Masete kompis av faren min..

[AnonymBruker]

Faren min bor ett godt stykke unna meg og jeg pleier å dra til han en helg i mnd eller mer om jeg har tid. Men han har en yngre kompis som er ti år eldre enn meg, men som er ganske ungdommelig av seg. Og han bor bare 5 minutter unna faren min.

Han er singel og synes jeg ser bra ut (har han sagt) og han gir meg komplimenter stadig vekk,og liker å prate med meg, klenge litt og drikke sammen og tulle og le. Og det har vært greit nok, og jeg er overhodet ikke interessert i han, men han liker meg nok og synes det er gøy å være sammen med meg og faren min etc. fordi vi har en god tone og er lett å være sammen med. Han er glad i flaska for å si det slik, og han ringer meg ofte når han har drukket.

Alt dette har vært greit nok, selvom klengete, frem til nå. Men sist jeg var hos faren min så kom han innom og ba meg si ifra til han når jeg kommer over til faren min. Nesten sånn meldeplikt. Og det likte jeg svært dårlig, fordi jeg vil da ikke ha meldeplikt og si ifra "nå er jeg hos faren min" til han, bare så han skal vite at nå er jeg kommet så han kan trenge seg på.

Jeg har merket flere ganger tidligere at han har blitt litt småsnurt fordi han plutselig har sett at jeg har kommet uten at han har fått vite noe, og da har han liksom gått glipp av meg og det liker han ikke så godt, det ser jeg på han.

han har også en datter som jeg har en tulle tone med på gøy, hun er 13 eller noe slikt, og jeg tror egentlig innerst inne at han har lyst til å leke mor far og unge, og vil bruke meg som mor, eller stemor i helgene jeg er der. Han vil at jeg skal komme bort til han og være md han og dattera en kveld, spise og drikke og tulle kvelden vekk. Og finne på noe med dattera inne på rommet hennes sa han, det hadde hum likt mye sa han. (vet ikke om han tullet eller mente det seriøst det med å leke med dattera inen på rommet)

Det er jeg veldig lite interessert i og kjenner bare at jeg blir irritert at han ikke skjønner at jeg drar til faren min for å være sammen med faren min og ikke han og dattera. Greit nok at han kommer bort en kveld (selvom det kan bli jævlig klengete i lengden) men da er jeg ihvertfall hjemme med faren min.

Forventer han at jeg skal la faren min (som er kompisen hans) sitte hjemme alene mens jeg drar bort og drikker og er støttekontakten til en enslig ensom halvfyllik av en mann og hans datter? Nei det vil jeg ikke, det blir for dumt.

Så nå når jeg skal til faren min nå, så må jeg liksom sende han melding om at jeg er kommet..

JEg er ikek veldig flink til å si ifra om ting, hater konfrontasjoner og hater å såre andres følelser eller at noen skal bli sint på meg og at det blir en ekkel og rar atmosfære mellom oss, men jeg kjenenr på magefølelsen at dette blir småekkelt og jeg har absolutt ikek lyst til å ha meldeplikt og press på meg når jeg er hos min far, jeg drar dit for å slappe av og være med faren min. Og jeg tenker at jeg tar med faren min til han jeg, så blir det ikek så veldig merkelig stemning, men da er jeg redd for at han blir småsnurt og ting ble liksom ikke som han håpet liksom..

Noen råd om hva jeg kan gjøre, si?

[AnonymBruker]

pappan din må ta seg en alvorsprat med kompisen sin!!!!

[AnonymBruker]

Ja men jeg er 28 år :S Og jeg vil ikke at faren min skal måtte bli ivenner med en kompis pga meg, og faren min liker heller ikke konfrontasjoner sånn. Jeg vil kke utsette faren min for det om jeg ikke må uff.. :S

Jeg er ikke så voksen og moden av meg som en 28 burde være tror jeg, jeg har også utrolig vanskelig for å si nei. Og om faren min sier noe så vil han kompisen skjønne at jeg har sagt noe og reagert mot han og da blir det like ekkelt :S

[Rumohra]

Hva med å bare ignorere han fremover? Ikke melde fra om at du besøker faren din, selv om han blir sur. Når dere treffes, ha en overfladisk men høflig tone. Prøv å unngå lange hyggekvelder med alkohol involvert. Hva med å begynne å gjøre ting på kveldene med faren din, gå på kino, bowling ect. kveldsturer, som gjør at det blir litt vanskeligere for ** å bare kaste seg med? Du kan jo også nevne for faren din at du synes ** trenger seg litt vel på, og at du heller vil ha tid med bare ham, så kanskje faren din også kan bidra til at ** ikke alltid dukker opp?

[AnonymBruker]

*uvenner, ikke ivenner

Finens det en mer hggelig snill måte jeg kan få frem at jeg vil være med faren min og ikke leke familie med han?

[AnonymBruker]

Vi er ikke type menneskene som drar og bowler og kino og går turer, vi er mer sitte hjemme og se på tv og snakke og ta glass vin til maten type ting :S

Og det vet alle som kjenner faren min og meg og, og hos faren min så pleier folk bare dukke opp sånn på kvelden uten forvarsel, det er liksom sånn de gjør der oppe..

Ja har så lyst å bare ikke si noenting, og prøve å late som ingenting når han ser bilen min og dukker opp. Men er redd det blir rart og teit om du skjønner, for han kommer til å bare fortsette mase garantert. uff dilemma jeg ikke kommer meg ut av uten å måtte bite i sure eplet tror jeg :S

[Britt Banditt]

Kan du ikke bare si det som det er? At du drar dit for å slappe av og være sammen med faren din?

[Gjest Bella_]

Kann du bare ikke si at du har kjæreste så lager du ikke noe drama mellom han og faren din.Han har sikkert missforstått dine signaler,du sier at du likte når han flørta med deg osv ja da ha han misstolket deg.

[AnonymBruker]

Jo jeg har tenkt litt på at jeg kanskje bare må si det til han på en grei måte om han ikke slutter å mase etter at jeg og faren min har vært hos han en kveld..

Men er redd han kommer til å bli skuffa og litt sur eller noe slikt :S

Eller at han klarer å rundsnakke meg og si liksom ting som gjør at det blir vanskelig for meg å si nei til å komme alene.. :S

[AnonymBruker]

Nei jeg er elendig til å lyve slik, men en kjæreste hadde ikke gjort noen forskjell. Han skjønner liksom at jeg ikke flørter med han og at det ikke blir noe mellom oss noen gang, det må han bare ha skjønt. Jeg har aldri gitt noen som helst uttrykk for at jeg liker han på den måten.

Det er bare at han er eldre og ensom og drar ikke ut så mye og får seg liksom aldri dame, og da tar han nytte av det lille han kan få og fra det første og beste, og det er blitt meg.

Men det er liksom ikke noen sånn flørtete stemning, det er bare en tulle-snakke-drikke- greie.. Ensom mann møter yngre men "voksne" dattera til sin kompis, og vil bli underholdt på en lørdagskveld, det han kan. Bonus for han: Han synes jeg er pen og tar meg godt ut i hans øyne.

[AnonymBruker]

Slutt å ta kontakt med ham og unngå ham. Du skylder han ingen forklaring.

[Gjest Awsome]

Eg er egentlig litt lik deg ang. det med å konfrontere folk, det er ubehagelig og ekkelt. Men noen ganger må man gjøre det uansett hvor fælt det er. Man kan ikkje unngå å såre andre folks følelser eller at de blir sinte heile tiden, det er no eingang slik at det kommer til å skje innimellom uansett hva man gjør, men du må huske på at han faktisk ikkje har noen god grunn til å bli såret eller sint på deg.

Du må også huske at du ikkje har noen som helst meldeplikt til denne mannen, uansett hva han meiner, syns eller sier du skal gjøre. Så du skal ikkje føle deg tvunget til å gjøre noe du ikkje vil bare for å hindre at denne mannen blir skuffa, snurt eller såret. Bare la være å sende meldinger til han (om han maser på sms eller telefon - bytt nummer eller blokker han om du har mulighet til det) og ikkje si ifra når du skal på besøk, sier han noe på det så får du enten si at - nei, du kommer ikkje til å gi han noen beskjed, du er tross alt ikkje der for å besøke eller underholde han (og hans datter), eller bare ignorerer det.

Før eller siden blir du nødt til å snakke med han og be han roe seg ned, at du ikkje er interessert, at du faktisk er der for å besøke din far, osv.

Eg kan bare si hva eg hadde gjort selv i din situasjon, det er å ignorere mest mulig og være høflig og kjølig mot han når han er på besøk, sagt at eg ikkje ville besøke han siden eg faktisk var der for å besøke og tilbringe tid med min far. Hadde bare snakket med han når eg "måtte", hadde ikkje tatt telefonen om han ringte og latt være å svare på sms. Eg hadde også gjort min far oppmerksom på saken, bare så han også var klar over situasjonen. Men til slutt hadde eg garantert sagt i fra om at nok var nok. Og det er det du eller din far må gjøre også.

Endret 18. oktober 2010 av Awsome

[Gjest Blondie65]

Hvorfor i den vide allverden har han telefonnummeret ditt?

Og nei det er ikke mulig å få han til å slutte å klenge uten at du sier direkte fra. Det er heller ikke mulig å si direkte fra uten at han blir skuffet fordi han nok ikke har skjønt at du ikke flørter - noe jeg ikke tror et gram på at du ikke gjør - det er i alle fall det han oppfatter det som. Og nei han skjønner ikke fordi han vil ikke skjønne at du ikke er interessert.

Så her må du bare si fra: jeg er her for å besøke faren og ikke deg, neste gang han surmuler om at du ikke har meldt fra at du kom.

Men jeg fatter ikke og begriper denne utdelingen av telefonnummer til en person du egentlig ikke er interessert i å høre noe fra.

[Meridian]

Dra å besøk faren din, og om han spør hvorfor du ikke har sagt noe, kan du si at du trengte litt alenetid med faren din.

Om det blir mer mas, kan du si at du liker han som venn, men ikke noe mer.

Det er på tide å sette grenser men hva vet jeg, som sliter med det samme

Men jeg tror du må si ifra nå, enn siden, for da kan det bli værre

[Shinana]

Mange av oss kvinner er desverre altfor lite flinke til å gi klare meldinger. Menn vil svært ofte tolke uklare meldinger til egen fordel. Dersom "døra står på gløtt" så kjører man på videre. Det er nok i den situasjonen du befinner deg nå. Han oppfatter din oppførsel som positiv for det han er ute etter å oppnå.

Tror nok du må bite i det sure eple og gi han en melding som ikke kan misforståes. Ta en liten prat med din far i forkant, og da har du en alliert som kan forsterke budskapet om nødvendig.

Lykke til!

Endret 19. oktober 2010 av Shinana

[AnonymBruker]

Blondie65: Nei vet du hva. Jeg flørter aldeles ikke! Det får da jaggu meg være måte på hvor dum jeg skal være hvis jeg flørter med en mye eldre fyr som jeg overhodet ikke finner tiltrekkende i det hele tatt, for så å komme hit og spørre om råd for å komme meg vekk fra hans meny. Ærlig talt.

Jeg sier her at jeg ikke flørter med han, og det er rett og slett sannheten. Jeg har ingen grunn til å lyve nå som jeg spør etter råd, ingenting å vinne på det.

Eneste jeg gjør er å være hyggelig og er blid og lett å ha med å gjøre, og det er nok det som tiltrekker han også at han vil være mere med meg og ha meg som selskap.

Nummeret mitt har han googlet opp så det kan jeg ikke få gjort noe med!

[AnonymBruker]

Mange menn, spesielt dem i kategorien desperat, tar nesten hva som helst av normal, høflig og hyggelig oppførsel som flørting.

Jeg har drevet en del med pardans, og bare man smiler og er blid og sier ja til å danse er det mange som tror en er interessert.

Tror nok ikke TS flørter når hun sier hun ikke gjør det. Får da være måte på å forstå seg på alt her inne..

[AnonymBruker]

Ja jeg kunne aldri funnet på flørte med han fyren der. :S GrØsS

Ja han virker desperat etter kvinnelig selskap, og når han ikek er så mye ute annet enn på en pub nedi gata, så blir det jeg som blir hans lille "kontakt med kvinner" greie. Og det er bare så utrolig irriterende at han skal legge på meg ansvar om å si ifra når jeg kommer så jeg kan underholde han, fader for en dust.

Neste gang jeg skal til faren min så skal jeg bare leke dum og sende han mld sent på kvelden og si, "nå er jeg her" så det ikke blir sjans for han å arrangere en leke-date med meg.

Ahh, jeg får bare så totalt avsmak på mannfolk/gutter som ikke skjønner grenser og som tar smil og hyggelig som "jeg er interessert i deg!" Det er faktisk slik at jeg tror han utnytter at jeg ikke er flink å si nei.

[Rumohra]

Såklart gjør han det, uten at han tenker over det selv sannsynligvis ..

Synes ikke du skal gidde å sende han melding i det hele tatt og si at du er der, da får jo han det som han vil og du holder hans imaginære flørt i gang...

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samme problem som deg det dreide seg rett og slett om at jeg far hyggelig og ikke vil vise at jeg ikke liker folk. Ler av dårlige vitser fordi ingen andre gjør det jeg er rett og slett litt høfligere enn gjennomsnittet (eller dum snill). Jeg fant ut det kan bli tolket feil som at jeg vil noe mer mens egentlig ville jeg bare skape god stemning og ha det hyggelig selv om jeg ikke likte de så godt (eller ikke likte personen i det hele tatt.)

Jeg får inntrykk av at det er det samme som er problemet her og tror du burde konsentrere deg om å ikke være fult så grei, interessert, hjelpsom ec. Neste gang han kommer på besøk hos faren din og du er der si hei prat litt si at du vil se på tv lese ec si ha det til han når han skal gå. Da viser du at du har annet og gjøre at han ikke er så viktig for deg samtidig som du slipper konfrontasjoner.

Om ikke det hjelper må du bare bli enda mer fraværende. Det er også lov til å vise kroppsspråk sukke osv. Så er det lettere om du sier ifra når han spør tror det blir ekkelt og ta opp alt og si ifra om alt på en gang. Om han spør om du vil være med han og datteren så si nei det blir feil for deg da han er kompisen til faren din.

Om ikke det heller fungerer så må du jo bare si ifra og slikt blir jo verre jo lenger de venter kanskje er det litt derfor det er så vanskelig nå. Noen mennesker er slik at får de ikke et klart svar om at det høres ikke gøy ut i det hele så tror de det motsatte.

Huff ønsker deg lykke til synes slikt er vansklig selv