Er du sjalu?

[Gjest Airi Chikako]

Når du er singel så gjør du akkurat som du selv bestemmer deg for. Ingen hensyn å ta (innenfor lovens grenser selvfølgelig).

Da kan du også flørte så mye du orker og med alle du ser.

Men når du ikke er singel lenger så må du altså vise hensyn overfor en annen person og hans (i ditt tilfelle) grenser.

Dermed er det ikke sikkert at du kan være like "strålende" overfor det motsatte kjønn lenger. Jeg tenker da altså spesielt på såkalt flørting, og IKKE på det å være service-innstillet i jobben eller å være normalt hyggelig og vennlig generelt sett.

Nå var spørsmålet hva UTSTRÅLING (noe du har og ikke kan noe for at du har, som ikke er oppførsel, men rett og slett medfødt) hadde med sivilstatus å gjøre?

Nettopp. Spørsmålet var ikke om det var ok å ikke ta hensyn til den andre personen, noe de fleste skjønner at man må gjøre i alle relasjoner, ikke bare i parforhold. Utstråling og personlighet er ikke noe man på magisk vis kan (eller burde) hviske ut for å tilfredsstille partneren. Da står man ikke på likefot i et forhold heller, så det hadde ikke vært sunt om det gikk an.

[Steinar40]

En sjalu partner vil kanskje legge noe mer i oppførselen til damen enn det en mindre sjalu person vil gjøre. For det hender at det er sjalusien som "snakker" noen ganger og som overdriver oppførselen til kjæresten og ser ting som ikke er realitet.

Ja, det er nok en fin balansegang der. Altså imellom normal og syklig sjalusi.

Men når det gjelder normal sjalusi, så er partners oppførsel meget viktig i sammenhengen.

Endret 27. oktober 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Jeg var ikke sjalu i utgangspunktet, men min forrige kjæreste var utro og gjorde meg sjalu.

Her ligger årsaken til din sjalusi. Helt normalt.

Heldigvis møtte jeg min kjære, og han fant seg ikke i slik oppførsel, og jeg måtte endten skjerpe meg eller se han forlate livet mitt. Jeg valgte selvfølgelig å skjerpe meg, og nå er det hele 100 prosent bedre både for meg og for ham. Å leve med sjalusi er jammen ikke enkelt, så det er godt å være "ferdig med det", og sammen med en mann som ikke gir meg noen grunn til å være sjalu :rødme:

Og her ligger årsakene til at du klarte å overvinne det. Altså, først og fremst fordi han ikke gir deg noen grunn til å være sjalu med sin oppførsel, og dernest at han satte grenser for din sjalue oppførsel.

[Steinar40]

Nettopp. Spørsmålet var ikke om det var ok å ikke ta hensyn til den andre personen, noe de fleste skjønner at man må gjøre i alle relasjoner, ikke bare i parforhold. Utstråling og personlighet er ikke noe man på magisk vis kan (eller burde) hviske ut for å tilfredsstille partneren. Da står man ikke på likefot i et forhold heller, så det hadde ikke vært sunt om det gikk an.

Det er alltid mulig å moderere seg selv og sin egen oppførsel. Med andre ord, å tilpasse seg. Men bare til en viss grense selvfølgelig.

[Gjest Airi Chikako]

Det er alltid mulig å moderere seg selv og sin egen oppførsel. Med andre ord, å tilpasse seg. Men bare til en viss grense selvfølgelig.

*Argh*, men det betyr ikke at man slutter å ha utstråling, eller at man slutter å interessere seg for velværen til menneskene rundt seg!

[Gjest KateW]

Det er alltid mulig å moderere seg selv og sin egen oppførsel. Med andre ord, å tilpasse seg. Men bare til en viss grense selvfølgelig.

Ok, med teskje, personlige egenskaper er noe man HAR ikke noe man GJØR.

Så, dersom du treffer en dame som EGENTLIG liker damer, ellers er du perfekt, så kan du bare bli dame? For du skal tilpasse deg?

[Steinar40]

Du skrev: Hvordan vet du at du er karismatisk.

Jeg skrev: Dette er noe jeg har fått blant annet skriftlige tilbakemeldinger fra arbeidsgivere på.

Hvis man jobber innenfor media - som kan inkludere at man har en posisjon der man informerer igjennom media - så ser jeg viktigheten i en slik tilbakemelding ifra arbeidsgiver.

Men hvis man derimot ikke gjør det, så er en slik skriftlig tilbakemelding fra arbeidsgiver veldig merkelig for å si det mildt.

[AnonymBruker]

Når man forelsker seg så faller man for en person og personlighet - gjør man ikke? Blir det ikke da tull å skulle drive å "plukke av" vedkommende dennes personlige egenskaper?

Og hvor fantastisk er egentlig vedkommende hvis man må forandre på så mye? Det er jo dette som er overfladisk... Man liker kanskje utseende på vedkommende med synes mye av personligheten bør fjernes/tilpasses/endres...?

Treffer man en person som har en oppførsel som man forstår at man blir sjalu av - er det ikke da lurt å ta hintet om at dette kanskje ikke er personen man bør være sammen med?

Men det er jo nok av eksempler på f.eks. kvinner som faller for rundbrennere og som er overbevist om at de skal kunne være den eneste ene som skal endre denne mannen! Funker det? Noen her som har klart å omvende en rundbrenner?

[Steinar40]

*Argh*, men det betyr ikke at man slutter å ha utstråling, eller at man slutter å interessere seg for velværen til menneskene rundt seg!

I mine øyne har ikke det å være såkalt karismatisk noe med at man interesserer seg for velværen til menneskene rundt seg å gjøre.

Og alle mennesker har utstråling. Den er bare litt (eller mye) ulik.

[Gjest Airi Chikako]

I mine øyne har ikke det å være såkalt karismatisk noe med at man interesserer seg for velværen til menneskene rundt seg å gjøre.

Og alle mennesker har utstråling. Den er bare litt (eller mye) ulik.

Vet du hva konjunksjonen eller betyr, Steinar?

[Suzy]

I mine øyne har ikke det å være såkalt karismatisk noe med at man interesserer seg for velværen til menneskene rundt seg å gjøre.

Og alle mennesker har utstråling. Den er bare litt (eller mye) ulik.

Du skjønte ikke engelsk nei....

http://no.wikipedia.org/wiki/Karisma

Og jeg siterer:

Karisma (fra gresk χάρισμα (kharisma), «gave» eller «hellige gunst», fra kharizesthai, «å begunst, å favorisere», fra kharis, «gunst») referer til et sjelden trekk i bestemte menneskelige personligheter som kan beskrives som ekstrem sjarme og en magnetisk tiltrekning, eller en medfødt opptreden som viser en mektig og sofistikert evne til å kommunisere på flere plan.

(min utheving)

[Steinar40]

Når man forelsker seg så faller man for en person og personlighet - gjør man ikke? Blir det ikke da tull å skulle drive å "plukke av" vedkommende dennes personlige egenskaper?

Når man forelsker seg så ser man ikke klart hvordan denne personen egentlig er. Altså hvilken personlighet denne har.

Og hvor fantastisk er egentlig vedkommende hvis man må forandre på så mye? Det er jo dette som er overfladisk... Man liker kanskje utseende på vedkommende med synes mye av personligheten bør fjernes/tilpasses/endres...?

I starten kjenner man uansett bare et nytt menneske på en overfladisk måte. Behovene for å endre vedkommendes personlighet kommer som regel i en senere fase av bekjentskapet. Det er problemet.

Treffer man en person som har en oppførsel som man forstår at man blir sjalu av - er det ikke da lurt å ta hintet om at dette kanskje ikke er personen man bør være sammen med?

Jo, det stemmer. Men det kan være vanskelig å innse.

Men det er jo nok av eksempler på f.eks. kvinner som faller for rundbrennere og som er overbevist om at de skal kunne være den eneste ene som skal endre denne mannen! Funker det? Noen her som har klart å omvende en rundbrenner?

Can pigs fly?

[Bernina]

I mine øyne har ikke det å være såkalt karismatisk noe med at man interesserer seg for velværen til menneskene rundt seg å gjøre.

Og alle mennesker har utstråling. Den er bare litt (eller mye) ulik.

Joda. Karismatiske mennesker har det med å få andre mennesker til å føle seg vel. Og de virker genuint interessert.

Men man kan jo oppfatte folk forskjellig.

At KateW har fått tilbakemelding fra arbeidsgiver på at hun er karismatisk er ikke noe rart. Jeg jobber innen HR og ordet karisma er noe vi titt og ofte bruker for å beskrive en person - karismatiske leder liker vi!!

Selv om det er svært vanskelig, kanskje umulig, å definere karisma nøyaktig (grunnet en mangel på vidt aksepterte kriteria) er det ofte benyttet for å beskrive en personlighet som ofte synes å ha en tilsynelatende «overnaturlig» evne til å sjarmere, lede, overtale, inspirere og/eller påvirke andre mennesker. Karisma referer spesielt til en kvalitet hos bestemt mennesker som lett trekker til seg oppmerksomhet og beundring (eller til og med hat om karismaen er negativ) fra andre grunnet en «magnetisk» kvalitet i ens personlighet eller opptreden. Tilsvarende begreper eller fraser som slekter på karisma er eksaltasjon, ynde, mystikk, positiv energi, joie de vivre (livskraft), ekstrem sjarme, personlig tiltrekning, personlig appell, forlokkende, og andre. Vanligvis må flere av disse spesifikk kvaliteter være tilstede hos et menneske for å bli betraktet som karismatisk av andre.

Til tross for sterke følelser som karismatiske mennesker ofte fremkaller hos andre, viser karismatiske mennesker selv ofte uvanlig beherskelse, ro, trygghet, selvsikkerhet, dominans, autoritet og fokus, og har bortimot alltid en særdeles god kommunikasjon eller taleferdigheter som kanskje overskygger for andre personlige mangler. Til tross for at etymologi i ordet («hellige gunst» = være begunstiget) antyder at karisma ikke kan bli lært, er det antatt at karisma er en serie med egenskaper som kan bli lært.

[Gjest KateW]

Hvis man jobber innenfor media - som kan inkludere at man har en posisjon der man informerer igjennom media - så ser jeg viktigheten i en slik tilbakemelding ifra arbeidsgiver.

Men hvis man derimot ikke gjør det, så er en slik skriftlig tilbakemelding fra arbeidsgiver veldig merkelig for å si det mildt.

Hva? Har du noen gang sluttet i en jobb, og fått skriftlig referanse fra arbeidsgiver? Det er dette jeg snakker om. Jeg snakker om medarbeidersamtale, hvor man får tilbakemeldinger av sjefen sin. Det er da for helvete ikke noe merkelig i en slik tilbakemelding, uansett hvilken jobb man har. Man får i slike sammenhenger tilbakemeldinger på trekk som regnes som positive, og som er en ressurs for en framtidig arbeidsgiver.

[Gjest KateW]

At KateW har fått tilbakemelding fra arbeidsgiver på at hun er karismatisk er ikke noe rart. Jeg jobber innen HR og ordet karisma er noe vi titt og ofte bruker for å beskrive en person - karismatiske leder liker vi!!

Nettopp....

[Steinar40]

Vet du hva konjunksjonen eller betyr, Steinar?

Jepp

Sammenlikner man 2 random utvalgte individer av befolkningen, så kan de da enten ha relativt lik personlig utstråling, eller så kan de ha en veldig ulik personlig utstråling

[Gjest KateW]

Fra Store Norske:

karismatisk, som har karisma; som er nedlagt i en, medfødt (ikke tillært).

[Bernina]

Fordi såkalte karismatiske folk ofte misbruker sine "evner" overfor andre.

Bare for å dra inn sjalusi-temaet igjen...

Du er litt misunnelig du Steinar!!! Det er kanskje kvinner som har falt for karismatikeren og ikke deg. Og da ble du sjalu.

Og da er det selvsagt noe galt med disse karismatiske menneskene som misbruker sine evner og lurer folk... Fysj!!!

Så da var ikke Hitler karismatisk, da. Han var bare SÅKALT karismatisk?

Steinar har jo sagt at karismatikere er folk som bare prater en masse oppblåst prisspreik... så da er det kanskje derfor han drar fram Hitler...?

[Steinar40]

Bare for å dra inn sjalusi-temaet igjen...

Du er litt misunnelig du Steinar!!! Det er kanskje kvinner som har falt for karismatikeren og ikke deg. Og da ble du sjalu.

Og da er det selvsagt noe galt med disse karismatiske menneskene som misbruker sine evner og lurer folk... Fysj!!!

Nei, jeg er ikke misunnelig.

Jeg syns derimot at det er veldig trist at folk lar seg lure av andre.

Dessuten syns jeg det er en helt utilgivelig oppførsel av de som lurer andre - eventuelt med tomt og falskt prat.

Det være seg kvinner eller menn.

Endret 27. oktober 2010 av Steinar40

[pøbelsara]

Nei, jeg er ikke misunnelig.

Jeg syns derimot at det er veldig trist at folk lar seg lure av andre.

Dessuten syns jeg det er en helt utilgivelig oppførsel av de som lurer andre - eventuelt med tomt og falskt prat.

Det være seg kvinner eller menn.

Hm. Mener du at folk som har en personlighet som andre liker, og som gjør at andre synes det er gøy/spennende/morsomt å snakke med disse, faktisk lurer andre?

Jeg har en venninne som har en masse utstrålig eller karisma. Hun er flink til å snakke med folk, er geniunt interessert i andre mennesker og blir lett oppslukt av hva de har å fortelle. Og hun er skikkelig godt likt av alle, fordi hun er så engasjert og interessert og opptatt av folk rundt seg. Hun har det jeg og mange andre kaller karisma. På hvilken måte mener du at hun lurer andre?

Endret 27. oktober 2010 av pøbelsara