tenker ofte på skilsmisse...

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen min i 7 år, gift i 5 år. Har et felles barn på 4 år.

Vurderer oftere og oftere å gå fra han...

Jeg er veldig usikker om de gode sidene veier opp for de negative. Prøver å lage en + o - side.

+ pluss

trygg

har stor tillitt til meg

sosial

grei mot mine foreldre og venner

har integritet

rettferdig

leken når han vil

kjærlig mot ungen når han vil

hjelpsom

er til å stole på

smart

flink til mye (handy man)

ungen vår er veldig glad i ham

jeg er glad i ham som person

- minus

går på trygd (er hjemme hele dagen)

har humørsvingninger

har ingen ambisjoner

er ofte deprimert

synes synd på seg selv og tar offerrollen

nøyer seg med lite penger og et liv uten aktiviteter

er ikke familiekjær

familien er stort sett en byrde

vil helst vanke med broren sin

er med broren sin hver helg

vi finner aldri på noe sammen, kun på min initiativ

har ikke felles venner

har ikke felles interesser

har sjelden middelmådig sexliv

jeg føler meg ikke tiltrukket av ham

har ikke hatt lyst på ham på mange år

tar hensyn til meg stort sett når jeg setter foten ned og krever det

vi har veldig lite å snakke om

lite forståelsesfull for mine behov, ser ikke når jeg anstrenger meg for å dekke hans behov

vi kjeder oss når vi er alene sammen

jeg klarer ikke å se oss gamle sammen

Åh, vær så snill og hjelp meg med å tenke over situasjonen min. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Det er kun du som kan ta et valg og vite hva som er rett. Men jeg kan prøve å si litt om min erfaring.

Det er lett for å kun se det negative når forholdet er dårlig. Kanskje du ikke gir han det han trenger? Jeg har erfart at jeg er ikke den personen jeg er når jeg ikke har det bra og klarer heller ikke å gi av meg selv. Vi er alt for egoistiske og ser ofte hva den andre gjør feil. Kanskje det er grunn for at han ikke ønsker være hjemme i helgene, men heller hos sin bror?

Jeg bare tenker høyt her nå. Har opplved samlivsbrudd med barn inni bilde og det gikk så langt at vi begge ble kyniske og kalde mot hverandre. Vi skulle tatt tak i ting lenge før, men man må være to for å ville. Jeg ønsket at vi skulle få hjelp av en 3 person, men det ville ikke han. Det er mye jeg kunnet skrevet, men skal spare deg det.

Ellers har jeg opplevd å miste min nåværendes kjæreste. Gikk i samme fella igjen og jeg våknet først når jeg trodde at jeg hadde mistet han. Kommunikasjon er stikkordet. Snakk med han og forklar hva du tenker og føler. Det er aldri for seint å snu den onde sirkelen. Legg planer, arbeidslister sammen. Man må gi og ta og møtes på halveien når man ikke er enig. Må unne hverandre det beste og styre bedriften sammen, slik det er med en familie.

Klart sexen blir kjedelig med tiden om man ikke har noe bra sammen. Men føler at man kun dele hus og regninger sammen.

Skal man holde gløden er det viktigt å huske på de små tingene i hverdagen. Mimre litt, tenke på hva dere har opplevd sammen, ta dere tid til å kose dere bare dere to.

Jeg er helt sikker på at dersom du velger å gi opp nå, kommer du til å angre for at dere ikke prøvde alt. Dersom det ikke funker etter du har prøvd alt. Vil du få det bedre med deg selv. Jeg sliter enda med dårlig samvittighet og tenker visst, hva om osv. Men har nå funnet roen og det er han nye kjæresten min jeg vil dele resten av livet sammen med.

Men det har vært en lang prosess og det er vondt for ungene. Man gir ikke opp fordi man begynner å kjeder seg. Man må priotere hverandre, når man slutter med det så dør kjærlighetn ut litt etter litt.

Jeg har virkelig lært nå og kommer til å gjøre alt for å være den rette for min kjære og håper å tror han vil det samme.

Tenk over:

Ser du for deg et liv uten din mann?

Ser du for deg at han får seg en ny dame?

Føler du at du har prøvd alt?

Ser du for deg et liv å ikke ha barnet ditt hos deg hele tiden?

Jeg vet at det er vanskelig og vondt og uansett hva du velger så ordner det seg alltid og du vil rinne roen med deg selv og bli lykkelig. Vi skaper vår egen lykke og er ikke avhengig av andre for å være lykkelig, men det er lett for å ikke se eller hverken tenke klart når man står oppi det og ser ingen utvei.

Jeg har lært så mye av meg selv etter den prossesen jeg har vært gjennom og ser hvor skjær kjærligheten er. Man må våte sine lepper for å bli kysset osv er så rett. Det nytter ikke å sitte i ro og bare tenke. Det må handling til.

Uansett så må du snakke med han. Kanskje dere trenger en pause fra hverandre til å tenke og få hjelp uansett hva dere velger. Det vil hjelpe dere videre på veien uansett hva som skjer og dere skal samarbeide i mangen år fremover. Det er rart hvordan folk forandrer seg når det er slutt og man kjenner ikke igjen den andre personen før man har opplevd et brudd. Det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv, selv om var det beste løsningen for oss da. Men jeg er fortsatt bitter på min eks mann innerst inne, at han aldri ville kjempe for familien og valgte den enkle løsningen. Selv om det var jeg som tok den siste samtalen.

Dette ble mye og rotete, men håper det var litt hjelp i det.

Ønsker dere lykke til uansett hva som skjer. Husk ta vare på deg selv og du er sterkere en du tror.

Klem

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt at man kan finne ut av om man skal skille seg eller ikke gjennom å lage en +/- liste over mannens egenskaper. Det blir litt businesaktig for meg. Handler det ikke aller mest om følelser og trivsel i hverdagen? Det hjelper jo ikke hvis pluss-siden er lengst hvis du mistrives i det daglige. Og det hjelper jo ikke på hvis du over lang tid har mistet respekt og følelser for ham. Ei heller vil jeg tro det er enkelt å gå hvis minussiden er lengst hvis du elsker ham og får hjerteklapp og tenker sex hver gang du ser ham.

Jeg tror at når man over lang tid seriøst tenker på brudd, da er det det man egentlig vil, men at man kanskje hindres av redsel for økonomi, frykt for å bli gammel alene, redd for hva familie skal si, engstelse for barna, osv. Du kan jo ta initiativ til et felles løft, og hvis du fortsatt tenker på skilsmisse om et år, da vet du i allefall at du har prøvd.