Synes dette er flaut

[AnonymBruker]

Synes det er litt pinlig. Egentlig. Men nå er det gått så langt at jeg trenger noen innspill til hvordan jeg skal få styr på meg selv!(Og jeg er 28-tjueåtte!-år...)

Jeg har vært sammen med kjæresten i snart to år. Han har tre forhold bak seg på ca fire år på hvert. Da vi møttes var han kjempeforelska og sa at han aldri hadde følt dette før.

Og det er nettopp disse tankene jeg sliter med nå; jeg vil være hans ene,store kjærlighet...men er jeg det?!??

Jeg har gravd en del i ekshistorie og i begynnelsen av forholdet snakka han åpent-noen ganger på eget intiativ- om eksene. Dette var før han skjønte,og jeg sa,hvor mye jeg sliter med ekser. Jeg vet at det er naturlig,men ikke sånn jeg driver på. (Har forøvrig ikke noe i mot eksene,kjenner de heller ikke. Har bare i mot at det er "ekser")

Likevel har jeg jo fortsatt å spørre, og han sa i begynnelsen at jeg bare måtte spørre. Jeg ble egentlig bare verre,hang meg opp i ymse (hva som helst egentlig!)for jeg følte,og føler!,at det han har hatt med de ikke gjør oss spesielle. Eller, det gjør ikke meg spesiell.(Eks: de har tatt så mange bilder -ja,jeg vet hvor de bildene er!-hvorfor har ikke vi tatt så mange? Hun var mer for han enn jeg)

Alt med eksene er også blitt så stort og uoversiktlig for meg. Jeg har noe info, også blir det lett at jeg antar resten. På en måte vil jeg ha styring på ALt, altså vite alt,samtidig hater jeg at jeg vet noe.

Altså: Jeg VET jo at han elsker meg. Men jeg plages av tanken på at han egentlig like gjerne kunne vært med en av eksene. (komisk nok skifter det mellom hvem jeg er mest opphengt i av eksene. Det er liksom ikke bare en av de jeg ser på som en "trussel")

Jeg VET at han ikke ville ha gått tilbake til noen av dem,men det er liksom ikke greia. Jeg greier ikke å tro at jeg er noe annerledes for ham enn hver og en av de var.Og det er jeg jo heller egentlig ikke!??!?

Han har sagt at jeg ikke kan sammenlignes med eksene,eller det han føler for meg. Men han har også sagt at han ikke kan sammenligne eksene.Jeg blir gal!

Jeg kan jo greie å se at dette er helt unyttige tanker,men de ødelegger så utrolig mye for meg, og dermed ofte oss. Jeg tenker masse på det og blir sliten og irritabel. Og nå er det gått så langt at jeg ikke kan ta det opp med han heller,for han blir sur. Han mener jeg spør om det samme om og om igjen, og til en viss grad ser jeg den,men jeg føler fremdeles ikke jeg har fått svaret jeg trenger!(Jeg ser jeg trenger bekreftelse,masse!,og jeg trenger å vite at jeg er...hm...vet ikke...den aller største kjærligheten hans!)

Jeg prøver å tenke rasjonelt, og da kommer jeg til at man "kan ikke" tenke som jeg gjør. De aller fleste har ekser. Jeg tror ikke at min (en skikkelig)eks like gjerne ville hatt meg som sin nåværende kjæreste,jeg tror han ville hatt hun han har. Hundre prosent.Og jeg ville heller ikke hatt han. Eksen altså. Dog. Ikke sikkert min kjæreste tenker sånn. Og han har TRE før meg!

Jeg vet jeg må ta vare på det vi har, for det er NÅ som teller. Men det gjør meg ikke rolig!

Jeg antar han så en fremtid med en eller flere av dem, så hva er så spesielt med meg?

Jeg tror det har blitt en tvangstanke for meg dette her. Jeg bekymrer meg utrolig mye, og jeg føler jeg har så mye "informasjon" å tenke gjennom. Analysere. Huff,jeg høres helt gal ut....!

Det verste er at jeg spør og spør (noe mindre nå,men spør mye, eller prøver å "skjule" (som om det funker,haha)spørsmålet. Og jeg antar jeg fikk ok svar der og da,siden tankene er roligere i perioder. Men så glemmer(!) jeg, og blir alltid i tvil på hva han sa. Og/eller begynner å tolke svarene hans annerledes. Også er jeg i samma,jævla suppa igjen.

Det er nesten så jeg har lyst å gi han et skjema med spm og be han krysse "ja" eller "nei". Men så er jo ikke spm jeg stiller nødvendigvis "ja" eller "nei" spm. Som han sier,han var jo glad i eksene. Og det plager meg at forholdene i hovedsak tok slutt pga krangler o.l., og ikke kun fordi han mista følelsene. <---- Det hadde vært det beste nemlig! Haha,TROR jeg. Aner meg at det hadde blitt galt i hodet mitt det også.

Dette blir langt. Og sikkert veldig sjukt for de som aldri har følt det sånn.

MEN: Jeg er faktisk ganske oppegående ellers, så jeg tror og håper at det er noen som har erfaring med dette og som kan gi meg noen råd og tips?????

Jeg har lest, og det skrives mye fornuftig. Jeg har tro på at jeg må la være å gå inn i tankene. Men så tenker jeg: Jeg kan jo ikke ikke tenke på dette! Hva om det er sånn?? Det kan jeg jo ikke bare "glemme"!

Jeg forstår også VELDIG godt at jeg må akseptere at han har vært glad i, elska!, noen andre enn meg. Og jeg vet at det gjelder de fleste. Men likevel...Vanskelig!

For å illustrere hvor sjukt det er blitt, helt ute av styring!,så¨greidde jeg under utspørring (som det er blitt,og som jeg vet han hater siden det ofte ender opp med at jeg føler jeg får feil svar,og må panisk spørre mer,kanskje gråter jeg litt, og stemninga blir dårlig over lengre tid)

Altså, jeg ble glad da han svarte han ikke hadde orka dette at "de andre", om de hadde vært som meg på dette området.Og at han så på disse "issuesene" mine som noe han måtte ta på kjøpet dsv. DA følte jeg meg spesiell. I noen minutter kanskje. Også fant jeg andre ting å tenke på. Jeg har bekymringsliste på tusenvis av punkter! Og det er jo egentlig ikke noe å le av. Men,kjære...all energien min!

OGSÅ får jeg elendig samvittighet og blir redd etter en "utspørring" for nå går iallf alt til helvete...nå er han ikke glad i meg lenger. Jeg er jo så enormt krevende! Og ødelegger timer,dager av tida vår sammen

(Jeg er en nokså bra kjæreste ellers, det vil jeg våge å påstå)

Så altså, jeg er jo 100% som en hypokonder ifht forholdet,meg, han og eksene. Det er helt tragisk. Også tenker jeg: HVA OM jeg ikke er som en hypokonder. HVA OM jeg faktisk har rett i det jeg går rundt å bekymrer meg for???And so on....

Så...noe man kan gjøre selv,eller bør jeg rett og slett gå rett på kognitiv terapi?

Blir uhyre glad for svar!

Klem fra ei som ble enda litt mer bekymra nå,bare av å skrive om det.

[Havbris]

Det er ikke tvil om at du har rotet deg inn i en rundkjøring som du virkelig må forsøke å komme deg ut av – for det du holder på med er destruktivt for deg, for ham og for dere som par. Jeg skjønner godt at han opplever at du driver med gjentatte forhør og utspørringer samtidig som du aldri blir fornøyd med svarene du får. Det virker som du skal pine ut av ham hver eneste detalj fra forholdene han har hatt før. Og etterpå bruker du alle detaljene til å lage deg nye spørsmål, nye historier og på den måten holder du dette gående.

Kjæresten din har ikke nubbesjans i møte med dette "tankemonsteret" og du presser han etterhvert til å lyve.

Jeg tror du trenger å lære deg å få en viss kontroll over dine egne tankemønstre fordi du kjører deg helt bom fast i dette og jo mer du driver på jo mer oppgitt vil han bli – og da får du jo bekreftet at du ikke er bra nok. STOPP – eller skaff deg hjelp.

Du kan ikke straffe ham for hans tidligere forhold og han har vel egentlig ikke noe ansvar for å ”stå til rette” for innholdet i forrige forhold. Dette har ingenting med hans tidligere forhold å gjøre – men handler om et voldsomt behov hos deg for å bli bekreftet som den beste. Jeg skjønner deg fordi jeg har hatt det slik en periode av mitt eget liv – men jeg kan love deg at dette går rett utforbakke hvis du ikke griper tak i tankemønstrene dine og endrer de.

Jobben må du gjøre selv men det kan godt hende en psykolog som behersker kognitiv terapi kan gi deg noen redskaper.

Endret 18. oktober 2010 av Havbris

[Brooke Penelope]

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å få deg til å føle deg bedre, men.

Jeg synes du skal prøve å snu tankene dine når de popper opp i hodet ditt. Når du tenker på at han var glad i eksene sine og så en fremtid med dem også, så tenk at det er jo kjempebra! For det betyr at han er veldig glad i deg også og at han ser en fremtid med deg. Og ingenting er bedre enn det! Og nå tenker du kanskje at jammen, da er du på samme nivå som eksene hans, at du ikke er noe spesiell i forhold til dem. Det er helt feil! Tenk deg da alle de gangene han har gjort noe spesielt for deg. Han er sammen med deg, og det hadde han ikke vært om han ikke så en fremtid med deg og synes at du er fantastisk. Han synes selvfølgelig at du er spesiell. For du er deg, og eksene hans er dem. Han kan ikke sammenlikne noen av dere for dere er ulike jenter. Men han liker deg for akkurat den du er, og det er den du er som gjør deg spesiell for han. Og deres forhold fungerer, i motsetning til de andre. Du sier at du synes det er dumt at det har blitt slutt med eksene hans pga krangling. Det er jo også faktisk veldig bra! Det er veldig slitsomt å være i et forhold hvor man krangler mye. Det ødelegger veldig mye i forholdet. Så da kan du tenke deg at du skal sørge for at dere ikke krangler så mye. Og da har du igjen blitt spesiell for han fordi du er den eneste han har hatt en forhold til som han virkelig passer sammen med. Dere krangler lite og har det bra sammen. Igjen; du er spesiell for han for du er jenta som klarer å leve med han uten å lage krangling av alt. Og det er bra at han ikke bare mistet følelsene for de andre over natten, for da er ikke han en person som mister følelser lett for den han er glad i. Han kommer derfor ikke til å miste følelsene sine for deg lett. Han vil jobbe for forholdet sitt til det ikke er noe igjen av det. Det viser at han er seriøs

Du må også tenke på at ekser er ekser. Det er en grunn til at de er ekser. Og oftest en veldig god grunn (som f.eks krangling). De er fortid. Du er hans kjæreste. Det kjæreste han har. Alle har en fortid, og det er en grunn til at de er nettopp fortid.

Jeg føler at dette ble et litt rotete svar. Men når tankene danner seg, forvreng dem til det positive. Jobb med deg selv. Tenk at du er spesiell for han. Om du ikke hadde vært det, hadde han ikke vært sammen med deg. Prøv å ikke ta dette opp med han altfor ofte, men gjør heller noe ekstra hyggelig for han. Om det f.eks er en fotballkamp du vet han vil se, kjøp billetter til kampen, spis en godt måltid før kampen og gå sammen etterpå. Eller kjøp pizza og øl hjem og sitt å kos dere med kampen foran tv'en. Det er de små tingene som er viktige og som gjør at du skiller deg ut fra alle de andre. Det gjør deg spesiell.

Håper dette hjalp litt....

[AnonymBruker]

Du må sette en grense for deg selv. Ser jo at du ikke klarer det nå. Fortsetter du så kommer forholdet til å ryke for ingen orker å leve under sånne forhold.

Ta en prat med mannen. Gi ham beskjed om at når du spør så skal han rett og slett ikke svare. Han kan bare si at dette er ikke et tema fordi det opprører deg, det er fortid og han har valgt deg. Altså at han setter grenser for din oppførsel. Da får du ikke blod på tann. I tillegg så må du faktisk lære deg å ikke vite.

[Gjest Venelite]

Jeg hadde en liten anelse av den tankegangen når jeg ble sammen med ham jeg er sammen med nå, jeg ville være den beste. Men hvis man blir for opptatt av den tankegangen at det får negative konsekvenser, så har det gjerne en helt motsatt virkning, du bryter ned forholdet istedet for å gjøre forholdet bedre.

Mitt råd er å prøv å drite i eksene, se på de som fortid og kun fortid, ditt forhold er NÅ, og det er NÅ du kan gjøre noe for å faktisk gjøre forholdet til nettopp det beste. Og da må du spørre deg selv, hva som bidrar til nettopp det, såklart det vil alltids være noen krangler og ulumskheter, men denne opphenginga di i ekser er nok med å bryte forholdet ned. Neste gang du får trang til å nevne eksene igjen, SVELG det, og snu tankegangen "ekser er fortid, han valgte meg og nå skal jeg vise at jeg kan legge det bak meg og være en super kjæreste", så gjør du heller noe fint for ham, gjør noe som viser at du bryr deg om han og si gjerne hvor glad du er i ham.

Så må du slutte med all den fiskinga av bekreftelser, jeg tror nok de vil komme oftere når han selv har fått bekreftelse på at du har lagt alle ekse-ting bak deg og at det er deg og ham, og ikke deg og han og fortiden.

Din tankegang burde være noe alla dette fra nå av:

han vil alltid ha fortiden med ekser, du må bare lære deg å godta det, og se forbi det. Du må tenke det er DEG han er sammen med nå, og du skal legge alle disse ekse-greiene bak deg og starte å bygge opp forholdet igjen, du vil være den beste, og du skal vise ham at du er den beste! Derfor skal du bygge opp, og ikke bryte ned!

så kan du fks servere han frokost på senga i morgen tidlig, og når du ser smilet hans da kan du tenke at det var din første byggekloss, og at smilet hans var din belønning =)

[Piper]

Om du ønsker å skyve han vekk, er du på god vei til å klare det. Om du ønsker å være spesiell og beholde han, må du snu hele væremåten din ovenfor hans ex-er. Det er de færreste menn som orker dette i lengden, så ønsker du å drepe følelsene han ahr for deg gjør du en fantastisk jobb.

De er ex for en grunn, og du er kjæreste for en grunn. Ville han vært med en av de, hadde hans sikkert jobbet mot det i stedet for å være med deg. Han har ingen sjangse mot tankene dine, og du må rett og slett bare stole på at det er deg han vil ha. Klarer du ikke dette, men fortsetter, vil jeg garantere deg at du ender opp uten han til slutt. Men det er ikke fordi du fikk rett, men fordi din sykelige sjalusi på hans ex-er drev han vekk fra deg.

Jeg er litt for at mennesker som er som deg bør være singel, for så lenge man ikke har det godt med seg selv og stoler på at man er god nok, bør man heller ikke være i et forhold. Man er rett og slett med på å ødelegge forholdet, i stedet for å bygge seg et sterkt forhold.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ganske godt hvordan du har det... Det er ikke lett.

Jeg er ikke like opphengt i det som du er, men jeg tar meg selv i å tenke på om han f.eks tenker på eksene sine når vi har sex o.s.v :/

[Havbris]

Du må sette en grense for deg selv. Ser jo at du ikke klarer det nå. Fortsetter du så kommer forholdet til å ryke for ingen orker å leve under sånne forhold.

Ta en prat med mannen. Gi ham beskjed om at når du spør så skal han rett og slett ikke svare. Han kan bare si at dette er ikke et tema fordi det opprører deg, det er fortid og han har valgt deg. Altså at han setter grenser for din oppførsel. Da får du ikke blod på tann. I tillegg så må du faktisk lære deg å ikke vite.

Gode råd til deg TS. Hvis du virkelig ønsker å endre på dette så er det en god ide at dere lager en avtale om at han skal si at dette ikke lenger er noe tema, du har fått den informasjonen du trenger om eksene hans. Dette må være en gjensidig avtale, dvs at når du får dette svaret - så må du godta det og ikke fortsette utspørringen. Du kan heller ikke analysere det svaret du da får eller tolke de dit hen at han sikkert har noe å skjule osv osv. Dette kan være en måte å stoppe tankerekkene dine på før de slipper helt løs... Det krever en aktiv og bevisst innsats fra din side.

Du kan ikke forvente at du skal oppleve det samme som eksene, at han skal gjøre nøyaktig samme tingene sammen med deg, ta like mange bilder, elske på samme steder, spise på samme restauranter.

Du er med i en helt annen historie nå.

[Gjest Mon]

Det er vondt å gå rundt og tenke slik du gjør. Jeg har vært borti det, men har funnet en måte å avlede meg selv på som fungerer godt for meg. Jeg tenker som så, at det som har skjedd i livet hans, det har skjedd, og samme hva jeg tenker eller gjør, så vil de opplevelsene følge med ham livet ut. Det er hans bagasje på godt og vondt. Disse jentene har bidratt til å gjøre ham til den personen han er i dag. De har "klargjort" han for deg. Du har overtatt en bedre utviklet mann på grunn av dem, og kanskje slipper du å slite med en del problemer som de hadde i deres forhold, fordi han har lært av disse feilene. Jeg tenker også at uansett hvem han er sammen med, om det er meg eller om det skulle bli en ny, så vil han bære den samme fortiden med seg slik vi alle gjør. Så om noen skal måtte takle det så kan det like gjerne være meg. Jeg vil ikke at det skal være noen annen. Og sånn gjør jeg det beste utav det Klem

[Gjest Gjest]

Jeg er litt som deg men jeg spør han ikke ut. Jeg bare tenker i perioder, masse, men bevisst så spør jeg aldri. For jeg vet at om jeg hadde spurt så hadde jeg blitt som deg.. MEn det kreves viljestyrke!!

Men, en ting er positivt, han må være VANNVITTIG glad i deg som holder ut! Du skriver det blir dårlig stemning og han blir sur. Så skriver du at forhold til eksene har tatt slutt pga krangling. Spør da deg selv, hvorfor slår han ikke opp med deg?? Svar: fordi du ER bede enn eksene og du ER den han vil dele livet sitt med!!! Tror du ikke???