Nesten alltid innkalt til intervju,

[Kontormus]

Jeg er en godt voksen dame, men blir ofte tatt for å være langt yngre enn hva jeg egentlig er. Har kanskje noe med at jeg tar vare på meg selv, og er like glad i fahion og å pynte meg som jeg alltid har vært.

Har de siste 2 årene søkt en rekke jobber. Ved et par anledninger har jeg nesten blitt "ansatt" ved første intervju ved at de har tatt meg med på runden for å hilse på de øvrige ansatte. Så det virker ikke som om de er usikkre på kompetansen min.

For ikke lenge siden ble jeg nok en gang kalt inn til intervju for en stilling jeg hadde søkt. Første besøk var veldig hyggelig og uformelt. Han som intervjuet meg mumlet noe mens han blafret med papirene, og det han sa var: "jeg har jævlig sans for deg, altså."

Uken etter skulle jeg ha en tilsvarende samtale med hans partner. Dette var også et hyggelig og nokså uformelt intervu.

Men i dag fikk jeg mail om at ansettelsesprosessen var ferdig, og at de beklagelig ikke kunne tilby meg jobb.

Jeg har for lengst sluttet med å legge strategier, og har bestemt meg for å bare være den jeg er.

Og så kommer det jeg ikke forstår, og som gjør meg sprø: Er det mine referenter som forteller dem noe som ikke er fordelsaktig for meg, eller er det noe annet jeg gjør galt.

Jeg lurer derfor om det går an og spørre om grunnen til at de valgte en annen, og da mener jeg selvfølgelig ikke om de har funnet noen bedre kvalifisert. Men om jeg har gitt så dårlig inntrykk eller om noen har sagt noe ufordelaktig om meg til de som gir meg avslag?

Syns dette skjer så altfor ofte, og skulle gitt mye for å vite hva jeg bør gjøre anderledes. Det er deprimerende og komme bare NESTEN i mål nesten hver gang.

Hva tror dere? Noen erfaringer?

[AnonymBruker]

Det er absolutt lov å ta en telefon og spørre om hvorfor du ikke nådde opp.

Da slipper du å spekulere.

[agenda]

Det er lov å spørre hvorfor. (Men man får ikke alltid ærlig svar.)

Ellers kan jeg nevne at når jeg ansetter er det mange som føler de har hatt gode intervjuer og får høye forhåpninger. Men det er alltid mange mange søkere, og mange mange flinke kandidater. Ofte kan det koke ned til kjemi, holdning eller andre småting. Når flere har like god kompetanse, kan den endelige avgjørelsen tas delvis på magefølelsen.

Endret 21. oktober 2010 av agenda

[Kontormus]

Er det virkelig lov?! Ja, da skal jeg jammen gjøre det,(selv om jeg gruer). Men det hadde som sagt vært veldig greit og hvite hvor det butter hen!

[Gjest Dhanu]

Du kan gjerne ringe og spørre dem, det er helt sikkert ikke noe problem. En jeg kjenner spør av og til om han hadde noen sjanse på jobben, og da får han som regel svar på det. Som regel er svaret at de hadde en søker med en kompetanse som var mer spesifikt rettet inn mot jobben, og derfor kunne gå "rett inn i jobben" mer eller mindre uten opplæring.

Dersom du er usikker på hva referansene dine sier om deg, burde du revurdere dem. To av referansene mine pleier å kontakte meg når de har fått henvendelser, og sier til og med hva de har sagt. Hvis du er usikker på hva din nærmeste sjef vil si om deg, kan du jo vurdere å spørre sjefer på nivået over, eller andre du har jobbet opp mot. Min erfaring er at det er positivt med referanser med "pondus" som kan si noe positivt om deg, da er det mindre vikig om de har vært din nærmeste overordnede.

[AnonymBruker]

Er det virkelig lov?! Ja, da skal jeg jammen gjøre det,(selv om jeg gruer). Men det hadde som sagt vært veldig greit og hvite hvor det butter hen!

Det er klart det er lov. Altså, dersom flere kandidater objektivt kan vurderes som likeverdig ift. kompetanse, må man jo likevel velge én av dem. Da velges det vel gjerne ut fra magefølelse eller hvordan man intuitivt føler at vedkommende vil passe inn i miljøet, f.eks.

[Independent_]

Det høres ut som en god idè å ringe å spørre hvorfor du ikke ble valgt til stillingen. På den måten slipper du å sitte å undre over hvorfor selv, og du kan forbedre deg til neste gang dersom det er noe spesifikt som gjør at de ikke ansatte deg over noen andre.

Men ikke fortvil, det er bare sånn som livet fungerer. Du får bare ta en støyt og fortsette på ferden mot drømmejobben Lykke til.

[AnonymBruker]

I stillinger i kommune og stat har man lov til å be om utvidet søkerliste, altså liste med navn, utdanning og arbeidserfaring til alle andre som søkte på stillinge, samt at man har rett til å få vite hvem av dem som fikk jobben. Da er det ganske lett å sammenligne og se hva som gjorde utslaget. Vet ikke om det samme gjelder i privat sektor.

[Kontormus]

Jeg ringte dit kl 15.00, men da var de opptatt i møte. La igjen beskjed om en av dem kunne være så snill og ringe meg når de hadde tid. Men de hadde kanskje ikke det... for telefonen forble taus. Luktet de lunta tro?

Og hovedreferenten min er departementsråd og dessuten tidligere overordnet, så mere "troverdig" person kan man vel neppe ha. Men hun kan sikkert være vanskelig å få tak i.

Uff, det er guffent og gå rundt og ha en relativt ok oppfattning av seg selv, og så kan det hende at jeg helt uspiselig????

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver TS. Har noen ganger følt at jeg har hatt intervjuet i "min hule hånd" og følt begeistringen fra intervjuerene. Følt at de har fisket etter respons fra meg om jeg ville takke ja om jeg ble tilbudt stillingen.

Reist hjem 2 seperate ganger med tilbudet i boks, tatt meg i hånda og sagt at lønn og betingelser blir sendt i brev i posten, og at de håpet jeg ville akseptere. Jeg gikk jo hjem å feiret, men da ingen brev dukket opp da 2, 3, 4 eller 5, da begynner man å lure. Tok da kontakt, det viste seg i begge tilfellene at en annen hadde intervjuet med en kandidat etter meg, og hadde tilbudt stillingen og gitt lønn og betingelser på direkten, og personen hadde takket ja der og da.

Stoler ikke på noe(n) før jeg har fått det skiftlig etter det.

Har desverre ingen tips å gi deg TS, ville bare dele min historie med deg. Jeg kom da i mål og har hatt fast ansettelse i 10 år nå.

[Gjest Pet]

I stillinger i kommune og stat har man lov til å be om utvidet søkerliste, altså liste med navn, utdanning og arbeidserfaring til alle andre som søkte på stillinge, samt at man har rett til å få vite hvem av dem som fikk jobben. Da er det ganske lett å sammenligne og se hva som gjorde utslaget. Vet ikke om det samme gjelder i privat sektor.

Signerer denne. Be om å få utvidet søkerliste hvis det gjelder en jobb i det offentlige. Det er ikke alle ansettelser der som følger regelverket.

[Kontormus]

Kjenner meg igjen i det du skriver TS. Har noen ganger følt at jeg har hatt intervjuet i "min hule hånd" og følt begeistringen fra intervjuerene. Følt at de har fisket etter respons fra meg om jeg ville takke ja om jeg ble tilbudt stillingen.

Reist hjem 2 seperate ganger med tilbudet i boks, tatt meg i hånda og sagt at lønn og betingelser blir sendt i brev i posten, og at de håpet jeg ville akseptere. Jeg gikk jo hjem å feiret, men da ingen brev dukket opp da 2, 3, 4 eller 5, da begynner man å lure. Tok da kontakt, det viste seg i begge tilfellene at en annen hadde intervjuet med en kandidat etter meg, og hadde tilbudt stillingen og gitt lønn og betingelser på direkten, og personen hadde takket ja der og da.

Stoler ikke på noe(n) før jeg har fått det skiftlig etter det.

Har desverre ingen tips å gi deg TS, ville bare dele min historie med deg. Jeg kom da i mål og har hatt fast ansettelse i 10 år nå.

Åhhh... det må ha vært skikkelig nedtur!!! Jeg har vært i yrkeslivet i nesten 30 år, og har fått de jobbene jeg har søkt på til tross for at det har vært mange andre søkere. Men nå...er det plutselig blitt veldig vanskelig og få en ny. Kan det skyldes at jeg har rukket og fylle 48? I så fall, blir det ikke enklere heretter. *sukk*

[spørsmålstegnet]

Bare be en utadvent venninne av deg ringe din tidligere arbeidsgiver og be hu late som at du har søkt jobb hos henne. Venninna di spør din tidligere arbeidsgiver: kommer hu tidsnok på jobb. Er hu konflinktsky. Vil du anbefale henne videre til meg. osv osv osv..

Da får du vite om din tidligre arbeidsgiver samarbeider med deg bak din rygg eller ikke. Utspekulert kanskje, men det funker..

[AnonymBruker]

Har de siste 2 årene søkt en rekke jobber. Ved et par anledninger har jeg nesten blitt "ansatt" ved første intervju ved at de har tatt meg med på runden for å hilse på de øvrige ansatte. Så det virker ikke som om de er usikkre på kompetansen min.

At man får hilse på de ansatte betyr ikke nødvendigvis at man nesten har fått jobben. Min nåværende sjef tar alle han intervjuer med på runden. Ellers kjenner jeg meg litt igjen i det du skriver, det var en periode da jeg fikk mange intervjuer og ingen jobb. I mitt tilfelle var det nok fordi jeg har veldig gode papirer, men er beskjeden og sliter med å skryte og selge meg selv til arbeidsgivere. Jeg tror mange arbeidsgivere gjør feil her, for de mest utadvendte er ikke alltid de som fungerer best i jobben. Antagelig har man også større sjanser for å holde på arbeidstakere som ikke er så komfortable i en intervjusituasjon. Jeg skifter i hvert fall ikke jobb igjen frivillig etter at jeg endelig fikk en jobb jeg passer i

[AnonymBruker]

En digresjon, men jeg er enig med siste her. Jeg er også beskjeden og gir nok ikke så "tydelig" førsteinntrykk som jeg egentlig burde. Jeg vet at i de jobbene jeg har hatt, har arbeidsgiver vært veldig godt fornøyd, jeg har kommet godt overens med kollegaer av alle slag (har også fått høre at folk savner meg, at jeg kan settes til alle slags oppgaver osv) og føler jeg er en sånn som blir mer lagt merke til og gjør mer utav meg etter hvert. Jeg forsvinner ikke i mengden selv om jeg er beskjeden i utgangspunktet. Så jeg synes det er synd at man straffes for å ikke være utadvent nok (selv om en selvsagt har ansvar for å øve seg på dette, man er jo i en profesjonell rolle i et intervju).

Men det er jo ikke sikkert det er derfor trådstarter sliter med å hale i land jobb. Jeg synes hun bør ringe og høre hva som er årsaken Og lykke til videre.

[Kontormus]

At man får hilse på de ansatte betyr ikke nødvendigvis at man nesten har fått jobben. Min nåværende sjef tar alle han intervjuer med på runden. Ellers kjenner jeg meg litt igjen i det du skriver, det var en periode da jeg fikk mange intervjuer og ingen jobb. I mitt tilfelle var det nok fordi jeg har veldig gode papirer, men er beskjeden og sliter med å skryte og selge meg selv til arbeidsgivere. Jeg tror mange arbeidsgivere gjør feil her, for de mest utadvendte er ikke alltid de som fungerer best i jobben. Antagelig har man også større sjanser for å holde på arbeidstakere som ikke er så komfortable i en intervjusituasjon. Jeg skifter i hvert fall ikke jobb igjen frivillig etter at jeg endelig fikk en jobb jeg passer i

I dette tilfellet dreide seg om at de lette etter noen "tok seg ut" i tilstrekkelig grad. Ja, det var i plastisk kirurgi-bransjen. Og i det jeg kom inn døren utbrøt dama "Yess, endelig har vi funnet den rette". Et vanlig intervju, og deretter ble jeg vist "mitt" kontor osv... Men nå husker jeg at jeg ikke var helt fornøyd med lønnen, og krevde mer... :gjeiper:

[Kontormus]

Hmmm... kanskje det kan ligge noe der. Det med at jeg faktisk har gode papirer, og faktisk også har hatt et par jobber som noen ser på som "prestisjejobber". Også oppstår det fullstendig missmatch mellom den de hadde sett for seg og meg. Kanskje...

Jeg er også nokså sjenerte og stille av meg, men etter at jeg fant ut at den de ser, er den de får, har jeg blitt mer avslappet og har sluttet med å tenke strategi, og tar det heller som det kommer. Enenste forberedelse jeg gjør på forhånd er å sette meg litt inn i hva bedriften står for og hva de gjør.

Akk, det er nesten et ork å sende flere søknader, da vet jeg at jeg får jobben med å farte rundt, tenkte på hva jeg skal ha på meg osv, ligge våken kvelden før og gruble...*stønn*, redd for å forsove seg eller komme for sent. Ikke liker jeg å ha så mange baller i lufta heller. Har enda en uavklart, og slenger ut 4 til nå.

Men jeg må finne ut at dette fordi jeg blir rett og slett skikkelig deppa. Kanskje jeg må ha en coach eller noe annet som kan fortelle meg hva jeg gjør feil...? Finns det noe annet man kan gjøre for finne forskjellen på min sannhet om meg selv og andres sannhet om meg?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver TS. Har noen ganger følt at jeg har hatt intervjuet i "min hule hånd" og følt begeistringen fra intervjuerene. Følt at de har fisket etter respons fra meg om jeg ville takke ja om jeg ble tilbudt stillingen.

Samme her, en gang sa intervjueren at jobben var min og så var den visst ikke det likevel når de ringte dagen etter.

Føler alltid jeg gjør det veldig bra på intervjuer, men er jo ikke alltid jeg får jobben. Har søkt på et par offentlige stillinger hvor man gjerne får søkerliste og navnet på de som ble ansatt etter prosessen er over. Litt googling viser at de har vært overkvalifiserte så det holder (er i et felt med knapt med jobber), så i mitt tilfelle tror jeg ikke det er så mye hva jeg gjør feil - det var bare noen som var enda bedre enn meg.

At man nærmest blir ansatt på intervjuet er jo et godt tegn, da må du jo ha gjort et godt inntrykk. Det at de velger en annen når de har intervjuet alle og satt seg tilbake og bladd litt i papirene trenger ikke bety at du gjorde noe galt.

[Kontormus]

En liten oppdatering: I dag ringte jeg for og be om å få snakke med den av intervjuerne som jeg følte jeg hadde best kjemi med. Da jeg snakket med sekretæren hans, fortalte hun at han var litt opptatt, men ville fiske litt om hva det gjaldt (jeg presenterte meg selvfølgelig først), og hun skjønte nok hva det dreide seg om.

Noen minutter etterpå fikk jeg en nokså nervøs mann på tråden, (han fryktet vel å bli utskjelt ) Men jeg spurte om han kunne gjøre meg den tjenesten å fortelle meg hva som gjorde at jeg ble valgt vekk. De hadde mange gode kandidater selvfølgelig, men jeg hang med til topps. Det som gjorde utslaget var at hans kollega oppfattet meg som nervøs under intervjuet, og i min alder bør man være trygg på seg selv. Dessuten snakket jeg veldig lavt. Ja, det var vel den essensielle, og stakkars mannen sa han fikk dårlig samvittighet. Det trenger han ikke, og jeg er kjempeglad for den tilbakemeldingen. Nå vet jeg hva jeg kan jobbe med