Tror han prøver å gjøre meg sjalu og usikker

[Gjest Frk.Forvirret]

Jeg har datet en fyr i 4 mnd og vi har definert oss som kjærester, uten at det er offentlig (nære venner vet). Kjemien er suveren, sexen det samme og vi har felles interesser som er viktig for oss begge. Samme med verdier, hvor vi er og hvor vi vil i livet. Han har imidlertid en tendens til å gi meg dårlig samvittighet. Hvis jeg f.eks ikke kan komme til han en kveld fordi jeg skal møte en kompis/venninne for kaffe&sladder, blir han skuffet i stemmen. Og han kan gjerne sende en melding hvor han virker snurt/skuffet over at jeg ikke kommer. Han sier selv han er sarkastisk, men jeg føler det er en viss sannheten i det i og med at han gjør det nesten hver eneste gang. Han har en tendens til å fortelle meg om kollegaer som flørter med han og x`er som savner han. Det virker som om han er usikker på seg selv eller muligens meg... Han sier i fra når han blir skuffet over meg, og det kan han bli hvis jeg ikke svarer fort nok på en melding, jeg glemmer å kysse han når vi møtes eller ikke sender nattamld. Jeg har hatt mye vondt i magen i det siste. Føler at jeg ikke strekker til. Er det noen med samme erfaring der ute, eller som kan komme med råd om hvordan jeg kan endre dette eller ta det opp med han?

Tusen takk for alle svar

[Gjest Tiffy]

Hei!

Jeg vil bare advare deg, dette blir IKKE bedre så for all del IKKE bli seriøs med han...tro meg, jeg har desverre erfaring med en slik mann.

Det er sjalusi og usikkerhet som bunner i slik oppførsel, og uansett hva du gjør, så blir det ikke bra før du sitter hjemme å holder han i hånda..det er kun da han er fornøyd.

Han tester deg når han sier det om x ene å de på jobben for å se an hvordan du reagerer..så for din egen del, ikke responder slik han ønsker når han sier dette,det er bekreftelse han leter etter. Og desverre vil jeg komme med så sterke ord å si at du må komme deg ut av dette forholdet snarest, dette er ikke en mann å satse på

[Gjest Bianca28]

Hei!

Jeg vil bare advare deg, dette blir IKKE bedre så for all del IKKE bli seriøs med han...tro meg, jeg har desverre erfaring med en slik mann.

Det er sjalusi og usikkerhet som bunner i slik oppførsel, og uansett hva du gjør, så blir det ikke bra før du sitter hjemme å holder han i hånda..det er kun da han er fornøyd.

Han tester deg når han sier det om x ene å de på jobben for å se an hvordan du reagerer..så for din egen del, ikke responder slik han ønsker når han sier dette,det er bekreftelse han leter etter. Og desverre vil jeg komme med så sterke ord å si at du må komme deg ut av dette forholdet snarest, dette er ikke en mann å satse på

Enig. Varsellampene blinker noe infernalsk når jeg leser innlegget ditt TS

[AnonymBruker]

Jeg har datet en fyr i 4 mnd og vi har definert oss som kjærester, uten at det er offentlig (nære venner vet). Kjemien er suveren, sexen det samme og vi har felles interesser som er viktig for oss begge. Samme med verdier, hvor vi er og hvor vi vil i livet. Han har imidlertid en tendens til å gi meg dårlig samvittighet. Hvis jeg f.eks ikke kan komme til han en kveld fordi jeg skal møte en kompis/venninne for kaffe&sladder, blir han skuffet i stemmen. Og han kan gjerne sende en melding hvor han virker snurt/skuffet over at jeg ikke kommer. Han sier selv han er sarkastisk, men jeg føler det er en viss sannheten i det i og med at han gjør det nesten hver eneste gang. Han har en tendens til å fortelle meg om kollegaer som flørter med han og x`er som savner han. Det virker som om han er usikker på seg selv eller muligens meg... Han sier i fra når han blir skuffet over meg, og det kan han bli hvis jeg ikke svarer fort nok på en melding, jeg glemmer å kysse han når vi møtes eller ikke sender nattamld. Jeg har hatt mye vondt i magen i det siste. Føler at jeg ikke strekker til. Er det noen med samme erfaring der ute, eller som kan komme med råd om hvordan jeg kan endre dette eller ta det opp med han?

Tusen takk for alle svar

Egentlig hadde jeg en hel forsvarstale klar ovenfor kjæresten din som helt klart gjør dette ut av sin egen usikkerhet og jeg synes det blir for dumt og si at løpet er kjørt og at gutten bør dumpes slik uten videre. Men etter at jeg leste innlegget ditt en gang til tror jeg dere begge kan ha godt av å bryte dette forholdet til dere er blitt litt mer sikre på dere selv. Han trenger å jobbe med selvtilliten sin for jeg er rimelig sikker på at det er den eneste grunnen til at han bevisst forsøker å gjøre deg usikker. Du derimot har gått inn i et forhold på helt feil premisser for du tror tydeligvis at DU kan gjøre en forskjell i hans væremåte og det vil det aldri noen sinne komme noe godt ut av. Tro meg det finnes dusinet fullt av kvinner som har forsøkt før deg, meg inkludert. Skal et menneske forandre seg så må vedkommende selv innse problemet og derfra jobbe med seg selv for å endre det som må endres. Hadde vi kvinner gått inn det voksne livet med den viten tror jeg man kunne spart seg for utallige møter med døra.

[Gjest Gjesten]

Jeg ønsker at du tar dette opp med han. Fortell han hvordan du føler deg. Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men jeg gjorde aldri dette med vitende og vilje for å vise henne at jeg ble skuffet. Nå snakket ikke jeg om ekser som vil ha meg tilbake eller jenter som flørter med meg. Men jeg følte det var merkelig når jeg ikke fikk nattamld(noe vi brukte sende til hverandre hver natt).

Vi var et sted i forholdet der ingenting var sikkert og forholdet var hemmelig. Jeg tenker veldig mye og ble litt lei meg når jeg spurte om hun ville komme og hun ikke kunne.

I dag er jeg veldig, veldig lei meg for at jeg reagerte slik. Det siste jeg ville var å gjøre henne usikker på seg selv og gi henne følelsen av at hun ikke strekker til.

Jeg vil fraråde deg i å forlate forholdet uten å gjøre noe først. Dere har datet i 4 måneder og etter min mening kjenner der ikke hverandre. Det er klart han er usikker i starten og spesielt ikke når det er offentlig. Hva er grunnen? Uansett, så er det lurt å ta dette opp med han og fortelle han at det er slitsomt når han blir skuffet. Du har flere enn han å være med. Du har venner og kanskje familie som også ønsker å tilbringe tid med deg.

Dersom han skal endre væremåte kan det være lurt at noen gjøre han klar over det og han trenger ikke være alene i denne perioden. Du kan være der for han. For meg som er klar over dette er det veldig lett for meg å begrave disse følelsene når hun ikke kan. Det er ikke noe å bry seg om. Hun har behov for å være med andre og det er helt greit. Fortell han det.

[AnonymBruker]

Hjelp, er du sammen med eksen min?

Dette bunner nok i lav selvfølelse, men det trenger dessverre ikke bety at han er en flott kar... Slike typer kan være ganske utspekulerte.

[Gjest Gjesten]

Jeg syne det er alt for mange som er negativ til dette. Dere har vært sammen i kun 4 måneder. Dersom du setter deg tilbake og ikke gjøre noe, så blir det neppe forandringer. Dersom du går aktiv inn og forteller han det kan du endre en hel del. Det er jeg helt sikker på. Nettopp fordi jeg har vært der selv!

[Gjest No_glitter]

Han er vel kanskje redd for at du ikke er like forelsket som ham, blir skuffet når du velger ham bort fordi han gledet seg til å møte deg, gledet seg til å kysse deg men opplevde å bli avvist - og klarer ikke å la være å vise det fordi han faktisk ER litt hekta?

Vanligvis er det "normalt" at jenter er slik, men hvis gutta har litt innkjøringsproblemer og ikke helt vet hvor de har jenta si er det bare til å dumpe dem?

Skjerp dere, folkens. Som noen fornuftige her mener; snakk med ham. Fortell ham hva du føler og at du ikke mener å avvise ham selv om han oppfatter det slik, gjør det uten å anklage ham. Han har følelser. Er det ikke slik vi vil ha våre kjærester???

[Gjest Frk.Forvirret]

Tusen takk for mange svar! Jeg vet han ikke er en psykopat eller en jeg burde holde meg unna, og ser nok som mange påpeker at han er usikker på seg selv og meg. Forholdet er såpass ferskt, litt barnesykdommer må jeg tåle. Jeg tok det forsiktig opp med han i går, og det viser seg at han har ment å vise ar han liker meg på en noe klomsete måte. "Jeg liker deg så godt at følelsene noen ganger tar over og overskygger fornuften". Han virket oppriktig lei seg for at jeg har følt at jeg ikke har strukket til og har fått dårlig samvittighet. Jeg gir dette en sjans, men er selvfølgelig obs. vis dette til stadig dukker opp!

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe av det samme. Tidlig i forholdet. Litt sure miner og kritikk pga valg jeg gjorde. Husker jeg ble både fortvilet og sint. Spurte venner om det her var normalt. Han forklarte hvorfor osv. Han var jo bare glad i meg. Endte med å flytte i sammen med mannen. Kritikken ble snikinnført. Fra at alt han gjorde var bra og det jeg gjorde var greit til sure kommentarer når jeg gjorde ting på egenhånd. Gradvis så mistet jeg meg selv fordi jeg justerte meg for å slippe kritikken.

Jeg er nå ute av forholdet og jeg sier aldri mer. En sånn mann vil jeg ikke ha.

[Gjest frøkna]

Har samme erfaring som sistemann her..

Ble også sammens med en som gav meg dårlig samvittighet om jeg ville finne på noe selv med venner, kamerater, ved å virke kjempeskuffet osv.. Eller som reagerte med at DA sku han ut på byen og drikke masse osv osv..

Alt var greit så lenge vi gjorde noe sammen, men ville jeg noe alene..! Så ble han sånn..

Fyren var kjempekos på mange måter, og jeg og føyde meg for å slippe å krangle.

Endte med jeg mistet mange kompiser, hobbyer og rett og slett meg selv.. Gikk inn i depresjon, og følte meg kvalt til slutt!

Det var en lettelse å komme ut av forholdet selv om gutten alltid har vært støttende, god og verdens snilleste ellers..

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke opplevd noen slike gutter. Men hadde jeg opplevd sånt, ville jeg gjort det veldig klart at han ikke bestemmer over meg, og at jeg bruker tiden min som jeg vil. Jeg ville aldri funnet meg i at noen skulle prøve å bestemme/manipulere meg. Det som slår meg er at dere jenter som opplever dette sannsynligvis ikke er tydelige på grenser. Det merker disse mennene og prøver dermed å tøye dem.

[AnonymBruker]

Jeg var tydelig på grenser, men når ting blir snikinnført så er det vanskelig. Med snikinnført så tenker jeg på et snev av kritikk, men det er ingenting du kan sette fingeren på. Det er nemlig ingenting som er klart og tydelig fra partneren. Allikevel gjør de her stikkende noe med deg. Samtidig så er det vanskelig å se tydelig før du har vært i forholdet lenge.

Jeg var en oppegående kvinne, med en interessant jobb og full styring på livet mitt etter mange år som aleneforsørger. Jeg var ikke redd for utfordringer. Jeg var vant til å klare meg selv og var ikke redd for å trå til.

Her ble mannen introdusert for min vennegjeng. Godtatt og inkludert. Var ofte sammen, men av og til ville jeg gjøre ting på egenhånd eller at han faktisk ikke var interessert i å være med. Da kom det fordekt kritikk fordi jeg valgte som jeg gjorde. Etter et par år så ble kritikken tydelig. Alle mine venner drakk seg driting og gikk til sengs med gud og hvermann og gikk jeg ut med de så gjorde jeg det samme.

Alt var fordekt og skjult, men det var der. Tok bare litt lenger tid å oppdage.

Jeg kunne sagt så ufattelig mye mer.

[Gjest Gjesten]

Her kommer det bare fram erfaringer med menn som har gitt kjæresten dårlige samvittighet. Det er dermed ikke sagt at alle er slik.

Det er som frøkna skriver, han er usikker. Vi hører så mye om mennesker. Utroskap, løgn og lureri. Dersom han har opplevd noe slikt eller rett og slett kjenner noen som har opplevd dette er det ikke umulig at han er på vakt. Det hele handler om trygghet og kunne stole på hverandre. Det er en god grunn til at vi ikke flytter sammen etter 2 måneder, får barn etter 4 og gifter oss etter 6. Vi vil bli kjent med hverandre først og bygge opp trygghet. Det er ingenting som er så grusomt å bli spurt om du stoler på henne etter 4 måneder. Gjør du det? Jeg ville hatt problemer med å svare på dette. Og mitt svar ville være at jeg stoler på deg, men jeg kjenner deg ikke godt nok enda.

Dere er i startfasen og det er nå dere skal bli kjent med hverandre på godt og vondt. Lære å leve med noter og unoter, og rett og slett leve med hverandre.

Dette kan selvsagt ikke pågå i lang tid og du bør selvsagt tenke over dette hvis det fortsetter. Men selvsagt veldig viktig at du snakker med han og forteller hvor ubehagelig dette er for deg. Han må stole på deg og la deg få bestemme selv hva du vil gjøre. Et forhold handler om fri vilje, og ikke minst om å gi og ta.

[AnonymBruker]

Jeg blir redd av å lese dette.

Jeg er som han fyren TS beskriver, bare at jeg er jente. Jeg er ganske usikker på meg selv. Når han skal noe alene, f.eks prioiterer kompiser fremfor meg eller skal på fest alene får jeg vondt inni meg. Jeg blir skuffet og jeg viser det. Vil liksom skyve de vonde følelsene over på han. Vil at han skal få dårlig samvittighet. Blir ikke direkte sur, men viser at jeg er skuffet og lei.

Dette har noe med at jeg er livredd for å bli avvist. Har blitt mobbet før og tåler avvisning dårlig. Han har også liten tid til meg, derfor blir jeg skuffet når han skal noe annet. Hadde vi vært oftere med hverandre hadde jeg roet meg. Jeg krever ikke å være med han 24/7, men jeg vil mer enn han, noe som ender i skuffelse.

For all del, snakk med han! Hadde noen dumpet meg pga dette hadde jeg blitt sjokkert. Alt jeg hadde trengt var litt tid for å stole på hverandre, bekreftelse på at det var meg han ville ha og ikke minst en oppvåkning: "slutt å gi meg dårlig samvittighet hver gang jeg skal noe annet".

Han er nok villig til å skjerpe seg skal du se:) Lykke til!