møtt "drømmemannen"

[AnonymBruker]

Jeg er singel, og ønsker meg såklart en kjæreste. Nå har jeg truffet en gutt som er utrolig snill og smart, som har bra interesser og som liker meg! Han er superromantisk og sier så mye fint, han vil ta meg med til new york som jeg har drømt om lenge... Han har drit mye penger, og eier et flott hus. Han er skikkelig bra, og han kan tilby meg så mye.

Men jeg får ikke følelser for han. typisk? faen og... jeg er rett og slett ikke interessert, betatt eller noe som helst. men jeg skulle ønske jeg var det. i tillegg vil jeg til new york, og bo i et sånt hus og ha en mann som er sånn. TYPISK!!!

[Gjest I samme båt.]

Vet du hva, jeg er i akkurat samme båt. Bare at min ikke er like rik og alt det der. Verdens fineste gutt datt ned i fanget mitt, jeg skulle bare ønske at jeg fikk følelser for han. Men jeg har skjønt det at jeg ikke kan lure meg selv og han. Jeg må knuse han og det gjør vondt. Jeg er også singel og jeg vil veldig gjerne ha kjæreste. Men det er feil når man ikke har gjensidige følelser.

[Gjest navnelapp]

Veit du, når du møter den rette så KJENNER du det. :rødme: Så ikkje bruk tid på ein som ikkje vekker dei kjenslene i deg.

[Hanselot]

Å fortsette forholdet gjør mer skade enn godt. Avslutt det, med tanke på at det er for godt.

Skulle det dukke opp følelser senere og han fortsatt føler det samme, hvorfor ikke prøve igjen da? Bare pass på at dere da er 100% sikre, av og på for den som har virkelige følelser er vondt.

[Gjest KateW]

Er du ikke forelska i ham, så er han ikke drømmemannen.

[AnonymBruker]

Funnet drømmemannen jeg også

Det kribler ikke i magen, og hjertet hopper ikke når jeg ser han

Men derimot føler jeg en genuin godhet overfor denne mannen som ikke er perfekt, men som har alt jeg vil ha hos en mann. Han setter pris på meg og er snill og morsom. Har de samme verdiene i livet osvosv.

Men etter å gransket sjela mi ut og inn, har jeg bestemt meg for å satse på denne mannen. Enda ikke lidenskapen eller forelskelsen er der enda.

Dette fordi jeg har vært hodestups forelsket i to andre menn i mitt liv. Men de forholdene har endt opp med bitre skilsmisser og bare bråk.

Etter å ha ønsket og ønsket og drømt om drømmemannen gjør det ingenting at jeg ikke er stormende forelsket.

Jeg er glad i mannen allerede for alt han er og jeg vet at hvis jeg satser på han vil han bli hos meg for alltid :)

[Gjest Gjest]

Funnet drømmemannen jeg også

Det kribler ikke i magen, og hjertet hopper ikke når jeg ser han

Men derimot føler jeg en genuin godhet overfor denne mannen som ikke er perfekt, men som har alt jeg vil ha hos en mann. Han setter pris på meg og er snill og morsom. Har de samme verdiene i livet osvosv.

Men etter å gransket sjela mi ut og inn, har jeg bestemt meg for å satse på denne mannen. Enda ikke lidenskapen eller forelskelsen er der enda.

Dette fordi jeg har vært hodestups forelsket i to andre menn i mitt liv. Men de forholdene har endt opp med bitre skilsmisser og bare bråk.

Etter å ha ønsket og ønsket og drømt om drømmemannen gjør det ingenting at jeg ikke er stormende forelsket.

Jeg er glad i mannen allerede for alt han er og jeg vet at hvis jeg satser på han vil han bli hos meg for alltid :)

Veldig riktig valg du tar der. Du ser mannen som han er og blir ikke blendet og blind av forelskelse, mens den virkelige kjærligheten for han, får mulighet til å rotfeste seg i hjerte ditt på ett rettferdig plan. Du kan oppnå ubetinget kjærlighet for han. Romantikk og lidenskap kan være falsk kjærlighet, mens nå er en spade en spade. Du vet nå hva du får og har du flaks så er ikke han heller i en forelskelsesrus som kan gi falskhet, fordi det du motar av han da vil være ekte med hensyn til at menn prater og gir mindre av seg selv med årene. Alle forelskede menn forandrer seg i takt med forelskelsen nivå.

[Gjest Harriet]

Jeg lurer litt på hvordan dere klarer å ha sex og være intime med en mann dere ikke er forelsket i? For meg hadde det vært helt umulig ..

[AnonymBruker]

Ening at du tar et rett valg. I lengden funker det heller ikke. Jeg har det omvendt. Jeg har hatt drømmemannem i 1.5 år. Jeg var hans og han sier jeg er helt perfekt, at han elsker meg osv. Men han er usikker. Jeg klarer ikke forholde meg til det og tenker at det er slutt for godt. Det er pning. Det verste jeg har opplevd. Hadde han hatt like sterke føleser for meg hadde han ikke vært usikker

[Gjest MikeWaters]

Er du ikke forelska i ham, så er han ikke drømmemannen.

Amen!

Snodig dette konseptet med: "Jeg har møtt verdens beste mann, men eneste aberet er at han ikke er verdens beste mann" Ehhhhh..............?

[Gjest Thefainter]

Er du ikke forelska i ham, så er han ikke drømmemannen.

Du sa det!

Amen!

Snodig dette konseptet med: "Jeg har møtt verdens beste mann, men eneste aberet er at han ikke er verdens beste mann" Ehhhhh..............?

Jeg skjønner heller ikke hvordan man kan si at en man ikke har følelser for er drømme-mannen/dama

[Independent_]

En sånn mann du alltid har drømt om og nå får tilgang på, er vel kanskje ikke like interessant lengre, fordi du kan få han.

Det er mange som søker den type mann som du beskriver. Men tenk deg om et par sekunder; er han drømmemannen hvis du ikke føler kriblinger i magen når du ser han? Han er kanskje den personen du har lett etter, men det er ikke alltid sånn at den oppfatningen du har i hodet ditt av hva du ønsker i en mann, er den som faktisk gjelder. Det kan hende at du ønsker noe helt annet enn du har sett for deg. Kanskje noen som ikke har stort hus, mye penger og kan gi deg alt. Kanskje du heller ønsker spontanitet og en mann som kan ta deg med til New York en dag etter å ha jobbet for det leeenge. Ikke en som kan gjøre det hele tiden. Ofte tiltrekkes man også litt etter det man ikke hadde planlagt i hodet. Jeg f.eks. kunne aldri sett for meg å vært typisk "trofèkone" i den settingen du beskriver, og jeg skulle i hvert fall ikke bli sammen med en som var borte hele tiden. Så nå sitter jeg her, student og er sammen med en som jobber off shore og tjener mye penger. Det er heeelt annerledes enn hva jeg hadde forutsett.

Men ikke tving deg selv til å like en person du egentlig ikke liker. Er ikke kriblingen der fra begynnelsen, er det like sannsynlig at den kommer med tiden. Ikke fortvil, du finner nok en knallgod mann som passer bedre for deg

[Gjest Gjesten]

Så det dere sier er at jenter egentlig ikke vil at mannen skal være ubetinget snill med jenta. Ikke ta henne med på ting eller være romantisk, for da vet jenta at hun kan få han og er av den grunnen ikke lenger interessant.

Mine 3 siste forhold har havnet i helvete og det er etter jeg har vært veldig snill og gjort mye for jenta. Det kan ha skjedd etter et par måneder, 6-7 måneder og ett år.

Hva vil egentlig jenter ha?

[AnonymBruker]

Det finnes maaange sånne "drømmemenn". Men hvis det ikke er kribling i kropp og sjel med i bildet, er det jo ikke noe vits.

Det som du gjest 23.57 skriver, er bare tull. Mulig du snakker om nittenåringer, men blant voksne, oppegående mennesker er ikke sånne spill noe man trakter etter.

Jenter/damer vil ha snille menn - som de samtidig er forelsket i. Ikke så mye forlangt, vel?

[AnonymBruker]

En sånn mann du alltid har drømt om og nå får tilgang på, er vel kanskje ikke like interessant lengre, fordi du kan få han.

Det der et et resonnement jeg nekter å godta. Jeg har lenge ventet på en for meg drømmemann, og nå har han dukket opp. Jeg trenger å vite at han vil ha meg, han trenger å vite at jeg vil ha ham. Vi gidder ikke drive på med sånne små spill som gjør oss usikre på hverandre.

Han blir stadig mer interessant, i takt med at jeg blir sikrere og sikrere på at han blir sikker på at han vil ha meg.

[Hanselot]

Funnet drømmemannen jeg også

Det kribler ikke i magen, og hjertet hopper ikke når jeg ser han

Men derimot føler jeg en genuin godhet overfor denne mannen som ikke er perfekt, men som har alt jeg vil ha hos en mann. Han setter pris på meg og er snill og morsom. Har de samme verdiene i livet osvosv.

Men etter å gransket sjela mi ut og inn, har jeg bestemt meg for å satse på denne mannen. Enda ikke lidenskapen eller forelskelsen er der enda.

Dette fordi jeg har vært hodestups forelsket i to andre menn i mitt liv. Men de forholdene har endt opp med bitre skilsmisser og bare bråk.

Etter å ha ønsket og ønsket og drømt om drømmemannen gjør det ingenting at jeg ikke er stormende forelsket.

Jeg er glad i mannen allerede for alt han er og jeg vet at hvis jeg satser på han vil han bli hos meg for alltid :)

Er han inneforstått med dette da? Hvis ikke syns jeg det er dårlig gjort.

[Gjest Vingle-Petrine?]

Tvil kan ødelegge mye i begynnelsen, har vært der at jeg hadde mange tanker for og imot et forhold, men klarte liksom ikke å la være å være sammen med ham heller. Nå er jeg veldig glad for det! Hva kriteriene mine er for hvilken mann jeg skal velge er ikke nødvendigvis det som er viktig i det lange løp. Jeg VET at jeg er glad i ham, har vært det hele tiden, jeg har hatt både forelskelse og kjærlighet innimellom men jeg vet også at jeg ikke er typen til å forelske meg hodestups og hoppe inn i et forhold basert på det. Å gi et forhold tid er faktisk det beste jeg noensinne har gjort!