ikke å sove der hver natt.

Sannsynligvis vil hun slutte med dette av seg selv ganske snart, men kanskje dere burde ta en liten prat om det?

[Gjest Gjest]

Hva skjer når mamma får kjæreste, f.eks? Tenker hun vil føle seg skikkelig skviset, om hun da plutselig blir "kastet" ut av sengen.

Jeg mener alle sover best i sin egen seng, og at barn bør vennes til å sove der fra de er små. Selvfølgelig er det greit om de kommer krypende opp i senga i løpet av natta en gang i blant, men ikke å sove der hver natt.

Sannsynligvis vil hun slutte med dette av seg selv ganske snart, men kanskje dere burde ta en liten prat om det?

Hva om mamma IKKE får seg kjæreste? Om dette er bare mamma og jenta så er det jo helt greit! TS: Dere kan samsove så lenge dere vil og begge ønsker det slik. Jenta du har det trygt og godt, og hun vil tidsnok ønske å sove i egen seng. SÅ lenge begge sover godt, så er dette verdifullt, og spesielt for datteren din. Det er ingen barn som "trenger" egen seng, som wild bird eller andre feilaktig tror, det er bare det de trøster seg med når de kaster barna ut av sengen fordi de ikke ønsker å ha dem der.

[Gjest Gjest]

Hva skjer når hun overnatter andre steder?

Hei!

Da sover hun i egen seng. Men når vi er sammen, ønsker hun å sove sammen med meg. Jeg har virkelig ingen problemer med det, jeg synes det er veldig hyggelig. Og hun elsker å kroe seg inntil mamman når hun våkner på natta eller om morgenen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også det er på tide å slutte med det, men hvorfor skal de andre barna vite noe om dette?

Hvorfor mener du det er på tide? Jeg tenkte ift at barn jo snakker med hverandre, og at dette kanskje kan bli et tema som blir flaut for henne. Men jeg vet jo ikke hvor vanlig det er med seksåringer som sover i foreldrenes seng.

[Van Dyke]

Det kommer helt an på forholdet hun har til egen seng. Kan hun sove der uten problemer, men opplever at det å sove sammen med noen, altså deg, som mye hyggeligere? I så fall kan hun sove sammen med deg av og på så lenge hun måtte ønske, og så lenge det er ok for alle parter. Erting er noe jeg ikke bekymrer meg for i den grad at jeg slutter å gjøre noe jeg/vi liker, fordi andre kanskje har et annet syn på det.

[Gjest Gjest]

Vi har ikke bedrevet samsoving som et mønster, men du verden så koselig det er når vår 15-åring kommer krypende i senga til meg om kvelden. Vi får snakket fortrolig, og hun forteller meg ting hun ellers neppe ville betrodd til meg ellers. Nå for tiden går det på ungdomstid, forhold til gutter eller venninner, hennes første prøving med alkohol, "trøbbel", konflikter, skolearbeid osv. Når mannen min er bortreist ifm jobb, hender det at hun kommer krypende. Tror ærlig talt ikke hun forteller det til sine venninner at det hender hun sover i mammas seng. Og jeg tror heller ikke at noen av oss tar skade av det... Vi har et mere åpent forhold enn jeg og hennes eldre bror, og det tror jeg skyldes muligheten for nær samtale som vi har i senga av og til.

[Piper]

Hva om mamma IKKE får seg kjæreste? Om dette er bare mamma og jenta så er det jo helt greit! TS: Dere kan samsove så lenge dere vil og begge ønsker det slik. Jenta du har det trygt og godt, og hun vil tidsnok ønske å sove i egen seng. SÅ lenge begge sover godt, så er dette verdifullt, og spesielt for datteren din. Det er ingen barn som "trenger" egen seng, som wild bird eller andre feilaktig tror, det er bare det de trøster seg med når de kaster barna ut av sengen fordi de ikke ønsker å ha dem der.

Kaster man barna ut av sengen, fordi man vil ha litt voksentid? Er det virkelig enten eller? Og er det slik at du velger å samsove med barna, mens ektefelle blir forvist til en annen seng? Og om det ikke er slik, hvorfor er det greit at barna sover i sin egen seng om deter både mamma og pappa i huset, men det er greit om det bare er mamma eller pappa i huset?

Og barn har behov for å vite hva som er deres seng, for de voksne har av og til behov for voksentid, enten man har mann/samboer/kjæreste eller lignende. Og jeg tror nok en del barn kunen blitt mobbet, om de er så store at de går på skole, har med venner hjem, der vennene spør hvor sengen er, og barnet svarer at barnet sover med mamma eller pappa. Bare der er det behov for at barnet har sin egen seng, for å slippe slike spørsmål.

Og de fleste velger å sove i sin egen seng etter en stund, selv om de har vært vant til å samsove med en av foreldrene elelr begge. Og da har de også behov for sin seng, som er deres

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er noen grunn til å slutte å sove sammen, så lenge dere begge vil. Jeg tror ikke det vil være noe problem i forhold til skole, venner osv. Det er mange barn som sover sammen med foreldrene mer eller mindre ofte, og enda flere som har lyst.

[Christina_]

Min søster er femten, og samsover fortsatt med mamma (mamma og pappa er gifte)! Spørsmålet du må stille deg er om du vil risikere å ha en på femten i samme seng som deg, eller kanskje en på atten?!

[AnonymBruker]

Da jeg skulle begynne på skolen så fant foreldrene mine ut at jeg var for stor til å sove i deres seng. Annen hver fredag (byttet på med broren min), så fikk jeg sove i sengen deres og de bærte meg i egen seng da de la seg.

I helgene brukte brødrene mine og jeg å komme i sengene til foreldrene mine om morgene. Av og til så vi litt på tv. De hadde en pitteliten svart - hvit tv stånde ved senga.

Men så ble jeg for gammel og fikk ikke lov lenger. De forklarte ikke noe særlig hvorfor, jeg fikk bare ikke lov. Dvs. jeg fikk lov til å ligge fotendene, mens brødrene mine fikk være hos de.

Forferdelig sårende, kommer aldri til å glemme nedvergelsen.

Poenget mitt er at så lenge dere trives, så fortsett med det! Hvis du vil at hun skal sove i egen seng så prat nøye med henne om det og ta det gradvis.

Ikke gjør som mine foreldre.

[Gjest Gjest]

Kaster man barna ut av sengen, fordi man vil ha litt voksentid? Er det virkelig enten eller? Og er det slik at du velger å samsove med barna, mens ektefelle blir forvist til en annen seng? Og om det ikke er slik, hvorfor er det greit at barna sover i sin egen seng om deter både mamma og pappa i huset, men det er greit om det bare er mamma eller pappa i huset?

Og barn har behov for å vite hva som er deres seng, for de voksne har av og til behov for voksentid, enten man har mann/samboer/kjæreste eller lignende. Og jeg tror nok en del barn kunen blitt mobbet, om de er så store at de går på skole, har med venner hjem, der vennene spør hvor sengen er, og barnet svarer at barnet sover med mamma eller pappa. Bare der er det behov for at barnet har sin egen seng, for å slippe slike spørsmål.

Og de fleste velger å sove i sin egen seng etter en stund, selv om de har vært vant til å samsove med en av foreldrene elelr begge. Og da har de også behov for sin seng, som er deres

Det må være trist å leve i en verden som er så sorthvit som din, piper. Ser du ikke at det finnes nyanser? Ser du ikke at det finnes aleneforeldre som aldri tar med menn hjem i sengen sin? Ser du ikke at det finnes barn som vet hvor sengen sin er, men som likevel foretrekker å sove sammen med mamman sin fordi de begge trives med det? Du sitter der og definerer barns behov som om du var en ekspert på området. Du må gjerne snakke for din egen del, men presiser da at "jeg mener, jeg synes", ikke slå fast hva som er alle barns behov, for det vet du fint lite om :-) Jeg tror mange foreldre har dårlig samvittighet for at de har sparket barna ut av voksensengen i den korte perioden i deres liv hvor de faktisk kan ha behov for og stor glede av, å få sove sammen med i dette tilfellet mamman sin

[Gjest Gjest]

Og de fleste velger å sove i sin egen seng etter en stund, selv om de har vært vant til å samsove med en av foreldrene elelr begge. Og da har de også behov for sin seng, som er deres

Ja, men da kan de få sin egen seng på det tispunktet. Dessuten har barnet til ts egen seng allerede. Du skaper problemer som ikke er der. Lurer på om du jobber med mennesker, så forutinntatt, lite løsningsorientert og fastlåst som du framstår? Håper ikke det...

[Gjest mamma]

Jeg sov sammen med min datter til hun "kastet" meg ut av sengen sin. Hun har stor seng, jeg har liten. Hun var litt over 10 år (nå i høst) da hun mente hun var for stor til å sove sammen med mamma hver natt. Har alltid sovet sammen, alltid bare vært meg og henne. Det hender at vi sover sammen innimellom ennå, men da bare i helgene hvis vi legger oss samtidig. Syns ikke du skal tenke noe særlig mer over det. De er små så kort stund, vi må nyte den tiden sammen med barna våre så godt vi kan. Og det er jo ett privilegie vi har både som eneforsørgere, og barn av eneforsørgere, nettopp at vi kan sove sammen.

[Gjest Dhanu]

Jeg samsov med datteren min til hun var åtte, var ikke noe problem da vi bodde alene sammen. Nå er hun snart tenåring, men når mannen er borte sover begge barna sammen med meg. Kjempekoselig!

Jeg samsov med mamma hver gang pappa var bortreist til langt oppi tenårene. Da leste jeg bok mens hun løste kryssord, og vi pludret om løst og fast.

Faktisk har jeg samsovet med min mor og min datter samtidig et par ganger også, når vi har vært der på besøk og pappa/bestefar har vært borte.

Selv om hovedregelen er at alle sover i egen seng nå, så syns jeg fortsatt samsoving er veldig koselig og ser absolutt ikke noe galt i det!