Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det feigt?

Kjæresten min har vært ute og reist. Forholdet var trøblete før han reiste og jeg har brukt tiden han har vært borte til å tenke og teste om jeg savnet han. Vel, jeg savner han ikke. Så klart litt, men jeg føler meg mye lettere til sinns alene enn med han og alle tilhørende problemer.

Hvertfall, jeg har bestemt meg for å gjøre det slutt. Tror jeg. Han kommer hjem på søndag. Da tror han at jeg skal komme til han. Jeg vet ikke om jeg orker. Jeg er redd for at vi skal diskutere oss i hjel og at jeg skal gi han atter en sjanse! Det har skjedd før. Denne gangen har jeg bestemt meg, men samtidig er jeg såpass usikker og svak at jeg vet at de riktige ordene kan mykgjøre meg og gjør at jeg ikke klarer (eller ikke vil) slå opp. Dessuten kommer det til å skjære vondt i hjertet å se han og vite at det er siste gangen. Pakke med seg sakene, si farvel... Jeg har kommet litt over han mens han har vært borte disse 2-3 ukene. Jeg har jobbet med følelsene, innstilt meg på at det er slutt. Vet ikke om jeg orker rippe opp i alt. Dessuten kommer jeg til å lengte etter å overnatte hos han om jeg kommer på besøk (begge har fri dagen etter) og da blir jeg enda svakere. Sex, nærhet, kos.

Han har fått hint om at jeg er lei, så det kommer nok ikke som noen bombe, Men han tror nok vi bare skal snakke også fikser det seg. Slik det alltid har gjort.

Vurderer å bare ta det på telefon. Ulempen er da at vi ikke får snakket så mye. Jeg vil fortelle han hvorfor jeg gjør det slutt og det er ingen kort måte å si det på. Jeg vil ikke ha noe usagt, jeg vil han skal forstå hvorfor.

Bør jeg ta det face to face eller ringe han?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Face to face!

Vet det kan mer fristende å ta den enkle løsningen, og han vil jo sikkert få det like vondt uansett hvordan du gjør det. Men likevel, gjør det på en verdig måte. Det fortjener han i det minste. Og selvom det vil gjøre like vondt, så vil han i allefall ikke kunne se tilbake med bitterhet mot deg om at du gjorde det slutt over tlf. Så mye var det forholdet verdt, vil han nok tenke.

Face ham, vær sterk, og du har jo bestemt deg. Det er tøft å gjøre det slutt med noen! Men det skal heller ikke være lett. Vis ham at forholdet har betydd noe med å ende det på den verdige måten. Lykke til. :klemmer:

Skrevet

Jeg leser ikke innlegget ditt engang. For jeg mener at ansikt til ansikt er hvordan man gjør det. Alt annet er feigt.

Skrevet

Jeg bør vel dra til han på søndag da:(

Gruer meg bare sånn, for vet jeg kan bli snakket utav det og havne til sengs med han.

Skrevet

DU velger om du skal bli snakket utav det. Ikke vi eller noen andre.

Skrevet

DU velger om du skal bli snakket utav det. Ikke vi eller noen andre.

Ja, jeg vet, men jeg stoler ikke på at jeg klarer det.

Hadde jeg vært 100% sikker hadde det vært greit. Jeg er ikke så sikker. Forholdet er ikke så dårlig. Men det er ikke bra nok til at jeg vil fortsette heller. Jeg øyner liksom et håp om at han skal si de riktige tingene, forandre seg, at alt skal bli bra.

Jeg vil heller være sint på han og slå opp, lettere da!

Skrevet

Jeg er så glad for at min kjæreste ikke er slik som slår opp ved den minste lille uenighet..Jeg har hatt slike og de har gjort med kjempestressa i alle nye forhold. Ikke at det kanskje har noen betydning her men...

Skrevet

Jeg er så glad for at min kjæreste ikke er slik som slår opp ved den minste lille uenighet..Jeg har hatt slike og de har gjort med kjempestressa i alle nye forhold. Ikke at det kanskje har noen betydning her men...

Det er mer enn bare en liten uenighet:)

Men jeg har ikke utdypet grunnen så veldig her pga det er ikke trådens poeng.

Uenigheter har vi ordnet opp i underveis, men dette er mer at jeg/vi har gitt opp og ser ingen fremtid i det fordi vi har så forskjellige ønsker, ikke stoler på hverandre osv, For å nevne noe:)

ts

Skrevet

Han fortjener å bli fortalt det face to face. Jeg sitter selv forlatt og han klarte ikke si det dirkete til meg. Sa at han trengte tid for seg selv. Jeg prøvde å lirke ut av han ordene om det var slutt. Har ikke hørt fra han på et døgn og den siste meldingen jeg fikk var at jeg klarer ikke si at det er slutt. Må sies at han sa for 2 dager siden at han elsker meg og at jeg er den mest fantastiske og besta jenta. Jeg er drømmedama hans. Bullshit. Er han ikke mann nok til å gjøre det slutt på en skikkelig måte kan han bare ha det så godt.

Ja det er vondt å bryte og det er trist å se personen er knust og lei seg. Jeg har tyglet og jeg har bedt på mine knær. Men jeg fikk aldri en sjangse til å bevise det for han. Føler meg bitter, sveket og lurt. Vi er voksne mennesker og man gjør det ikke slutt over tlf for det er lettere en face to face så håper du skjønner at det er det du må gjøre. Lykke til.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...