gravid med min elsker

[Gjest Anonymous]

Nå har jeg virkelig et enormt problem her som jeg ikke ser noen løsning på. Jeg har hatt den samme samboern i 20 år nå vi har tre barn sammen. Nå er jeg kanskje gravid igjen...med en annen mann! Selvfølgelig er det min skyld og hans..jeg vet jo det. Problemet er bare, bør jeg fortelle samboern min om dette? eller elskeren? eller skal jeg bare late som om alt er helt ok, ikke si noe til noen? Jeg vet at samboern min blir glad for dette barnet og glad i det som han er i våre andre tre. Men er det feil av meg å holde skjult det faktum at han egentlig ikke er faren?

[Lula]

JA det er feil å la en mann tro at det er hans barn, når du har sveket ham og vært utro MAKAN!!!

-Din mann fortjener å vite at dette barnet ikke er hans

-Han som er far til barnet fortjener å vite at det er hans

OG IKKE MINST:

-Barnet fortjener å vite hvem som er den biologiske faren

DU har begått et feiltrinn. Ikke stikk hodet i sanden og tro at "problemet" bare lar seg feie under teppet. Dette handler om andre enn bare deg for pokker!!!

Vær ÆRLIG med alle involverte, og ta de konsekvensene som måtte komme. :evil:

[Joplaya]

Hva med å sette fokuset på det ufødte barnet istedet for deg selv?

Skal barnet vokse opp med å tro at din samboer er pappan, biologisk sett? Vil du for alltid klare å holde dette skult for barnet? Er det riktig å holde det skjult for barnet? Hva om barnefaren om 5, 10, 20, 50 år avslører sannheten? Selv om du ikke sier sannheten til noen av mannfolkene, kan en av dem tenke seg frem til det... Hva om barnet er dønn lik barnefaren og ingen andre?

[Gjest Anonymous]

så det syns dere ja....hva med våre tre andre barn? Skal de utsettes for all vrede og uhygge som vil komme frem ved en tilståelse? Jeg vet dette er min skyld og det trenger jo ingen fortelle meg. Men er det ikke sånn da, at det ved ikke å si noe, er det kun meg som må leve med sannheten og smerten den medfører?

Jeg ser selvsagt problemet med at barnet kan bli lik pappaen, men ejg tror ingen har grunn til å koble ham inn likevel, kanskje bortsett fra ham selv. Han er neppe mann nok til å stå for sannheten uansett så det spiller nok mindre rolle her. Han er forresten også gift...

[Gjest Pjusk]

Du må ordne opp i dette - ikke lur noen!!!!! Tenk så grusomt det vil være for din mann om han finner ut at han ikke er faren!

Skjønner du er i en vanskelig situasjon for egen del og dine tre andre barn - men nå må du ta konsekvensene av handlingen din!!

[monja]

så det syns dere ja....hva med våre tre andre barn? Skal de utsettes for all vrede og uhygge som vil komme frem ved en tilståelse?

Burde du vel ha tenkt på før du spredde bena for en annen mann?!? :x

[minniepus]

Sett at din mann eller et av dine barn blir syke slik at det blir snakk om blodoverføring eller donasjon av et eller annet.

Blodtyper stemmer ikke overens osv...

Kanskje bedre å få vite det nå?

Og barna dine burde du kanskje tenkt på før???

[Dødspingvinen]

Burde du vel ha tenkt på før du spredde bena for en annen mann?!? :x

Monja har et sterkt poeng. Burde du ikke tenkt på eventuelle konsekvenser tidligere?

[Lula]

Jeg ser helt klart at dette kan føre til brudd mellom deg og din mann, og dermed være uheldig for deres 3 felles barn når dette kommer ut.

MEN, det faktisk ikke slik at det bare er du som må leve med smerten om du ikke forteller noe.

Ting har en evne til å komme frem i ettertid, og hva tror du det vil gjøre med familien din????

Hva tror du det vil gjøre med et barn å få vite mange år senere at den man trodde var far ikke er det likevel????

Mener du virkelig at det er riktig å skjule for et uskyldig barn hvem som er ens biologiske opphav????

Jeg synes det er egoistisk!!!!

Har du tenkt på abort?????? I så fall kan du kanskje slippe unna med å tie om dette. Velger du å beholde barnet er det min klare mening at du bør informere din partner, din elsker og barnet (når den tid kommer) om hvem som er biologisk far!!!!

[Agnes]

Abort var det første som slo meg også. Allerede da jeg leste overskriften og klikket meg inn på tråden. Etter å ha lest din historie, er det også det rådet jeg vil gi deg.

[Gjest Anonymous]

Monja har et sterkt poeng. Burde du ikke tenkt på eventuelle konsekvenser tidligere?

Det er jo så enkelt å være etterpå klok

Men jeg er enig i at her må du nok ta konsekvensene av det du har gjort, og ikke si noe er ingen god løsning, verken for din mann, barnet eller han som faktisk er far til barnet...

[Joplaya]

Du sier du ikke ser noen løsning. Våre løsninger er jo ikke gode nok for deg. Ser ut til at du allerede har bestemt deg siden du sier du er den eneste som må leve med smerten.

Om du velger å tie. Vil du klare å holde masken? Vil du klare å forholde deg til dette barnet på lik linje med dine andre barn?

Hva om din elsker finner ut av sannheten og på sitt dødsleie angrer på det han har gått glipp av, skriver testamente til sin datter/sønn. Hva da da? Hvilken bitterhet vil ikke ditt barn få mot deg og evt han? Gått glipp av å bli kjent med sin sanne biologiske far - sitt opphav.

Du sitter i klisteret etter å ha valgt en vei å gå. Våre reaksjoner er ganske naturlige. Om du ønsker andre reaksjoner anbefaler jeg deg å snakke med noen profesjonelle som kan gi mer nøytrale svar og råd.

[Gjest Anonymous]

Jeg er mann - og blir fremfor alt utrolig opprørt over en slik historie. Etter å selv blitt rammet av utroskap, har jeg fått sterk avsky mot slikt. Særlig når det er barn involvert.

Jeg råder deg sterkt til å ta abort, ikke involvere noen i dette, kutte ut elskeren og konsentrere ditt liv om din mann (om det er han du egentlig vil være hos) og dine barn.

På den måten kan historien avsluttes uten at du setter et barn til en verden i kaos, og du får holdt sammen din egen familie. Dessuten bør du ta et oppgjør din egen integritet og selvverdi, hva du selv står for av verdier i livet. Rett og slett: Hva som er viktig?

Så er det å håpe at du nå har lært. Utroskap er helt utrolig tarverlig, det smerter og skaper dyp sorg hos den som rammes. Det vet jeg dessverre alt om.

[tøbba]

Jeg tror at gentester og dette med blodtyper blir mer og mer vanlig at man vet. Barna lærer om blodtyper i genetikkopplærtingen på skolen. Hvilken blodtype har far, hvilken har mor, hvilken har du ?

Jeg skal ikke være bastant og skråsikker her, men jeg tror ikke noe på at dette er lett å holde skjult i den verden vi har om 10-15 år.

Siden dettte med farer som ikke er i familien er mindre tabubelagt enn det var, så tror jeg også at holdningene til folk, er at denne type informasjon, genprofiler og blodtyper legger vi på bordet.

Jeg hadde tatt abort !

Har du ikke tenkt over problemstillingen før?

[Nilma]

Jeg er faktisk rystet over de rådene folk gir her! Som om det ikke er ille nok med utroskap og graviditet med en annen mann, så råder dere henne til å ta abort?!?

Jada, drep ungen for å komme unna problemene du selv har satt deg i!

Ærlig talt!

[tøbba]

Ja, ja noen oppfatter ordet abort som banning. Alle gjør ikke det ! Det må gå an å diskutere saklig uten å skrike.

[Gjest Pjusk]

Må faktisk si meg litt enig med Nilma her. Den enkleste vei ut av et uføre er ofte en vei jeg ikke ville gått....

[Livets datter]

Men er det feil av meg å holde skjult det faktum at han egentlig ikke er faren?

:o :o DUH!!!! Hva tror du?

[Agnes]

Jeg er faktisk rystet over de rådene folk gir her! Som om det ikke er ille nok med utroskap og graviditet med en annen mann, så råder dere henne til å ta abort?!?

Jada, drep ungen for å komme unna problemene du selv har satt deg i!  

Ærlig talt!

Konsekvensene for et embryo/foster kontra de som vil gjøre seg gjeldene for to hele familier satt opp mot hverandre? Et vanskelig etisk spørsmål, ikke riktig på èn måte, men veldig riktig på mange andre måter.

[Gjest Anonymous]

Jeg må være anonym nå, håper dere forstår det. Jeg vokste opp med en aleneforeldre (mor) og hadde ikke kontakt med faren min. Det har gitt meg problemer i voksen tid å ikke vite noe om hans familie siden jeg har en medisinsk tilstand som gjør at informasjon om den siden hadde vært høyst ønskelig. Å ikke vite noe har i mitt tilfelle ført til at det muligens gikk mange unødvendige år før jeg fikk riktig sykdomsdiagnose. Det har vist seg at det jeg feiler har høy arvelighetspotensiale. Om jeg hadde visst noe om faren min og hans familie, og de hadde dette så kunne legene skjønt tidligere at det var en mulighet for at også jeg hadde det.

Du må vurdere dette for barnets egen del.

Jeg ser selvsagt muligheten for brudd og at dette vil være uheldig for hele familien.

Holder du det skjult, kommer slikt dessverre slikt ofte opp i ettertid og kan skape splid også blant foreldre og barn og andre parter.

I tillegg til dette er det vikitg at dette barnet også får kjenne til sin biologiske far. Siden jeg ikke gjør det selv kan jeg si at dette er svært viktig for å utvikle en identitet og helhet. Det er ofte ikke tilstrekkelig å ha en annen mannlig omsorgsperson som en "erstatning".