For gammel til å gråte

[AnonymBruker]

Når er egentlig barna "for gammel" til å gråte, altså, når slutter de å vise at de gråter for familie og venner?

[Piper]

Tenåringene gråter vel sjelden, men jeg håper virkelig ikke at de aldri kan gråte om de er veldig lei seg. Det er en god egenskap å kunne vise at man er lei seg. Mine gråter i alle fall når de er lei seg, når noen har dødd ol

[momo]

Blir man virkelig for gammel til å gråte? Jeg selv gråter selv da jeg blir veldig lei meg, veldig glad eller får vondt. Og håper da mine barn tørr og vise sine følelser samme om de er 3 år eller 19 år.

[AnonymBruker]

Mine er aldri for gamle for å gråte så jeg ser det. Heldigvis.

[Gjest bustyvel]

Når er egentlig barna "for gammel" til å gråte, altså, når slutter de å vise at de gråter for familie og venner?

Aldri.

Tenåringer har nok mer vanskeligheter med å gråte med andre til stede, men jeg mener man aldri er for gammel til å gråte i offentlighet.

[AnonymBruker]

Når er egentlig barna "for gammel" til å gråte, altså, når slutter de å vise at de gråter for familie og venner?

Håper du ikke mener det seriøst?

Du mente kanskje noe annet om du utyper nærmere?

Venninna mi mista begge foreldrene i brann da hun var 13 år hun fikk masse kjeft og ble skjelt ut for dette hele tiden, hun var for gammel til å gråte.

Alle viste hvorfor hun gråt.

Dette var i år 2001 så det er ikke lenge siden heller.

Lærerne og rektor helsesøster var de som kjeftet mest.

Hun burde ta seg sammen mente de.

Siden hun strevde veldig med å ta seg sammen resulterte dette i en lang rekke alvorlige problemer.

Om en gråter eller ikke kommer jo an på hvilken person en er hva som har skjedd osv. Det betyr at voksne kan gråte mer enn barn alt etter hva som har skjedd. Det burde alltid være ok og gråte synes jeg. Nå kommer jo også gråt an på alderen, en liten unge har lettere for å begynne å gråte dette har med impulser og impulskontroll og gjøre dette er så individuelt at en må tenke individ noen tar jo alltid lettere til tårene en andre, og det er også vanlig og ta lettere til tårene i ulike perioder av livet.

Jeg begynner for eksempel mye letter og gråte hvis jeg er veldig sliten i en periode, jeg begynte en gang og gråte for at det ikke var mere kaffe igjen i kaffetrakteren selv om jeg bare kunne gå ned på butikken og kjøpe ny. Det er veldig vanlig og lettere å begynne å gråte når en er sliten også derfor synes jeg hele problemstillingen blir helt feil fordi en aldri kan mene at noen er for gamle eller at noe er for dumt og gråte for.

En kunne på en måte heller sammenlignet det med latter når er en for gammel til å begynne og le altfor høyt?

[AnonymBruker]

Ser det er en del misforståelser her, ja.

Det, jeg mente var, når mener barna selv at de er for store? Når synes barna det er flaut? Synes de det i det hele tatt?

Jeg mente anldri selv at man blir for stor, for det gjør man ikke. Men har jo selv erfart barn og tenåringer som ikke tør å gråte forran andre.

[Linnea Adriana]

Ser det er en del misforståelser her, ja.

Det, jeg mente var, når mener barna selv at de er for store? Når synes barna det er flaut? Synes de det i det hele tatt?

Jeg mente anldri selv at man blir for stor, for det gjør man ikke. Men har jo selv erfart barn og tenåringer som ikke tør å gråte forran andre.

Hmm da tenker jeg mere i samme alder som de blir mere bevist på seg selv i forhold til andre. Når banet begynner og fortelle at "Pia sa det og det" "Monika tok feil" "Per er veldig mye flinkere enn meg"

Men når det er flaut og gråte kommer vel an på miljøet rundt får for eksempel din sønn en kompis på barnehagen som synes og forteller at gråting er veldig teit og barnslig blir dette anerlsedes.

Og nå vil jo kanskje barnet selv om det synes at å gråte er flaut begynne og gråte likevel pga den dårlige impuls kontrollen.

Jeg vil tippe at barnet synes det er flaut og begynne og gråte når det er 5 år men kanskje fortsetter med det noe lenger(For små ting)

[AnonymBruker]

Sønnen gråt foran kamerater. Ble litt ertet i etterkant. Han bare flirer og tar det greit selv om han synes det var flaut. Han var da tenåring.

Tror det er lettere for jenter å gråte så de andre ser det.

Hjemme er frisonen og det vet de begge. De vet at det som skjer innenfor husets fire vegger blir her. Viktig å ha et sted hvor man kan være helt trygg.

[The Kitten]

Man blir aldri for gammel til å gråte.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Man blir aldri for gammel til å gråte.

Helt enig, det mener jeg man aldri blir for gammel til.

[AnonymBruker]

Når jeg var barn gråt jeg når jeg var lei meg, slo meg osv.

Fra jeg var 12 år gråt jeg meg i søvne hver natt, men turte aldri å gråte om noen så det. Heldigvid fikk jeg hjelp da jeg var voksen.

Det er mange foreldre som ikke vet at deres tenåringsbarn sliter med depresjon.

Har en venninne som også gråt hver dag, og gråt seg i søvne. Hun viste det aldri heller til noen.

Er nok veldig mange som gjør det, men det er ingen som prater om det.

[Gjest BabyBlue]

Jeg gråt så godt som aldri foran moren min da jeg var liten fordi jeg syntes det var flaut, men da jeg kom i tenårene begynte jeg å grine hver gang jeg ble forbanna (noe jeg fremdeles gjør ). Søsteren min på fem år er litt mer vant til å vise følelsene sine og gråter hver gang hun ikke får viljen sin. Så kommer mer ann på personlighet enn alder.

Husker da jeg forsov meg på mandag pga. den fucka mobilalarmen.. ble så sint at jeg begynte å grine Mamma bare strøk meg på ryggen og mumlet noe om at hun skulle kjøpe vekkerklokke til meg

Jeg liker ikke å være sårbar ovenfor andre folk, men når man er såpass drevet av følelsene sine som meg må man bare venne seg til det. Høhø...

Jeg synes det er flott med gutter som tør å vise følelser. Det at de skal være harde som stein hele tiden synes jeg blir kjedelig. Er koselig med gutter som er litt "soft" på innsiden