Studenthverdag - jeg blir så lei

[AnonymBruker]

I høst begynte jeg på nytt studium. Studerer kun deltid og jobber ved siden av. Har i tillegg en samboer som studerer et fag som krever mye egeninnsats (når han ikke leser, jobber han) og han har konstant dårlig samvittighet fordi han burde ha lest mer. Økonomien er ikke den beste, og fordi vi begge jobber mye, har vi lite energi til å gjøre rutinepreget arbeid som lage middag, vaske, støvsuge etc.

Jeg har vært utslitt i over 1 år nå, grunnen er uviss. Uansett, hvis jeg lager middag, og jobber, kan jeg være sikker på at neste dag er ødelagt. Jeg kommer meg ikke opp av senga før på ettermiddagen og er helt utslitt. Mulig at det er en depresjon inne i bildet også, for jeg blir rett og slett ulykkelig av dette livet. Dårlig økonomi, rutinepreget hverdag (vi eier leilighet, så jeg har ingen mulighet til å jobbe mindre) og en kjæreste som kommer til å være så lite engasjert i minst 3 år til. Ikke at det blir bedre når han går ut i jobb, da kommer han til å jobbe minst like mye, men økonomien blir i det minste friskmeldt.

Jeg er sliten og drittlei! Alt er bare rutiner og jeg føler at jeg har så lite energi. Skal en tur til fastlegen snart for å få målt jernlageret mitt. Lurer på om det kan være en del av grunnen til at jeg er så sliten. Men herregud, er det meningen at hverdagen skal innhente en i en alder av 23??? Eier ingen motivasjon mer! Vet ikke om jeg vil jobbe med det jeg studerer en gang. Alt føles bare meningsløst.

[Gjest gjest]

sjekk B12 også.Med lavt B12 ksn mam være utmattet.

Kanskje du burde gå til noen samtaler med en psykolog.

Hva med å bli sylemeldt fra jobben en periode.

Har du noe i livet som gir deg glede?

Gleder gir energi.

bestemm deg for å drive med dette minst en gang hver uke.

[Gjest Oda]

Trener du? Og har du mange venner?

Selv er jeg ganske utmattet, sikkert fordi jeg trener minimalt og har elendig kondis..

[Magenta]

Høres ut som det er mer en bare studenttilværelsen som er et problem. Jeg synes dagene er mye mer rutinepreget nå når jeg jobber i forhold til å være student.

[Gjest Gjest]

Sjekk ut om det er ordning med psykolog i studentskipnaden som du er medlem av, det er gratis og de er eksperter på denne typen problematikk.

Selv her jeg slitt meg gjennom mange år med utdanning og stram økonomi, jeg var også deprimert pga redsel for et familiemedlem som var nær døden. Jeg slet og slet, hadde som regel 10 timers arbeidsdager i perioder 12 timer, også i helgene. I perioder fløt ting hjemme, lite ble vakset og det gikk mye i ferdigmat (som desverre ble dyrt i lengden). Siden studiet mitt tok så mye tid fikk jeg jobbet lite ved siden av, men jobbet hver eneste ferie hele feriene og var støttekontakt og hadde diverse andre småjobber.

Det eneste jeg kan si er at det tar slutt en dag, og at man ikke kan så mye annet enn å forsøke å finne glede i det man har og se frem til det som kommer. Du og kjæresten din må finne ut hvordan dere kan ha noe sammen flere ganger i uka som dere kan se frem til, som en god middag dere lager sammen (det kan ta 15 min å lage god mat om man er to om det). Finn filmer dere har lyst å se, lei filmer på biblioteket, gå turer gjerne om kvelden når det regner og viktigst av alt er at dere lager planer om disse tingen mange dager i forveien slik at dere har små lyspunkt å glede dere til sammen.

Jeg og mannen min har nok vært ganske leie av hverandre i perioder, særlig når vi begge hadde eksamenstid og nesten ikke traff hverandre. Det er ikke lett å holde gløden i forhldet da, men dess viktigere er det å gjøre det meste ut av den lille tiden man har sammen. Dusj sammen om kveldene før dere legger dere, ha en avtale om å lage god frokost sammen en morgen hver helg. Avtal en date kveld sammen hver kveld, om enn det ender med at dere sovner i armkroken til hverandre på sofaen.

Som sakt, det går til slutt over. Men så kommer hust, oppussing, penger til ny bil, barn, søvnmangel etc. Det vil alltid være tunge perioder. Vi trenger å drømme om de dagene ting blir lettere, for de vil komme. Men vi trenger også å lære oss å finne glede i de periodene hvor alt virker meningsløst. Dette kan du og kjæresten din fokusere på sammen, samtidig som du bør ha en grundig sjekk hos lege og finne turen til studentskipnadens psykolog.

Lykke tl.

[AnonymBruker]

Har noen venner, trener lite, har rett og slett ikke tid. Men har innsett at det MÅ jeg finne tid til.

Har en forhistorie med depresjoner og psykiske problemer, og har fått litt avsmak på psykologer. Ønsker ikke å begynne i behandling igjen, og går på en privatskole så jeg har ikke mulighet til å få helsehjelp via SIO.

Har snakket med kjæresten og han forsto mine frustrasjoner. Gjorde det rett etter at jeg skrev dette, skjønte ikke at jeg hadde det så kjipt. Hadde egentlig hatt veldig god økonomi, hadde ikke det vært for at jeg ikke får innvilget studielån siden jeg kun studerer 50 prosent og ved privatskole. Men nå som lønnen min (som tilsvarer ca 40 prosent) skal dekke skyhøye skoleutgifter, huslån, husleie (bor i borettslag) ja, da forsvinner 100-lappene raskt.

Tror det jeg må fokusere på fremover er å sette av dager til egentid. Vi må komme til en ordning om hvem som lager mat hvilke dager, også må jeg sette av 2 dager som jeg kan slappe av på i uka.

Det verste midt oppi alt er kanskje at jeg er skuffa over meg selv. Alle rundt meg mener at jeg står på for mye (driver mitt eget) og i fjor studerte jeg dobbelt opp, så det er ikke noe press fra den kanten. Jeg er bare så skuffa over meg selv. Jeg burde klare såpass, jeg har klart så mye mer før. Og jeg burde ikke syte over kjæresten min, han har et tøft studium å følge opp, jeg studerer kun deltid, og jobber ved siden av, jeg burde få gjort mer enn det jeg gjør. Føler meg så vanvittig lat. Vet at det ikke er tilfelle, men jeg har de siste årene hatt arbeidskapasitet på 150 prosent og nå er jeg nede i 60-70.

[Gjest Oda]

Alle har lov til å ha dårlige perioder. Selv om man har energi og er dyktig nok til å klare "alt" i en periode, så kan det jo komme dårlige perioder der man ikke føler seg helt bra.. Så ikke forvent så mye av deg selv. Det gjør vel ting bare verre.