Noen som har fått det bra igjen etter et vondt brudd?

[sansen]

Jeg lurer på om det er noen her på KG som har opplevd skikkelig kjærlighetssorg, som har blitt dumpa av den man elsker, vært laangt nede, men som allikevel har fått et skikkelig bra liv etterpå? Alle sier at tiden leger alle sår, og det gjør det sikkert, men hadde vært så hyggelig å få høre akkurat DIN historie!

Hva skjedde, hvordan hadde du det, hva gjorde du for å få det bedre, hva slags relasjon har du til eksen i dag? Alt er av interesse!

På forhånd takk!

[Gjest Gjest]

Min mann var utro, det ble separasjon og skilsmisse.

Jeg var laaaaaangt nede og hadde det så vondt.

Dette er 2,5 år siden, nå har jeg fått meg ny kjæreste og jeg har det helt fantastisk med han.

Ja, man kan få det bra etter et vondt brudd.

[AnonymBruker]

Det ble slutt mellom eksen min fordi han var utro, rett og slett. Jeg har før slitet med selvtilliten og det gjorde det ikke akkurat så mye bedre. Sliter enda med å stole på gutter, hvertfall når faren min var utro mot moren min samme året.

Jeg dumpet eksen min på flekken og det tok ca et halvt år før jeg begynte å drite fulstendig i det som skjedde. Etter en lang tid med deprisjoner og stygge tanker om meg selv så innså jeg at det var han som var dritten i forholdet og at jeg gjorde ingenting galt.

Vi er helt ok venner nå, går på samme skole så jeg ser han noen ganger i uken, sier hei og er ikke akkurat uvenner. Jeg tilgir egentlig ikke folk så lett, men siden vi er i samme vennegjeng så var jeg egentlig nødt til å gjøre det. I tilegg hater jeg å ha uvenner, vil helst være venner med alle og slippe kleine stemninger.

Året etter fikk jeg en kjæreste som jeg fortsatt er sammen med, han har opplevd utroskap før også, så vi har begge problemer med å stole på folk. Men vi fungerer veldig godt sammen siden begge er følsomme på det område(både når kjæresten har vært utro eller en av foreldrene) og kan lett prate sammen om den følelsen av å bli bedratt. Vi vet begge hvor mye det sårer og vet at vi ville aldri gjort noe slikt selv fordi vi vet hva det gjør med den andre personen. Jeg kunne ikke vært i et bedre forhold nå, og jeg er egentlig ganske glad for at eksen min var utro fordi det gjør slik at jeg ville aldri laget et helvete for en person jeg er glad i.

Det med faren min er en annen sak, fordi jeg vil aldri tilgi han fordi han har ødelagt hele familieforholdet. Klarer ikke å se han i øynene og jeg prøver egentlig bare å glemme. Men det har lært meg mye som f.eks. at man har ikke respekt for andre mennesker hvis man er utro, og det påvirker ikke bare en person men også veldig mange andre rundt deg.

MEN jeg har det superbra selv om jeg har hatt nedturer i kjærlighetsforholdene jeg har vært i Har lært å skille mellom slemme og snille gutter, og klarer lett å styre unna slemme gutter, noe som kan hjelpe meg i fremtiden

Det som ikke dreper gjør deg svakere men senere sterkere, pleier jeg å si

[Gjest hei]

skulle jeg og likt å vite...

er blitt deprimert etter et brudd for 1 år siden og kommer meg ikke på bena igjen...

Han er superlykkelig med ei ny.

[AnonymBruker]

Min historie er vel nesten bedre enn de to første, fordi jeg har det bra igjen uten en ny kjæreste. Det er selvsagt ikke forbudt at lykken kommer med en ny fyr, men jeg tror ikke man er ordentlig kurert uten at man er lykkelig igjen alene. Jeg kan være alene hjemme en hel helg uten å gråte meg i søvn nå, hurra!

Har ingen detaljer å dele, men jeg var gjennom et utrolig vondt brudd som der det ble gnidd salt i såret (ikke frivillig fra noen parter) i lang tid etterpå. Jeg gråt meg i søvn i flere måneder (var litt vanskelig å stoppe når jeg først var i gang - blir litt rutine) og det føltes virkelig ikke som jeg noensinne skulle komme ut av det.

Plutselig så gikk det over. Det var ingen reell endring i livet mitt, det var ikke slik at jeg møtte nye mennesker, gjorde noe nytt, flyttet, mediterte eller begynte på noen fancy kurs. Jeg kom rett og slett over det av meg selv.

Jeg har ingen ny kjæreste, men jeg har det fint med meg selv og det går bra.

[Gjest Gjest]

Det siste svaret her var betryggende lesning, jeg håper jeg kommer dit en dag.

Jeg har vært gjennom flere kjærlighetssorger, sist gang var det veldig tungt, gikk en periode til psykolog for å komme gjennom hverdagen. Det gikk over etter et års tid da jeg møtte en ny mann - vi var lykkelige i noen måneder, så sprakk jammen meg den boblen også - og nå sitter jeg her med en ny, enda tyngre kjærlighetssorg. Virker som det aldri går over! Jeg har ingen planer om å kurere den med en ny mann denne gangen - jeg jobber knallhardt med meg selv for å komme gjennom dette nå.

Håper det er verdt det! - Blir glad for flere solskinnshistorier.

[sansen]

Min historie er vel nesten bedre enn de to første, fordi jeg har det bra igjen uten en ny kjæreste. Det er selvsagt ikke forbudt at lykken kommer med en ny fyr, men jeg tror ikke man er ordentlig kurert uten at man er lykkelig igjen alene. Jeg kan være alene hjemme en hel helg uten å gråte meg i søvn nå, hurra!

Har ingen detaljer å dele, men jeg var gjennom et utrolig vondt brudd som der det ble gnidd salt i såret (ikke frivillig fra noen parter) i lang tid etterpå. Jeg gråt meg i søvn i flere måneder (var litt vanskelig å stoppe når jeg først var i gang - blir litt rutine) og det føltes virkelig ikke som jeg noensinne skulle komme ut av det.

Plutselig så gikk det over. Det var ingen reell endring i livet mitt, det var ikke slik at jeg møtte nye mennesker, gjorde noe nytt, flyttet, mediterte eller begynte på noen fancy kurs. Jeg kom rett og slett over det av meg selv.

Jeg har ingen ny kjæreste, men jeg har det fint med meg selv og det går bra.

Takk for historien, synes det er ekstra godt å høre om de som klarer seg veldig bra uten "noen nye"! Tror også at det er det beste for alle parter, at man er skikkelig ferdig med fortiden og at man ikke bruker nye forhold som en slags erstatning for det tapte. Hvis man bruker litt tid på å bli skikkelig kjent med seg selv så får man nok et bedre forhold også når den dagen kommer..

Virker som du tok deg tid til å sørge ordentlig, og det er kanskje også viktig, selv om det jo kan føles som man aldri skal få det fint igjen når det står på.

Jeg gleder meg sånn til den dagen jeg kan føle meg fri, uten angst for å høre om hans nye liv og alt det man luller seg inn i av negative tanker. Har etterhvert forstått at det handler om å styre tankene i riktig retning og unngå situasjoner som forsterker smerten.

[Optimist40]

Jeg ønsker heller ikke mange detaljer å dele.. ( ikke utroskap) og jeg var den som tilslutt gikk.

Men det først etter å ha blitt deprimert uten å forstå det, jeg gikk rett i veggen. Trodde jeg var fysisk syk, men fikk bekreftet av lege at jeg ikke kunne vært friskere.. Da skjønte jeg at noe var alvorlig galt, forholdet mitt hadde gått over "styr" alt for lenge og kroppen reagerte med "overloade".

Til tross for dette kjempet jeg videre for forholdet, det var uhyre tøft, eksen satt på vent liksom og når bruddet tilslutt kom ble det skikkelig tøft. Bodde sammen i 5 mnd etter bruddet, noe som gjorde ting enda værre, det å lever som normalt pga barn etc men ikke egentlig "orke" personene man bor sammen med er ikke å anbefale.

Nå har jeg bodd alene siden januar, det er over 2 år siden "prosessen" startet, jeg har lært utrolig mye om meg selv, har grått mye, men også ledd mye. Har en positiv innstilling til livet og er ukuelig optimist. Har fantastiske barn som betyr alt, fokuset er på dem, og vrikelig gode venner, jobb jeg trives i og da har jeg det godt med meg selv. Jeg liker livet mitt slik det er nå. Samarbeider greit med eksen i forhold til barna.

Så ja det er mulig å få det bra selv etter tøffe brudd ( og uten ny kjæreste) Tenker man ikke skal ha det før man har kjærlighet og trygghet å gi, ikke fordi man trenger andres trøst og kjærlighet .. Ønsker deg alt godt

Se det lyse i livet, se det som er positivt og hold størst fokus på det. Nedturer er det alltid, men sørg for å komme raskt opp igjen ved å fokusere riktig.

Endret 19. oktober 2010 av Optimist40