Mister jeg henne?

[Gjest deppa_Gjest]

Hei!

Jeg skriver her fordi jeg er redd for å miste min kjæreste som på ganske kort tid har flyttet inn i hjertet mitt (figurativt med møbler og klær kan man vel si).

Litt historie kan vel være på sin plass? Jeg som var på mitt 5'te år som singel etter at min eks-kjæreste (sammen i rundt 4 år) ødela alt av tiltro og lojalitet jeg hadde ved å være utro (flere ganger fikk jeg senere vite), fikk meg til å bli kynisk og bitter overfor jenter. Klarte rett og slett ikke stole på de.

Det var for et halvt år siden vi møttes, og jeg følte med en gang en enorm tiltrekning og tenkte i løpet av 5 sekunder at "henne.. vil jeg være sammen med", var noe spesielt og magisk med henne..

I 2-3 måneder besøkte vi hverandre, lærte hverandre å kjenne. Hun dro på en rundreise i Europa i sommer, og som en overraskelse dro jeg til Italia for å møte henne for noen dager, hvor hun da reiste videre i en ukes tid.

Vel hjemme var vi offisielt sammen, siden den gang har vi sett hverandre veldig mye og jeg kan bokstavelig talt telle dager vi ikke har sovet i samme seng på èn hånd. Etterhvert gikk alt av det kyniske og bitre jeg hadde inne bort; føler jeg kan stole på henne. Det som hører med til historien er at jeg har klart å skuffe henne flere ganger, f.eks. ved småkrangling etter turer på byen, ting har blitt blåst ut, jeg overdramatiserer og hun overreagerer (eller omvendt), som har endt opp i dramatikk. Men ja, det har vært en del småkrangling.

Uansett, de siste ukene har det gått veldig bra, og selv om jeg har sett henne i øynene og sagt "jeg elsker deg" (inne i mitt eget hode), turte jeg aldri si det i frykt av at hun enten syntes det var for tidlig å si eller at følelsen ikke var gjensidig

.. inntil i går. Vi hadde en fantastisk dag og kveld, men hun ble fornærmet/lei av at jeg ikke svarte henne ordentlig på et spørsmål angående min snusbruk (jeg liker å fleipe litt og prøve å være morsom, ikke alltid smart vet jeg), og stemningen surna når vi skulle legge oss. Etter mye diskusjon og frem og tilbake tidlig på natta, var litt ampert, og det var da jeg la et gullegg og sa at "jeg tror jeg elsker deg". Jeg mener jo det fra innerst i hjertet, men å si det for første gang til henne når vi krangler var jo en relativt knalldårlig idé, noe jeg skjønner fullt ut i etterpåklokskapens navn.

Poenget ja, burde komme etterhvert (beklager veldig mye tekst). Hun sier at hun hadde gledet seg sånn til det skulle sies, og at selv om vi har hatt en del turbulens, skulle vi ihvertfall få en god følelse enda bedre om det hadde blitt sagt for første gang på en ordentlig måte og når vi begge var glade. Selvsagt har jeg også gledet meg voldsomt til å si det, men klarte altså å gjøre dette på en lite elegant måte.. Nå er ordet ødelagt for henne og kommer ikke til å tro meg hvis jeg sier det igjen, siden det gir assosiasjoner til denne "første gangen". Hun har begynt å tvile, og vet ikke om hun kan stole på at jeg virkelig er glad i henne

Jeg er helt sønderknust, og vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg mister henne.. på kort tid har hun blitt vanvittig viktig for meg, er ekstremt glad i henne, bryr meg om henne, prøver å være der for henne når ting er tøft eller f.eks. trenger hjelp med studier, og for første gang på mange år så klarer jeg å stole igjen. Når vi er sammen koser jeg masse med henne, leker, kiler, sier jeg er veldig glad i henne..

Kommer jeg til å miste henne?

Er det noe jeg kan gjøre for å "bevise" min kjærlighet, og at den er ren og sann?

hilsen

deppa, bekymret og livredd gutt, 25.

[InLoveWithLife]

Hun er jo bare teit som sier noe sånt!!

Du sier da iallefall IKKE at du tror du elsker henne midt i en krangel om du faktisk ikke gjør det!!

[Stinelin]

Har desverre ikke noen gode råd å komme med, annet enn å ønske deg lykke til.

Hva med å la henne lese hva du har skrevet her? Du overbeviste ihvertfall meg om at du virkelig vil ha henne! Tror jeg hadde likt det om jeg var henne. (Forutsatt at jeg virkelig ville hatt deg selvfølgelig, ellers hadde jeg fått kalde føtter)

[Becka]

Hmm...

Skjønner at hun sikkert ville at det skulle sies i en mer romantisk setting....Men likevel.. Så syntes jeg hun har hengt seg litt for mye opp i omstendighetene enn at du faktisk sa det du sa! Er det ikke det som betyr noe her?

Ok, tips: Du kan jo prøve å gjøre det godt igjen. Gjør noe ekstra romantisk, beklag hendelsen, og så, på tampen igjen, kan du gi det ennå et forsøk. Du kan for.eks si; " Det jeg sa i går, var ikke helt sant..... For saken er den, jeg tror ikke jeg elsker deg.... Jeg vet jeg elsker deg! Og jeg håper du tilgir meg, og tror meg når jeg sier at du er det beste som har hendt meg. "

Oh my god! det var som tatt ut rett fra en klissete film! Men vel, jeg tror kanskje det kan funke likevel. Om hun elsker deg, så.

[Gjest Gjest]

Kan ikke se noe annet enn at det var både rett tid og rett sted å si det. Og superromantisk!