Kunne du reist fra din samboer i 3-5 år for å få utdanneles?

[fionel]

Ja overskriften sier vel det meste, Kunne du flyttet fra samboeren din til en annen by for å ta en utdannelse du ikke kunne tatt i byen dere bodde i? Om det var sankk om en utdannlse på alt fra 3 til 5 år?

Jeg vet ikke om jeg hadde klart dette, jeg og sambo har hund sammen, og en kjempe søt leilighet osv. nei uff.. Men utdannelse kommer vel først.. right?

[Daniel84]

Kommer vel egentlig an på hvor langt unna det er Hadde nok ikke gjort det om det var på andre siden av landet nei..

[fionel]

i mitt tilfeelle er det snakk om harstad eller volva (tror det heter det) Mens vi/han er bosatt i Oslo

[Jane F.]

Tror nok ikke det nei. Vi har et hus sammen og ser ikke akkurat for meg at å være student er noe som finansierer både huslånet og hybel. Hehe... Måtte nok også vært såpass nært at jeg kunne reise hjem i helgene. Å ha et avstandsforhold er ikke noe for meg.

[Daniel84]

Ah, såpass å ja.. Har bodd i Harstad selv. Er langt ifra Oslo det gitt Og er ikke akkurat billig med fly fra Evenes selv heller.. Har de noen utdannelse i Harstad som de ikke har noen andre plasser da? Er jo en del fritid og egenstudie vanligvis, men likevel, 3-5 år er myye...

[Gjest Illiya]

Ja overskriften sier vel det meste, Kunne du flyttet fra samboeren din til en annen by for å ta en utdannelse du ikke kunne tatt i byen dere bodde i? Om det var sankk om en utdannlse på alt fra 3 til 5 år?

Jeg vet ikke om jeg hadde klart dette, jeg og sambo har hund sammen, og en kjempe søt leilighet osv. nei uff.. Men utdannelse kommer vel først.. right?

Du bor i Oslo, den byen i landet med flest studietilbud. Hvorfor må du reise til Harstad av alle steder for å kunne ta en utdannelse? Hva har Harstad som Oslo ikke har?

Hadde det vært omvendt, at du bodde litt avsides, så ville jeg lurt på hvorfor samboeren ikke kunne være med deg.

[fionel]

Ja de har studiet på HIO ( høyskolen i OSlo) Men her er snittet på 5.9 mens de andre stedene er det ingen karaktergrense for å komme inn, pluss at de har ett fadderskap system OG de har oppfølging av studenter på et bredere plan en det Hio har.

[Daniel84]

vanskelig valg, tviler på at det kommer til å fungere med kjæresten din om du bor en annen plass i 5 år. Men Harstad er en bra plass, og det er lett og få kontakt med andre mennesker. Bra skole og

[Fluffe]

Hadde jeg aldri gjort

[AnonymBruker]

Ja det kunne jeg gjort, utdannelse er viktig. Man kan jo pendle litt.

[NovaFlare]

Kanskje om noen år, men nå etter kun 2 år er jeg aaaltfor forelsket til å kunne bodd så langt unna ham :rødme:

[Gjest Dhanu]

Vi har hatt mange atskillelser i løpet av forholdet pga jobb og studier. Det kommer vel an på motivasjonen i utgangspunktet. Men 3-5 år er lang tid. Er det virkelig ingen mulighet for at han kan bli med deg? Jeg fikk det spørsmålet fra mannen min en gang, og jeg ble med, jeg

[Gjest stillness]

Jeg tror det kan fungere fint og siden det er innen Norge så har dere gode muligheter for å besøke hverandre + at dere kan ha mye kontakt via nett og på telefon.

Utdannelse er viktig ja og dette er jo ikke for alltid,men selvsagt kommer det til å bli vanskelig.

Har selv bodd borte fra min samboer i perioder og planlegger også en utdannelse som muligens kommer til å være langt borte fra han om en stund.

Det har vært tøft noen ganger,men det er alltid utrolig godt å se han igjen etter måneder med savn

Endret 19. oktober 2010 av stillness

[Gjest No_glitter]

Jeg hadde ikke kunnet dra så langt bort for å studere 3-5 år. Hadde samboeren min gjort det, ville jeg vurdert å flytte med ham eller slå opp - for meg ville det ikke vært aktuelt å bo så langt unna.

Men jeg er hjemmekjær, og vet jeg ville fungert dårlig i et avstandsforhold, spesielt etter å ha bodd sammen.

[FantasDick]

Jeg hadde aldri flyttet fra han! Om dette skulle bli aktuelt vil han flytte med meg. Det samme ville jeg gjort for han. Vi har diskutert dette, derfor er jeg veldig sikker i min sak om noen skulle få lyst til å kverulere litt.

Vi vurderer å flytte til Narvik så han skal få gått på sitt drømmestudie, men det er jo et stort og viktig valg å ta.

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg du skal gjøre.

Ja, det vil bli vanskelig, men det vil bli mer vanskelig når tiden går og du er blitt bitter for at du ikke levde livet ditt og tok den utdannelsen du valgte pga ham. Kanskje han en gang i tiden vil ta en etterutdanning el og faktisk gjør det, selv om det er langt unna deg. Hvordan vil du føle det da? Når du droppet det for ham?

Snakk med kjæresten din, ikke oss.

Harstad er jo ikke noe ille i det hele tatt. Går fly i ett kjør, og det koster ingenting.

[Gjest Spinell]

Jeg synes 3 - 5 år er lenge, i alle fall når avstanden er så stor at en ikke kan satse på besøk nesten hver helg. Du mister også mye av det sosiale livet under studiene hvis dere skal basere dere på mye helgependling.

Jeg vet det fungerer for noen, så du skal ikke se helt svart på det, heller Flere av studievenninnene mine fra NTNU er i dag fremdeles gift med kjæresten som de hadde nesten 5 års avstandsforhold til under studietiden midt på -90-tallet.

Var jeg deg ville jeg prioritert rekkefølgen på studiestedene ut fra avstanden hjem. Jeg ser i en annen tråd at du vil bli barnevernspedagog, og karakterkravene i Oslo er jo ikke så ille som du trodde Dessuten er det mulig å ta dette studiet mye nærmere enn Harstad og Volda. Lillehammer, Porsgrunn og Fredrikstad er tross alt enklere og billigere å pendle til og fra.

Endret 19. oktober 2010 av Spinell

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg har aldri hatt samboer, men inbiller meg at jeg hadde gjort det. Kjærste hadde jeg flyttet fra, værtfall.

[Drømmejenta85]

Jeg ville ikke klart å flyttet fra samboeren. Nå har jo vi 2 barn også da,så det ville nok uannsett blitt uaktuelt. Men da måtte i såfall hele familien her flyttet. Jeg bor i Narvik,å vist jeg da skulle plutselig ha flyttet til oslo etter å ha bodd sammen med samboern min i 6 år.. nei,det ville ikke gått.

Håper dere finner ut det som er beste for dere,å selvfølgelig for deg.

[Vera Vinge]

Hvis studiet var viktig nok, altså at det var min største drøm, og den kun kunne realiseres ved å flytte så langt, ville jeg vurdert mulighetene mine hvertfall. Om det hadde vært i min situasjon i dag, ville jeg nok forsøkt å få mannen med meg. Det ville nok vært uaktuelt for meg i dag å starte på en lang utdannelse så langt unna mannen min. Men for noen år siden kunne det sikkert vært mer aktuelt. Vi har også bodd noe fra hverandre i flere omganger, men jeg syns det er litt annerledes når man er inne i en slags studiementalitet og når det meste i tilværelsen føles litt midlertidig. Når vi nå er vel etablerte i leilighet osv, skulle det nok mer til før jeg ville gjort noe sånt. I tillegg til at det sikkert kommer an på forholdet også. Man kan på én måte si at et ordentlig godt forhold bedre tåler distanse, men da har man samtidig gjerne mer å miste også.

Så jeg ville da først vurdert alle andre alternativer, så vurdert hvor viktig forholdet var for meg. Og også tenkt på hvilken livssituasjon jeg var i, samt hvor mye man brant for det aktuelle yrket/studiet. Jeg kunne nok gjort ganske mye for å komme inn på drømmestudiet, om jeg ikke gjorde da jeg utdannet meg. Så at jeg ikke ser det for meg i dag blir noe annet enn om jeg var yngre og lengtet etter en spesiell utdannelse.