Hvordan forholde seg til vanskelig eks?

[Gjest Ikke innlogget n]

Min eks og jeg deler omsorg for vårt barn, og barnet har det godt i begge hjemmene sine. Vi er uenige om det meste, jeg bruker for mye penger på barnet, mens jeg synes han bruker for lite osv (vet at her må vi begge jenke oss, men synes at et visst minstemål av personlig pleie og klær bør det være)

Det som er det verste, er at det er mange ting jeg ønsker å diskutere med han ang barnets leggetid, innetid, ukelønn, valg av venner osv. Det er nemlig her problemet ligger: han er fremdeles bitter og sint pga bruddet, og bruker hver en mulighet til å hakke på meg. Det går på at håret er feil, for mye eller for lite sminke, feil type klær, for tynn, for tykk osv. Det er derfor jeg sliter med å forholde meg til han. Han utsetter alt og benytter alle mulige måter til å holde igjen siste rest ang bruddet (som feks å holde tilbake mine private papir, bilder osv

Er det noen som har vært i samme situasjon, og som kan dele erfaringer med meg?

Og bare så det er sagt; det er to sider av en sak, og jeg har nok ikke alltid vært enkel jeg heller! Men nå som det har gått litt tid, så føler jeg at det er bedre å holde en nøytral og vennlig tone!?!

[AnonymBruker]

Har jeg forstått det riktig at dere har 50/50?

At dere velger å bruke ulikt med penger på barnet får dere ta på egen kappe så lenge barnet har basistøy i orden. Om du velger å avstå fra ny sofa for å kjøpe ny sykkel til barnet er jo ditt valg.

Du kan ikke bestemme hvordan far gjør det når barnet er hos ham. Selvfølgelig er det ønskelig med samarbeid, men når det ikke er til stede så konsentrer deg om hvordan du legger opp ting hos deg. Barn skjønner kjapt å forholde seg til ulike regler.

Det at han hakker på deg skal du bare overhøre. Du vet jo hvorfor han gjør det. Lat som du ikke hører det og aldri forsvar eller forklar deg.

Ha minst mulig personlig kontakt og la beskjeder mm gå via mail eller sms.

[Gjest trådstarter]

Har jeg forstått det riktig at dere har 50/50?

At dere velger å bruke ulikt med penger på barnet får dere ta på egen kappe så lenge barnet har basistøy i orden. Om du velger å avstå fra ny sofa for å kjøpe ny sykkel til barnet er jo ditt valg.

Du kan ikke bestemme hvordan far gjør det når barnet er hos ham. Selvfølgelig er det ønskelig med samarbeid, men når det ikke er til stede så konsentrer deg om hvordan du legger opp ting hos deg. Barn skjønner kjapt å forholde seg til ulike regler.

Det at han hakker på deg skal du bare overhøre. Du vet jo hvorfor han gjør det. Lat som du ikke hører det og aldri forsvar eller forklar deg.

Ha minst mulig personlig kontakt og la beskjeder mm gå via mail eller sms.

Vi har barnet like mye, og ble enig om at barnet skal ha klær hos begge, og at vi deler på større utgifter som vintersko, vinterjakke, skiutstyr osv. Det er det siste som gjør at det er så slitsomt. I stedet for å ha en capris å gå ut i fra, så er det evige diskusjoner om 600 kr er for mye for feks vintersko. Som sagt har vi forskjellig syn på dette, og jeg mener at vi bør begge gi oss. Han ser ikke hensikten med å kjøpe kvalitet som varer, jeg synes enkelte ting har for dårlig kvalitet til å vare. Dette er jo bare bagateller, men det er en evig kamp...

Jeg synes ikke det er rett at barn skal få bestemme egen leggetid og at bruk av pc er fritt, har forsøkt å bli enig her også, men uten resultat. Kanskje jeg bare må gå noen runder med meg selv og bare la alt ligge?

[AnonymBruker]

Er AB #2

Jeg har ingen problemer med at du ikke vil at barnet skal bestemme egen leggetid mm. Allikevel er det fint lite du kan gjøre. Du kan ikke gå inn å bestemme hvordan far gjør ting. Det eneste du kan gjøre er å fri til en dialog. Jeg vet det her fordi jeg har vært igjennom det.

Når det gjelder klær og sko. Jeg har også gjort det sånn at jeg kjøper kvalitet og dermed litt dyrere når det gjelder enkelte ting som sko og ytterdresser. Er det noen som virkelig bruker tøy og sko så er det jo barn. Dere kan bli enige om å føre over penger hver måned til en konto som blir brukt til sånne innkjøp. Alternativet er at du faktisk bare tar i mot det far er villig til å betale og spytter i resten selv. Vanlig tøy som bukser, undertøy, genser mm kan dere selv velge hva dere vil kjøpe og ha tøyet hos dere.

Jada, jeg vet. Er en hel haug med kameler å svelge, men velg dine kamper.

[Sophie-Ann]

Huff, vet nøyaktig hvordan du har det. Du må rett og slett bare feie for din egen dør, og ikke legge deg bort i hva faren gjør. Jeg har vært nødt til svelge MANGE kameler, og har selv lagt inn innlegg her på KG hvor jeg er oppgitt over barnefaren osv. Men som damene/herrene her sier, så må du velge hva som er verdt en kamp og la alt andre ligge. Du kan ikke oppdra ham, dessverre. Så bare forhold deg til ham via sms/mail og snakk minst mulig med ham. Noen ganger må det bare være sånn dessverre

[Piper]

I stedet for å diskutere priser på ting og tang, så betaler han det han mener er rett sum for diverse ting og du legger i det du mener du vil betale, problemet løst. Dette er en kamp jeg ikke har giddet å bruke tid og energi på, og har derfor dekket alt selv for min sønn.

Er barnet i tenårene kan jeg forstå at du vil betale 600 kr for noen vintersko, men er barnet bare noen år gammelt kan du fint finne noe billigere. Barnet vokser ut av skoene før de blir slitt, og jeg ser faktisk ikke vitsen i å betale 600kr for et par sko til et lite barn som vokser hele tiden. Støtter da faren der. Men siden du vil legge såpass mye i skoene, betaler han sin del og du resten. Ellers må dere bli enig i en pris, for det er ikke rimelig at du skal ha viljen din hele tiden. Det finnes gode sko til 300kr

Dyrt er ikke alltid best, selv om enkelte velger å tro det. Man betaler ofte for et merke, og uten det merke ville skoene eller klærne vært mye billigere.

Du får velge dine kamper, men leggetider og pc bruk hos far er en kamp du bare kan gi deg på, for det har du rett og slett ikke noe med. I en drømmeverden kunne begge vært enig i tingene, men det er veldig sjeldent det er slik. Men du kan ikke innføre regler som du mener barnet skal følge overalt, for far er far og ahr virkelig noe han skulle ah sagt han også. Han må kanskje jenke seg litt, men det må du også. Høres ut som du ønsker å styre barnets liv så mye som mulig, og at far skal følge dine regler også for i din verden er de reglene de beste. Sånn fungerer det ikke i realiteten, for da har faktisk far noe han skulle ha sagt han også, og spesielt i sitt hjem der du ikke har noe du skulle ha sagt.

[Gjest trådstarter]

Det er snakk om sko i str 40 ;-)

Nå er barnet mitt så stort at det vet selv hvor mye søvn betyr, men problemet er at barnet mitt er litt for opptatt av spill, og da går det ut over hele nattesøvnen. Å spille til kl 0200 om natta når man skal opp kl 0700 er ikke sunt, barnet mitt fyller 13 år om ikke mange ukene... Vet at tenåringer regulerer mer etter hvert dette med leggetid, men synes fremdeles at mitt barn er litt for ung til å bestemme dette selv.

Og ja, jeg skulle gjerne ha kontrollert mitt barns pc-bruk, da det er snakk om at barnet mitt kan (om det får spille selv) sitte i 8-9 timer pr dag å spille!

[AnonymBruker]

Å spille til kl 0200 om natta når man skal opp kl 0700 er ikke sunt, barnet mitt fyller 13 år om ikke mange ukene... Vet at tenåringer regulerer mer etter hvert dette med leggetid, men synes fremdeles at mitt barn er litt for ung til å bestemme dette selv.

Her må jentungen på snart 13 legge seg rundt halv ti på ukedagene, og han som er 15 må legge seg halv elleve. Jada, det er mulig vi er verdens strengeste foreldre, men det kan vi leve med. Ungdom i vekst behøver såpass mye søvn.