Når gutten du er interessert i/ holder på med forteller deg...

[Gjest j]

.. at han har tatt et liv og "angrer" på det... hvordan ville du reagert?

For noen dager siden så fortalte en gutt som jeg har holdt på med ganske lenge dette.. og det var litt rar øyeblikk, mens samtidig intimt iogmed at han sa at jeg er den første han fortalte det til og at man kunne se at han faktisk følte seg åpen(?).. tårene rant, hendene hans begynte å skjelve.. det var første gang jeg så en gutt veldig følelsesladd..

Men er det noe galt i meg hvis jeg fortsetter forholdet?

Altså.. gutten har alle de personlig egenskapene jeg leter etter hos en partner.. og måten han tok et liv var ikke helt "direkte" hvis dere skjønner.. det var ikke sånn at han tok og skøyt noen eller knivstukket en til døde... det var et litt mer indirekte handling.. litt vanskelig å forklare...

Og hendelsen skjedde for 7 år siden.. han har vært skikkelig asosial, og har liksom stengt all følelser fra alle.. isolert seg fra alle.. han har bært denne skyldfølelsen alle disse år.. og for første gang åpner han seg til en.. ville det ha vært naiv av meg å fortsette forholdet?

Håper på ærlige svar...

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke dette er det rette stedet å ta opp noe så alvorlig. Dessuten kan du risikere at han blir avslørt. Du er ikke så anonym som du tror på nettet. En del av det du skriver kan lett bli gjenkjent av folk som kjenner deg/dere. Mitt råd er at du ikke skriver eller snakker om dette til noen, unntatt noen som har taushetsplikt.

[Gjest Thefainter]

Jeg reagerte litt på at du sier at han "angrer". Angrer han eller "Angrer"han? Hva hadde du gjort hvis hvis dere var sammen og han hadde gjort det han gjorde nå?

Jeg tror jeg ville kanskje tatt forholdet litt roligere, men jeg har ikke vært i en sånn setting så jeg kan ikek si noe sikkert

[Krill]

Og hendelsen skjedde for 7 år siden.. han har vært skikkelig asosial, og har liksom stengt all følelser fra alle.. isolert seg fra alle.. han har bært denne skyldfølelsen alle disse år.. og for første gang åpner han seg til en.. ville det ha vært naiv av meg å fortsette forholdet?

Håper på ærlige svar...

Hmm... Vanskelig..

Fortid er fortid, men jeg reagerer mer på at han har vært asosial og har isolert seg fra alle.

En slik hendelse tenker jeg bør bearbeides og snakkes om 1000 ganger dersom man skal komme seg videre..

[Gjest Gjest]

Vi kan ikke hjelpe deg, eller råde deg til noe, uten at vi vet mer om det som skjedde. Forteller du oss mere, bryter du tilliten til han som har betrodd deg dette.

Det er mange som leser her, så vær forsiktig med å gi informasjon.

Jeg råder deg til å snakke med en du stoler på, og ikke utlevere disse opplysningene på nettet.

[Aurora M.]

Uansett hva grunnen måtte være, er det å gå og bære på skyldfølelse over så mange år noe av det vondeste som finnes. Jeg synes du på det sterkeste skal oppfordre han til å oppsøke en profesjonell for å snakke ut om det, og om mulig kunne legge det bak seg.

Om du velger å fortsette vennskapet med han, beror jo selvsagt noe på hva årsaken var. Snakker vi f.eks om vold med døden til følge, bør du jo tenke deg om minst to ganger, og iallefall se det an til han får jobbet seg igjennom det som skjedde. Det er tunge ting vi her snakker om, så jeg synes absolutt du skal overlate det til profesjonelle, og iallfall ikke begynne å leke hobbypsykolog selv. Å begynne og bearbeide noe som har vært lagt lokk over så lenge, kan føre til mange sterke og uventede reaksjoner.

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som fyren ikke har lært en dritt.

Det høres for meg ut som at alt handler om han. Han har ikke skjønt hva han har gjort.

Han har ikke skjønt at det han har gjort gikk utover noen andre, han sitter i villfarelsen av at dette handlet om han. For en tosk.

Han angrer ikke, han vil at du skal gi han sympati og kjærlighet, at du skal synes han er komplisert og mystisk, at du skal tilbe han og synes synd på han - vie ditt liv til å redde han.

Han spiller offerrollen og du biter på kroken.

Men i virkeligheten er han et kriminelt avskum, rett og slett. Og du er lettlurt og naiv!

Kriminelle avskum er ofte preget av psykopatiske trekk.

Disse trekkene kan også fremstå som positive:

-sjarmerende

-overbevisende

-flink til å snakke for seg (...og å manipulere.....)

Men disse trekkene er ikke positive, selv om det virker slik.. de er kun egenskaper psykopaten har tilegnet seg slik at han kan få det han vil utav andre mennesker. HALLO! VÅKN OPP!

[AnonymBruker]

Du må jo nesten fortelle hva det gjelder da.

Stor forskjell på å ha kjørt i fylla og begått uaktsomt drap, og å ha satt en overdose på en 13-åring som døde av den og dermed ha begått uaktsomt drap.

Uansett synes jeg det i begge tilfeller er snakk om ting som ikke bare kan tilgis.

Folk får jo nesten ikke straff i Norge, det er jo helt latterlig.

Jeg lurer på hva du mener med at det er noe indirekte.

Om fyren tente fyr på huset til naboen og naboen brant inne, så er jo ikke det noe bedre enn å ha skutt på direkten..

[Linnea Adriana]

For meg hadde det vesentlige her vært situasjonen og hvorfor han drepte denne personen. Var det selvforsvar? Var det sinne? Var det sjalusi?

Hvorfor, det er det jeg synes er vesentlig.

Ærlig ja: Ellers så liker jeg ikke innlegget ditt ts høres ut som du prøver og få det hele til å høres romantisk ut ”han tok et liv og den første han fortalte det til var meg”. (Tydelig det er noen som er forelsket her ja..)

Burde han ikke sagt det til politiet?

I så fall synes jeg du burde foreslå at dere drar på politet i lag.

Om han ikke vil kan du si at dere drar på poliet i lag eller så er det slutt.

Det er mitt råd.

For det handler om å ta ansvar for sine handlinger.

Tør han ikke å si det til politet er det kanskje noe løgn, kanskje lyger han til deg, politiet (og/)eller seg selv?

[Gjest wild bird]

Enig med skribenten over meg, du romantiserer dette fordi du er den første han forteller dette til. Føler deg beæret over at han viser deg tillit og åpenhet. Og jeg er enig i at han har fått dette til å dreie seg om han, ikke om offeret og dets familie.

For mange år tilbake gikk jeg i samme fella. Han jeg datet, betrodde meg at han var dømt for vold, men det var selvfølgelig uforskyldt. Ung og dum som jeg var, svelget jeg hele historien, og syns det var rørende at han betrodde meg det. Jeg burde løpt så fort jeg kunne i motsatt retning.

Jada, alle skal ha en second chance, bare vær på vakt og ha øynene åpne.

[Gjest Gjest]

For meg høres det ut som fyren ikke har lært en dritt.

Det høres for meg ut som at alt handler om han. Han har ikke skjønt hva han har gjort.

Han har ikke skjønt at det han har gjort gikk utover noen andre, han sitter i villfarelsen av at dette handlet om han. For en tosk.

Han angrer ikke, han vil at du skal gi han sympati og kjærlighet, at du skal synes han er komplisert og mystisk, at du skal tilbe han og synes synd på han - vie ditt liv til å redde han.

Han spiller offerrollen og du biter på kroken.

Jeg tenker som dette jeg og.. Jeg vil ikke karakterisere folk som "avskum" dog. Men minne om at det sitter svært ofte en personlighetsforstyrrelse i en som kan ta et annet liv. Og den blir IKKE borte igjen. Tenkt deg om!