Måtte du passe yngre søsken/andre barn?

[Meridian]

Jeg fikk en lillesøster da jeg var 14, og måtte passe henne mye siden den gang. Husker jeg syns det var slitsomt, men jeg tror jeg lærte ganske mye. Jeg lærte iallfall at det ikke er bare bare å få barn. Kanskje av den grunn at jeg ikke er interessert i å få barn enda?

Hadde kanskje vært annerledes om jeg hadde hatt en mann, men allikevel så tror jeg at jeg hadde ventet lenge...

Passet du småsøsken/andre barn selv om du ikke alltid ville?

Lærte du noe av det?

Har dette fått deg til å unngå å bli gravid? Altså, at du venter med å få barn til du har alt i boks? Ja, dere skjønner vel hva jeg vil frem til?

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, men har to barn med 5 års mellomrom.

Det hendte en sjelden gang at jeg ba eldstemann passe yngste, men det var når jeg var i en litt klemme. Eldste ble aldri pålagt å ha med yngste f.eks når h*n skulle være med venner.

Jeg er av den oppfatningen av at jeg valgte å få to barn. Mitt ansvar å passe på de. Bare fordi en er eldst skal h*n ikke pålegges å være barnevakt ofte. Av og til er greit for innad i en familie hjelper man hverandre. I tillegg var jeg aleneforsørger og kunne dermed ikke lene meg til en mann.

[Gjest BabyBlue]

Jeg har hatt småsøsken siden jeg var 5 år gammel, og har holdt barnevakt siden jeg var 9 år. Gir deg en form for ansvar, og forberedte meg før jeg skaffet meg kjæledyr

[Gjest Raindrops]

Jeg har vært barnevakt for yngre søsken siden jeg var 9, veldig ofte. Vet ikke om det har påvirket meg så mye i den ene eller andre retningen mtp å få barn selv- Jeg er 20 nå, og hadde ikke hatt noe i mot et barn, hvis jeg hadde hatt et stabilt forhold med noen jeg var glad i. Men jeg går ikke inn for å få barn.

Har jo lært massevis. Passet lillesøster fra hun tok flaske, og det va ganske tidlig. Tok meg av bleieskift, mating, legging osv. Gjorde det samme med lillebror da han ble født noen år etterpå. Passet dem flere timer i uken frem til jeg ble 15 og flyttet hjemmefra.

[AnonymBruker]

Jeg har passet min lillesøster og andre nabobarn fra jeg var 9-10 år gammel og det gjorde meg aldri noenting.

Av dette lærte jeg å stille opp for andre og elementære ting som bleieskift, blande MME, skifte bleier og andre småbarnsting.

Ble selv uplanlagt gravid da jeg var 19.

[Gjest Gjest]

Ble storesøster da jeg var 7 og passet på han fra han kom hjem av sykehuset med mamma.

Var fast barnevakt for 3 familier i helgene ( 2 barn pr familie) fra jeg var 10 år.

Lærte mye av det. Vise ansvar, sette andre fremfor seg selv, tenke før en handler, planlegge og viste hva jeg gikk til da jeg selv fikk barn. Men ble nok antakelig tidlig voksen av det.

Jeg flyttet for meg selv som 17 åring. Giftet meg som 20 åring. Vi har et stabilt forhåld, kjøpt oss hus, mann med fast jobb mens jeg var ferdig utdannet med fagbrev før vi fikk barna.

Vi fikk første barn da jeg var 23år og andre kom da jeg var 27 år.

Er fremdeles gift med samme mann 20 år senere

[ugress]

Er yngst i søskenflokken selv, så jeg har passet mine søskens barn fra jeg var 10-11 år. Har aldri følt det som en tvang, selv om jeg syntes det var stress av og til.

Lærte nok mye, og ser i dag at venninner på min alder, (24 +/-) som ønsker seg barn er somregel de som har minimal erfaring med hvor krevende de faktisk er.

Jeg er ikke spesielt glad i barn i dag, men mine tantebarn er jeg veldig svak for. Kunne derimot ikke falt meg inn å fått mine egne på leeenge.

[Anglofil]

Nei, jeg er enebarn. Jeg passet riktig nok barn da jeg gikk på ungdomsskolen, men det var helt frivillig.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg måtte ofte passe lillebror jeg likte det ikke fordi jeg kunne ikke være med venner og lignende uten at lillebror var med. Og lillebror ødela, slo og lugget så det var ikke mange av vennene mine som holdt det ut. Ikke noe særlig akkurat. Det var sjeldent han han slo og lugget men han klarte ikke og leke slik som oss så det var veldig slitsomt og flaut og måtte ha med lillebror og jeg mistet mange av vennenne mine pga lillebror.

Jeg synes det er helt feil å pålegge eldre søsken og passe yngre søsken det blir noe annet om det er noe eldste ønsker.

[Gjest Raindrops]

Jeg synes ikke det blir feil på et generelt grunnlag, det er jo en flott måte å lære seg ansvar på, og at man ikke alltid kan gjøre nøyaktig det man har lyst til. Jeg hadde også kvelder da jeg hadde lyst til å gjøre andre ting og være ute med venner, men nå i ettertid kan jeg ikke se at jeg tok noen skade av å være hjemme.

Men jeg kan forstå det veldig godt hvis den du passer har adferdsproblemer og blir en stor belastning, da er jeg enig i at det blir feil av foreldrene.

[Lyra]

Jeg er enebarn med søsken, det vil si at mamma, som jeg bodde hos, har bare meg, mens pappa som bor på den andre siden av landet har tre andre barn. Siden jeg var 9 har jeg passet fettere og kusiner, alt fra kvelder i helgene til å være dagmamma om sommerene. Var også trillepike 2-3 ganger i uken for barn utenfor familien. Har alltid passet søsknene mine mye når jeg var hos pappa, var også dagmamma for den da jeg var 15 år. Fortsatt får jeg mye ansvar for dem når jeg er der, selv om de er 16 og 13 år, er som oftest meg som kjører og henter dem fra fritidsaktiviteter.

Er jo ikke alltid jeg har hatt like lyst å sitte barnevakt, og når jeg har vært dagmamma så har jeg jo hatt dem hele dagen hver dag, men har vel egentlig ikke hatt den store motviljen noengang. Samme gjelder kjøringen, pappa bor ute på landet og det er lange strekninger på landeveier uten gatelys, så det er ikke alltid så fristende, men både pappa og søsknene mine spesielt setter pris på at jeg gjør det, så jeg gjør det jo frivillig.

Nå har jo ikke jeg bodd sammen med noen av disse barna, men føler allikevel jeg har fått en viss innsikt i ansvaret det er å ha barn, både på godt og vondt. Så får vi se da, i februar kommer første barnet mitt, så får se om jeg har lært noe de siste 17 årene.

[AnonymBruker]

Jeg passet mye yngre søsken, og måtte ofte være hjemme for å gjøre det. Gikk utover sosiallivet mitt i ungdomstiden. Jeg fikk bl.a. aldri ha besøk av venner hjemme osv. Mine yngre søsken har det mye friere nå enn det jeg hadde.

Synes det er litt bittert.

[Rosalie]

Ja. Broren min er 10 år yngre enn meg, og jeg passet han mye i årene frem til jeg flyttet hjemmefra. Men jeg syntes det bare var koselig, jeg. Og jentegjengen hadde ingen problemer med å ha med Morten minstemann på slep når vi skulle noe.

Jeg ble alltid spurt om jeg kunne passe han i helger og ferier, men hadde jeg først sagt ja nyttet det ikke å komme i etterkantå si at "jammen, de andre skal reise til byen på shopping og pizza da, så jeg gjør heller det, ass!" eller "Åååååå, det er fest hos Kari, så jeg drar dit. Deres planer? Driter jeg i!"

En super måte å lære å ta ansvar på, og en super måte å faktisk bli kjent med et søsken som er en halv generasjon yngre enn meg.

[AnonymBruker]

Jeg passet søkenene mine mye og fikk mye ansvar. Muligens for mye, for den dag i dag har jeg mer et morsforhold til de, enn søsken/venne-forhold.