Har forelsket meg i dame som er eldre enn meg.

[Gjest Annono]

Hei alle sammen! Nå har det seg slik at jeg har blitt ganske forelsket i en dame som er 13 år eldre enn meg. Jeg er 22 og hun er altså 35.

Vi har blitt kjent sånn litt etter litt og ganske tilfeldig fordi vi har havnet på samme fester og truffet hverandre på byen ved tilfeldigheter i høst. Jeg merker absolutt at hun er ganske interessert i meg og sender meg stadig meldinger osv. Noe jeg setter veldig pris på!

Dette burde jo og ville normalt bare vært en "klampen i bunn" situasjon for meg, men så er det det med hennes alder og at hun har et lite barn. Hun har vært singel i 3 år etter bruddet med faren til ungen og har fortalt meg at hun ikke kunne hatt et seriøst forhold før nå.

Jeg tror ikke jeg misstolker når hun forteller meg sånne ting pluss at hun sender meg mye meldinger og gir meg generelt mye oppmerksomhet. Jeg gir henne mye oppmerksomhet tilbake, men er samtidig litt tilbakeholden på noen måter fordi jeg er litt redd innerst inne. Jeg er litt redd for om dette kanskje ikke er noe som kan gå. Jeg vet selv at jeg er ganske moden for alderen, men hun er jo på et helt annet stadie i livet enn meg? Hun har barn, hun har og har hatt jobb i mange år. Ett generelt stabilt liv som mange i midten av tredveårene har. Det er jo tusen ting som forteller meg at jeg egentlig skal være sammen med henne. Samtidig har vi ett ganske likt syn på livet og er begge "stabile" i forhold målsettinger osv. Ikke minst er vi begge forelsket i hverandre! (Tror jeg at jeg kan si ganske sikker i hvert fall)

Men som dere skjønner så har jeg så uendelig mange spørsmål om ting. Både i forhold til oss to, men også om folk rundt oss og rett og slett praktiske ting. Hvordan skal man kunne være sosial med vennene mine og vennene hennes. Hvordan blir dette om 10-20-30 år? Hva hvis jeg ønsker barn om 10 år?

Er det noen som har noen erfaringer på dette området?

Hilsen en som har sommerfugler i magen dagen lang!

[AnonymBruker]

Hei alle sammen! Nå har det seg slik at jeg har blitt ganske forelsket i en dame som er 13 år eldre enn meg. Jeg er 22 og hun er altså 35.

Vi har blitt kjent sånn litt etter litt og ganske tilfeldig fordi vi har havnet på samme fester og truffet hverandre på byen ved tilfeldigheter i høst. Jeg merker absolutt at hun er ganske interessert i meg og sender meg stadig meldinger osv. Noe jeg setter veldig pris på!

Dette burde jo og ville normalt bare vært en "klampen i bunn" situasjon for meg, men så er det det med hennes alder og at hun har et lite barn. Hun har vært singel i 3 år etter bruddet med faren til ungen og har fortalt meg at hun ikke kunne hatt et seriøst forhold før nå.

Jeg tror ikke jeg misstolker når hun forteller meg sånne ting pluss at hun sender meg mye meldinger og gir meg generelt mye oppmerksomhet. Jeg gir henne mye oppmerksomhet tilbake, men er samtidig litt tilbakeholden på noen måter fordi jeg er litt redd innerst inne. Jeg er litt redd for om dette kanskje ikke er noe som kan gå. Jeg vet selv at jeg er ganske moden for alderen, men hun er jo på et helt annet stadie i livet enn meg? Hun har barn, hun har og har hatt jobb i mange år. Ett generelt stabilt liv som mange i midten av tredveårene har. Det er jo tusen ting som forteller meg at jeg egentlig skal være sammen med henne. Samtidig har vi ett ganske likt syn på livet og er begge "stabile" i forhold målsettinger osv. Ikke minst er vi begge forelsket i hverandre! (Tror jeg at jeg kan si ganske sikker i hvert fall)

Men som dere skjønner så har jeg så uendelig mange spørsmål om ting. Både i forhold til oss to, men også om folk rundt oss og rett og slett praktiske ting. Hvordan skal man kunne være sosial med vennene mine og vennene hennes. Hvordan blir dette om 10-20-30 år? Hva hvis jeg ønsker barn om 10 år?

Er det noen som har noen erfaringer på dette området?

Hilsen en som har sommerfugler i magen dagen lang!

Ta en dag av gangen , en uke av gangen , en mnd av gangen ! Er ikke engang sikkert om du " lever " selv om 10 år faktisk ? Mye kan skje på 10 år . Bilulykker , sykdom osv Sansynligvis varer ikke forhold 10 år heller - det er ingen selvfølgelighet .Om 10 år har du sikkert funnet en ny dame .Ja kanskje om 5 år .

Spør deg selv - er det ikke hyggelig om dere kan få 1 fint år sammen og kose dere i nuet ? Så ta det vidre derfra . Bare tøv å tenke så langt frem , når man er så ung som du . Livet er i stadig forandring hele tiden . Og egentlig kan INGENTING planlegges år fremover . Da mye rart kan plutselig skje på 10 år . Hygg deg mens du lever - som om hver dag skulle være den siste : ) For det vet man aldri om det er ...Ta ingenting for gitt og som en selvfølge .

[AnonymBruker]

Ta en dag av gangen , en uke av gangen , en mnd av gangen ! Er ikke engang sikkert om du " lever " selv om 10 år faktisk ? Mye kan skje på 10 år . Bilulykker , sykdom osv Sansynligvis varer ikke forhold 10 år heller - det er ingen selvfølgelighet .Om 10 år har du sikkert funnet en ny dame .Ja kanskje om 5 år .

Spør deg selv - er det ikke hyggelig om dere kan få 1 fint år sammen og kose dere i nuet ? Så ta det vidre derfra . Bare tøv å tenke så langt frem , når man er så ung som du . Livet er i stadig forandring hele tiden . Og egentlig kan INGENTING planlegges år fremover . Da mye rart kan plutselig skje på 10 år . Hygg deg mens du lever - som om hver dag skulle være den siste : ) For det vet man aldri om det er ...Ta ingenting for gitt og som en selvfølge .

Dette er ett av de dummeste rådene jeg ser. Selvfølgelig skal man leve i nuet men man er da ikke fritatt fra å bruke fornuften av den grunn? Hvorfor gå inn i et forhold med tid, energi, følelser og alt det medfører om man ikke er sikker på at det er et forhold som kan vare? I en slik situasjon risikerer man og såre både seg selv og henne samt hennes lille barn som kanskje rekker å knytte sterke bånd til TS før han finner ut at hun kanskje var for gammel likevel. Er hun i den situasjonen at hun faktisk ønsker seg flere barn vil det være naivt av deg å tro at hun vil vente på deg i 10 år. Hun er 35 år nå og har sannsynligvis ikke 10 fruktbare år til foran seg. Er hun heldig har hun kanskje 5. Finn heller ut om du faktisk ser for deg en fremtid med henne før du innvolverer deg selv og henne noe mer følelsesmessig er mitt råd.

[Gjest Trille]

Hei!

Kos deg og satse på denne damen om det er det du vil...

Alder er KUN et tall, det er hva dere føler for hverandre som teller her

Hva andre sier, skal dere gi dere blaffen i, det er deres liv, og deres valg...og reaksjoner blir det sikkert

Etter en stund blir dere godt kjent med hverandres positive og negative sider, og det er da dere må avgjøre hvorvidt dere klarer/orker å leve med det.

(Sånn som det forøvrig ville ha vært om dere har vært på samme alder )

Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg tror at din tvil er grunn nok til å ikke satse på dette. Det er et lite barn involvert, i tillegg til at hun er en del eldre. Hadde du vært sikker på at du ville dette, hadde det vært noe annet. Jeg tror ikke denne damen har lyst til at du skal satse på henne når du ikke er helt sikker. Men det er vel ingenting i veien for å ha en liten affære, og et godt minne å se tilbake på, om dere begge er åpne for det.

[AnonymBruker]

Haha, det gå fint an å få friske velskapte barn selv om dama er 45. Kjenner mange som har fått nydelige barn som er både 40, 43 og 46.

Dette har selvfølgelig noe med om kvinnen er frisk og rask og tar vare på sin egen helse. Er hun en sånn type, så holder hun seg ung lenger og da er det ingen problem.

Jeg syns du skal satse, for, ja, man skal leve i nuet.

Dere kan ta det rolig, og du trenger ikke involvere deg i barnet før dere har vært sammen en stund. Husk at barnet blir lett knyttet til deg.

Moren min var 43 år da jeg ble født, og det har da aldri vært noe problem her i gården. Idag er moren min 58 år, og tar etterutdannelse.

[AnonymBruker]

Haha, det gå fint an å få friske velskapte barn selv om dama er 45. Kjenner mange som har fått nydelige barn som er både 40, 43 og 46.

Dette har selvfølgelig noe med om kvinnen er frisk og rask og tar vare på sin egen helse. Er hun en sånn type, så holder hun seg ung lenger og da er det ingen problem.

Har du ingen form for kunnskap når det gjelder kvinner og forplantningsevner? I dag er det kø på kø på kø med par som trenger hjelp for å unnfange barnet sitt ene og alene fordi vi i dagens samfunn har et så stort stort selvrealiseringsbehov noe som gjør at barn stiller seint i rekken over ting man ønsker å oppnå, og disse kvinnene er langt yngre enn 45. Om man er 25 eller 45 og i verdens beste helse trenger ikke nødvendigvis å spille noen rolle.