sliten og lei!

[Gjest sliten]

jeg er ei jente på 24 år, jeg har jobb, bil , leilighet, samboer og dyr. det er bare at jeg har så ufattelig mye å bære på om dagen.

jeg har en samboer jeg er veldig glad i og vi tenker på å prøve å få barn snart, det er bare det at jeg jeg vil ha en annen jobb enn den jeg har, med tanke på mammapermisjon og lønn vidre, det forstår han, men pga min manglende utdanning, er ikke det så lett.

men grunnen til at jeg skriver er forde at jeg er så ufattelig sliten om dagen, eier ikke energi, og går med konstant hodepine og stive muskler. min samboer er kjempe flink til å massese meg men det hjelper ikke.

har såppas mye tanker i hode at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal samle meg i hverdagen. det går i ny jobb sånn at vi kan få bedre lønn, stifte familie også kjøpe hus og bil. i tillegg har jeg to-3 konfliktsaker pågående på jobben, som går under lover om lønn, arbeidsmiljø, og om hva de lover men ikke holder. orker snart ikke mer, er så mye annet også privat på min side av familien og på svigers siden.

hva skal jeg gjøre?? sykemelde meg og gå til psykolog??

dette går jo ut over forholdet vårt, siden han ikke liker latsabber og jeg verken eier arbeidslyst eller sexlyst.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Du er hvertfall på god vei når du innser at du har et problem. Jeg venter selv på time hos psykolog og har begynnt å ta fatt i problemene mine. Det virker som du har møtt litt veggen og livsgnisten. Kan det være noe som har skjedd i livet ditt som gjør at du har det sånn nå? Ting kan dukke opp plutselig og helt fra barndomen kan gjøre at du nå føler deg som du gjør. Det er min erfaring og det er ikke alltid man skjønner grunnen selv.

Vi stresser alt for mye. Tenker for mye på hva vi skal gjøre og hva vi burde gjøre. Vi vil så gjerne være en erfekt kjæreste, husmor osv. Men slapp av litt, nyt de små tingene i livet som betyr så mye. LIvet skal ikke være et jag over det perfekte. Det er kun oss selv som kan gjøre oss lykkelig. Jeg jobber med å snu tankegangen min hver dag. Innimellom har jeg fortsatt mindre bra dager, men da tar jeg det bare litt rolig. Jeg er nå sykemeldt og er godt i gang med å samle krefter og mot til å fortsette det travle livet.

Ikke vær redd for å snakk med fastlegen din. Jeg tok en depresjonstest og fikk henvsing til nav slik at jeg skulle komme til fortere. Det er ikke et nederlag å gå til psykolog. Jeg vil og skal bli en bedre utgave av meg selv med egen hjelp og en 3 person og er stolt over meg selv at jeg tar tak i meg selv

Ta var på deg selv, burk de du har rundt deg til å fortelle de hvordan du har det om dagen. Snakk med kjæresten din og si at du trenger litt ekstra omsorg og støtte nå. Du klarer dette, men må ta i et tak nå.

stor klem og gode tanker til deg.

[AnonymBruker]

Sykmelding vil neppe hjelpe, da dette hovedsaklig høres ut som plager pga. stress og bekymringer. De forsvinner ikke mens du sitter hjemme og gruer deg til sykmeldingen går ut.

Tror samboeren din at du er lat? Har du snakket med ham om problemene dine? Fortell ham at du ønsker å gjøre noe med situasjonen, og at du trenger hans innspill til å finne løsninger. Snakk sammen. Menn liker å bli involvert og å kunne bidra til problemløsing, heller enn å lytte til formålsløs klaging.

Lag en liste over dine ønsker og drømmer. Tenk gjennom hva du må gjøre for å nå dem. Om du må utsette huskjøp og barn noen år til, så må du det. Du må starte på riktig sted. Hva med å investere et år eller to i utdanning, slik at du kan få deg en bedre jobb?

[Gjest sliten]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Du er hvertfall på god vei når du innser at du har et problem. Jeg venter selv på time hos psykolog og har begynnt å ta fatt i problemene mine. Det virker som du har møtt litt veggen og livsgnisten. Kan det være noe som har skjedd i livet ditt som gjør at du har det sånn nå? Ting kan dukke opp plutselig og helt fra barndomen kan gjøre at du nå føler deg som du gjør. Det er min erfaring og det er ikke alltid man skjønner grunnen selv.

Vi stresser alt for mye. Tenker for mye på hva vi skal gjøre og hva vi burde gjøre. Vi vil så gjerne være en erfekt kjæreste, husmor osv. Men slapp av litt, nyt de små tingene i livet som betyr så mye. LIvet skal ikke være et jag over det perfekte. Det er kun oss selv som kan gjøre oss lykkelig. Jeg jobber med å snu tankegangen min hver dag. Innimellom har jeg fortsatt mindre bra dager, men da tar jeg det bare litt rolig. Jeg er nå sykemeldt og er godt i gang med å samle krefter og mot til å fortsette det travle livet.

Ikke vær redd for å snakk med fastlegen din. Jeg tok en depresjonstest og fikk henvsing til nav slik at jeg skulle komme til fortere. Det er ikke et nederlag å gå til psykolog. Jeg vil og skal bli en bedre utgave av meg selv med egen hjelp og en 3 person og er stolt over meg selv at jeg tar tak i meg selv

Ta var på deg selv, burk de du har rundt deg til å fortelle de hvordan du har det om dagen. Snakk med kjæresten din og si at du trenger litt ekstra omsorg og støtte nå. Du klarer dette, men må ta i et tak nå.

stor klem og gode tanker til deg.

takker for det, ja skal også ta dette opp med fastlegen min, har time der til fredagen, får vel høre hva hu har og si også først.

[Gjest sliten]

Sykmelding vil neppe hjelpe, da dette hovedsaklig høres ut som plager pga. stress og bekymringer. De forsvinner ikke mens du sitter hjemme og gruer deg til sykmeldingen går ut.

Tror samboeren din at du er lat? Har du snakket med ham om problemene dine? Fortell ham at du ønsker å gjøre noe med situasjonen, og at du trenger hans innspill til å finne løsninger. Snakk sammen. Menn liker å bli involvert og å kunne bidra til problemløsing, heller enn å lytte til formålsløs klaging.

Lag en liste over dine ønsker og drømmer. Tenk gjennom hva du må gjøre for å nå dem. Om du må utsette huskjøp og barn noen år til, så må du det. Du må starte på riktig sted. Hva med å investere et år eller to i utdanning, slik at du kan få deg en bedre jobb?

kommer nok ikke til å grue meg til sykemeldingen går ut, er bare for å få samlet tanker og få litt gnist til å søke jobb igjenn.

samboeren min vet alt, han er den som står over meg og sier søk mer søk på alt du kan, har mulighet til. det er ikke altid han forstår at jeg er sliten selv om jeg sier det. men han vet å ta vare på meg når det blir litt formye.

listen har jeg det er bare det at den henger så høyt og jeg finner ikke stigen.