Stort søvnbehov - årsaker?

[AnonymBruker]

Jeg ser det er flere lignende innlegg her på forumet, men starter et nytt:

Jeg er 31 år, kvinne, barnløs. I hele mitt voksne liv har jeg hatt stort behov for søvn.

Om jeg ikke får 8-9 timer hver natt, blir jeg helt "ødelagt" dagen etter. Er høyt utdannet og har en krevende jobb. Prøver å trene på SATS et par ganger i uken. Kostholdet er

variert og sunt.

Fredagskveldene har jeg aldri overskudd til å finne på noe. Jeg legger meg gjerne

i 23-tiden og våkner i 12-13 lørdag formiddag. Da føler jeg meg uthvilt. Natt til søndag

sover jeg også 10-12 timer. Selv om jeg gjerne bare har hatt en rolig lørdsgskveld.

Jeg var på helgebesøk hos en venninne nå i våres, og hun kommentarte at jeg

sov så forferdelig mye. Selv står hun opp i 9-tiden både lørdag og søndag har

ikke behov for å sove utpå dagen i helgene. Jeg synes noe av det beste med helgen

er å kunne f.eks dra på shopping lørdag formiddag og så sove 1 time eller 2

etterpå (selv om jeg har sovet lenge den dagen) og så finne på noe om kvelden.

I studietiden slet jeg voldsomt med å komme meg på skolen til de tidlige

forelesningene. Jeg orket aldri noe mer enn noen timer på lesesalen før jeg ble

silten i hodet og måtte hjem og legge meg. Selv om jeg kom meg igjennom studiumet

på en helt grei måte, kunne jeg gjort det voldsomt mye bedre karaktermessig og

sluppet et ekstra semester.

Har gått på 20 mg Seroxat(1 tablett) siden 2001 pga en angstlidelse.

Har prøvd å seponere flere ganger, men angsten blusser opp igjen.

Går til psykolog sporadisk.

Har nevnt dette med søvnen både for lege og psykolog, men

de avfeier det med at "det er klart du blir trøtt når du grubler

så mye!"

Jeg har hatt stort behov for søvn hele mitt voksne liv.

Kan ikke huske når det startet.

Jeg lurer på om noen har lignende erfaringer?!

Slik det er nå, ville jeg aldri tørre å starte en familie.

Nattevåk og travle helger? Det går jo ikke!

[Anglofil]

Jeg er ganske lik deg, og det trenger ikke å være annet enn at folk har ulike søvnbehov. Jeg trenger mye søvn og elsker å sove, det samme med kjæresten min, mens min mor f.eks er helt motsatt. Og jeg har jevnlige helsesjekker uten at legen har funnet noe galt.

Jeg ville gått til legen og fått ham til å sjekke det opp, men det trenger ikke å være noe annet enn at du rett og slett er en av de som har et stort søvnbehov. Og hva så om noen står opp nitida om morgenen på en lørdag? Personlig har jeg aldri skjønt vitsen med det, og jeg trives generelt sett best om kvelden/natten, dvs at jeg er ett nattdyr. Jeg kan legge meg sent og sove til sent på dag. Synes det bare er herlig jeg.

Mvh Yvonne

[Gjest haien]

hvis du ikke føler det dårlig i form og syk, så ville jeg slått meg til ro med at det nok ikke er farlig.

jeg har lavt stoffskfite, og når jeg ikke er optimalt dosert så får jeg blant annet et stort søvnbehov. problemet er bare at det hjelper egentlig ikke sove, man blir aldri uthvilt.

siden du ikke merker andre symptomer, og har hatt det slik lenge, så tviler jeg på det har noe med stoffskiftet å gjøre(som gjerne ofte knyttes til eksempelvis tretthet etc.)

du sier du har hatt angstproblemer oppigjennom, og søvnforstyrrelser er nært knyttet til dette.

noen har søvnmangel, andre omvendt. samme gjelder med matlyst.

jeg tror ikke psykologen din undervurderer deg - det er faktisk et symtpm på angt og depresjon.

jeg får utbytte av å trene oftere. blir ikke mer våken, men søvnkvaliteten bedres betraktelig. det betyr at jeg kan sove eksempelvis 7,5 timer en natt og fungere greit dagen etter.

jeg ville nok gjort et forsøk på saken om jeg var deg - innfør strenge rutiner, og følg dem slavisk i et par måneder for å se om det har en viss effekt.

selv forventer jeg aldri noe drastisk, men er fornøyd med små fremskritt:)