Forelsket i to personer samtidig..

[Huldrelokk]

Jeg skriver her i håp om å få litt nye perspektiver som kanskje kan hjelpe meg i å foreta et valg..

For litt over et år siden ble jeg kjent med en kar på nett. Vi hadde ikke så god kontakt i begynnelsen, men litt før påske i år opptok den seg betraktelig, og etter noen måneder begynte jeg å få følelser for denne mannen som jeg aldri har møtt før. Han føler det samme for meg. Vi er begge en stor del av hverandres hverdag, vi begynner å skrive meldinger om morgenen og ut igjennom arbeidsdagen, og på ettermiddagen snakker vi på msn/melding, alt ettersom hvor vi er, og etter vi har lagt oss skriver vi melding til vi sovner. Slik har vi hatt det, hver eneste dag, ca siden påske. Vi deler sorger og gleder og deltar i hverandres liv på en måte jeg aldri trodde var mulig, uten å faktisk være fysisk tilstede. Grunnen til at vi aldri har møtt er at vi bor på hver sin side av landet.

Jeg skulle flytte til hans del av landet - ikke for hans skyld - men det skar seg. Det var mange grunner til det. Blandt annet at jeg hadde store vanskeligheter med å få jobb og at jeg traff en mann her på min side av landet, som ble svært forelsket i meg og som jeg ble glad i. Jeg er kjæreste med ham den dag i dag. Vi har vært sammen i ca 3 måneder. Jeg har i løpet av hele forholdet vært forelsket i denne bestevennen min som jeg aldri har møtt, og har gått med intensjoner om å glemme ham. Rett og slett fordi det er det letteste rent praktisk. Men jeg innser at jeg klarer ikke å se for meg et liv uten han, og min nåværende kjæreste "tillater" meg å ha minimal kontakt. Derfor blir det i det skjulte når vi er sammen. Det blir jo helt feil. Jeg ønsker ikke å være utro mot noen, verken fysisk eller emosjonelt.

Jeg er veldig glad i min nåværende kjæreste. Men faktum er at jeg er ti gang sterkere tilknyttet til denne som jeg aldri har møtt før, og jeg har ikke det samme sterke vennskapet med min kjære. Jeg har alltid ment at de beste forholdene er de som er bygget på et sterkt vennskap.

Jeg står nå ved et veiskille, der jeg er nødt til å velge enten den ene eller den andre, den ene eller den andre siden av landet. Jeg er i full jobb på min hjemplass og jeg begynner å føle meg utbrent. Jeg MÅ ha en forandring. Ny jobb eller ta opp skolegangen igjen. Og det begynner å haste. Jeg er SVÆRT klar til å flytte på meg. Det skal nevnes at min kjære bor i en annen by litt bortenfor der jeg bor nå, og det blir altså dit jeg flytter hvis jeg ikke flytter til den andre siden av landet.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Ligger løsningen rett foran meg, er jeg så omtåket av tanker at jeg ikke klarer å se den selv? Er dette en situasjon der jeg burde følge hjertet eller fornuften..? Idéer og forslag mottas med STOR TAKK!!

[Minimurini]

Hei

Dette hørtes ut som en vanskelig situasjon. Jeg tenker at hvis du ikke klarer å glemme bestevennen din er du ikke ærlig mot din nåværende kjæreste. Dette er kanskje ikke den løsningen som er den letteste. Men for meg høres det ut som at bestevennen din er så spesiell at det er vanskelig å kutte kontakten. Du burde ta en skikkelig prat med din nåværende kjæreste. Være helt ærlig, be om pause eller noe. Jeg anbefaler at du drar å møter bestevennen din. Først da kan du vite om dette er en ordentlig forelskelse eller en fasinasjon. Møt han, kjenn etter. Kanskje dette er mannen i ditt liv, tenk om du går hele livet uten å ha testet ut om dere fungerer så bra sammen i virkelighet som på nettet:)Jeg forstår at dette helt sikkert blir vanskelig i forhold til din nåværende kjæreste. Men forklar situasjonen godt og legg vekt på at dette kan jo også vise seg at det bare er en bestevenn og ikke noe mer. men at du må møte han først. Du skriver også at du er nesten utbrent og trenger forandring. Fortell han at du nå er ved et veiskille, og at du må finne ut av noen ting, og hva du vil før du kan helt slå deg til ro.

Hva tenker du om dette? Er jeg helt på viddene?

[Huldrelokk]

Tusen takk for svar, Minimurini. Du er absolutt ikke helt på viddene, du tenker sånn som meg at jeg burde dra og møte bestevennen og kjenne på om det er like bra i virkeligheten. Det KAN faktisk være mannen i mitt liv.. og det er vel ikke verdt å forsake for praktiske hindrer..??

Jeg har for så vidt tenkt det samme som deg. Det var godt å høre det samme fra en annen person som ikke kjenner meg noe utover dette. Dette er og blir nok en vanskelig situasjon, men no pain, no gain ikke sant..?

[Gjest meg]

tror nok du bør møte bestevennen din. Noen ganger er det annerledes å se folk i real life enn å chatte/sms med dem.

[Minimurini]

Du får tenke at du er heldig som faktisk har to flotte menn som liker deg. Det er egentlig et luksusproblem, selv om jeg kan forstå at det virker som et mareritt. Det er jo i hvertfall bra at du ikke har hatt kjæreste i 20 år og så plutselig møtt drømmemannen på nett. Det blir ikke forventet like mye av deg nå som forholdet er ferskt. Men vær i hvertfall ærlig om det fra begynnelsen, i tilfelle det ikke er noe å "hente" med bestevennen din så har du kanskje mulighet til å ha en videre god tone med kjæreste. Må innrømme at det er utrolig spennene å høre andres "drama" historier. Jeg har aldri noe sladder selv jeg Hold meg gjerne oppdatert om du føler for det. Eller om du trenger tips. Elsker å være hobbypsykolog hehe