Hvorfor bestemte du deg for å gifte deg?

[Independent_]

Heisann

Jeg lurer litt på hva som ligger i det å være gift generelt. Jeg vet jo om de juridiske reglene rundt det, men når det gjelder mer følelsemessig og hvordan forholdet forandres når man gifter seg. Hva gjør egentlig at man velger å gifte seg? Jeg er fult klar over at det er en stor tradisjon å gifte seg med personen man elsker, men det er jo mange som velger å ikke gifte seg i det heletatt. Hva er det egentlig som ligger til grunn for giftemål (evt. ikke giftemål)?

Bare av ren nysgjerrighet.

[Anglofil]

Vi velger å gifte oss fordi vi synes det er en fin måte å markere vår kjærlighet til hverandre på. Vi gjør det ikke så mye pga tradisjon, men fordi vi føler at det er den riktige tingen å gjøre.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Da man gifter seg iverfall så gir man et løfte, derfor bør man være 100% sikker på at den personen er en person man kan klare og være sammen med RESTEN av livet.

For andre virker det som at det og gifte seg er noe de gjør for og sette seg til rette (selv med en person de ikke elsker) Eller for og få gaver av familie og venner.

Og gifte seg er ikke like romantisk lenger, det ender jo med skilsmisse etter kort tid fordi det ble et litte rift i forholdet

[Anglofil]

Da man gifter seg iverfall så gir man et løfte, derfor bør man være 100% sikker på at den personen er en person man kan klare og være sammen med RESTEN av livet.

For andre virker det som at det og gifte seg er noe de gjør for og sette seg til rette (selv med en person de ikke elsker) Eller for og få gaver av familie og venner.

Og gifte seg er ikke like romantisk lenger, det ender jo med skilsmisse etter kort tid fordi det ble et litte rift i forholdet

Tja, det kan nok hende det stemmer for noen, men med tanke på hvor mye tid, planlegging og penger man legger i et bryllup, så tviler jeg på at de fleste gifter seg pga gavene. Om man skulle kun sett på gavene under ett så ville det aldri lønt seg for oss ihvertfall, men så er det heller ikke pga gavene vi gifter oss.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Aller mest for tryggheten som ligger i å løftet om å dele livet med hverandre. Vi ville feire kjærligheten vår, markere den ved å vise hele verden at det er oss, og dele det med hele slekta og alle vennene våre. Både vi og de fleste vi kjenner har jo forstått at det er oss to i ganske mange år allerede, men det er noe spesielt ved å gjøre det formelt, synes jeg. Man markerer at man vil satse på hverandre, det liker jeg. Vi vet jo at vi aldri vet hva som skjer om tjue-førti år, men livet består av mange sjanser, og vi ville ta denne fordi vi har tro på forholdet vårt

[Independent_]

Flotte historier, tusen takk

[lilleGrethe]

Jeg har ihvertfall alltid hatt troen på ekteskapet, og sett for meg at når jeg finner "den rette", ville det på et tidspunkt innebære giftermål.

Et ekteskap er for meg først og fremst en kjærlighetserklæring - en bekreftelse på at vi har valgt hverandre, og vil elske og ære hverandre resten av livet - og stå sammen i tykt og tynt.

Ekteskapet betyr også at vi har en sterkere tilhørighet til hverandre - jeg synes vi blir mer som en familie når vi er gift - selv om vi ikke har barn ennå. Å dele etternavn har også noe betydning her.

Akkurat følelsene endrer seg vel ikke når man gifter seg - ja, det var en herlig følelse både ved forlovelse og på bryllupsdagen, men i hverdagen gjør det liten forskjell. Men det var flott å kunne feire kjærligheten til hverandre sammen med venner og familie.

Det er selvfølgelig også ordnede former i forhold til økonomi, lovgivning, arv, osv - det er praktisk, men ikke avgjørende for oss.

For oss var det derfor naturlig å gifte oss - etter fem år som samboere.

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig også ordnede former i forhold til økonomi, lovgivning, arv, osv - det er praktisk, men ikke avgjørende for oss.

For oss var det praktiske og juridiske avgjørende. Vi hadde fått barn sammen, og ønsket å sikre fars og barnets rettigheter gjennom ekteskap.

Dette kom i tillegg til at vi elsket hverandre, og ønsket å leve sammen, men det kunne vi også gjort uten å formalisere samboerskapet gjennom ekteskap.

[Solstrålejenta]

Jeg har ihvertfall alltid hatt troen på ekteskapet, og sett for meg at når jeg finner "den rette", ville det på et tidspunkt innebære giftermål.

Et ekteskap er for meg først og fremst en kjærlighetserklæring - en bekreftelse på at vi har valgt hverandre, og vil elske og ære hverandre resten av livet - og stå sammen i tykt og tynt.

Ekteskapet betyr også at vi har en sterkere tilhørighet til hverandre - jeg synes vi blir mer som en familie når vi er gift - selv om vi ikke har barn ennå. Å dele etternavn har også noe betydning her.

Akkurat følelsene endrer seg vel ikke når man gifter seg - ja, det var en herlig følelse både ved forlovelse og på bryllupsdagen, men i hverdagen gjør det liten forskjell. Men det var flott å kunne feire kjærligheten til hverandre sammen med venner og familie.

Det er selvfølgelig også ordnede former i forhold til økonomi, lovgivning, arv, osv - det er praktisk, men ikke avgjørende for oss.

For oss var det derfor naturlig å gifte oss - etter fem år som samboere.

Jeg skriver under på alt dette, i tillegg til at det var en utrolig koselig måte å få samlet hele familien og vennegjengen

Endret 21. oktober 2010 av Solstrålejenta

[Gjest Dhanu]

For å sikre hele familien juridiske rettigheter i forhold til hverandre på ulike måter.

[Karmosin]

Det juridiske. Vi kunne forsåvidt bare fortsatt å bo sammen til evig tid.