Sammenbrudd?

[Gjest Lille meg]

Jeg vet ikke hva som er galt med meg. Har vært kjempelei meg i dag. Nå i kveld brøt jeg helt sammen, begynte å gråte og har grått en del nå. Får frysninger, er rastløs og uvel i hele kroppen. Vil bare komme meg bort. Har ikke hatt det slik før nå. Vet ikke hva som er årsaken engang... Har det egentlig bra, men nå virker alt så.... håpløst! Føler meg så alene. Har flyttet til en storby for å studere og alt har gått ganske greit, har overfladiske venner og har noen å være med, men jeg savner familien min. Men skjønner ikke hvorfor jeg brøt sammen i dag..... Føler for å kaste opp og hjertet er oppe i halsen. Blæh, jeg er så lei av alt nå.....

[AnonymBruker]

Klem

[Gjest Bella_]

Du er kanskje ensom innerst inne og da sier kroppen ifra.

[Gjest gjest]

Hei TS!

Som jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har det nemlig akkurat på samme måten. Har du tenkt på og kjent godt etter hva det egentlig er som er problemet? Når det gjelder meg selv, så har jeg også flyttet unna familien min, og har ingen virkelig nære venner her jeg bor. Likevel oppleves det merkelig å bare være totalt trist uten en grunn. Jeg kan gråte og gråte uten at jeg egentlig vet hvorfor. Det er så slitsomt. Hvis du finner en "kur", eller kommer på en måte å komme ut av dette, er jeg veldig interessert i å høre om det. I mellomtida kan jeg ikke annet enn å gi deg en klem, og forsikre deg om at du ikke er sprø, men at det nok er mange som har det slik som deg.

[Gjest Thefainter]

Virker som om du savner noen å prate med

[Gjest Thefainter]

*dobbelpost*

Endret 18. oktober 2010 av Thefainter

[Gjest klem]

Jeg har ingen gode tips, men om det kan være en trøst så har jeg det likedan for tiden. Jeg bare gråter og gråter, uten "egentlig" å vite hvorfor. Men, jeg tror nok både du og jeg vet det, innerst inne. For min del er det også følelsen av ensomhet, og at jeg og mannen min ikke kan få barn. Hver gang jeg ser noe som minner meg om det, ubevisst eller bevisst, bryter jeg sammen, og føler meg helt ensom med det, på tross av at han stiller opp. Men andre vil aldri ha tilgang til ens innerste uansett hvor nære en er.

Jeg tror veldig på at alt ordner seg for det beste tilslutt! Prøv litt til, og om følelsen av at "noe er galt" ikke gir seg; Flytt hjem, gjør det du tror skal til for å føles bedre! Følg magefølelsen, den stemmer som regel veldig bra.

[Gjest Gjest]

jeg har fugl som hjelper alene i storbyen her. singel og har to

[Gjest Gjest]

venner