utakknemlig drittunge

[Gjest tante pose]

Unnskyld uttrykket men tanteungen min er en skikkelig drittunge!

Jeg har passet min brors fem år gamle sønn denne helgen, og maken til utakknemlig unge skal man lete lenge etter. Han klager på alt, ting er for store, for varme, for kalde, han tar alt for gitt. Når jeg slår av fjernsynet etter at han har sett to hele filmer den dagen, så sier han: Jeg fikk bare se toooooooo filmer! Istedet for å være takknemlig! Og det er sakens kjerne, der jeg forventer at han skal være glad og takknemlig så er han tvert om! Det gjør meg så innmari sur og skuffet, og jeg får det ikke inn i hodet hans hva takknemlighet er.

Er femåringer slik? Utakknemlige småbeist som bare forventer og forlanger? I går var vi i et lekeland. Da vi skulle gå etter tre timer, så slo han seg vrang og ble kjempesur, istedet for å si "tusen takk for at du tok meg med hit tante!"

Forventer jeg for mye? Er det for mye forlangt at ungen skal sette pris på det jeg gjør for han???

[AnonymBruker]

Man kan ikke vente takknemlighet fra ungen når foreldrene har skjemt ham bort. Det er ikke barnet sin feil, så prøv så godt du kan å være tålmodig.

[Piper]

Han vil sette pris på det senere, men der og da blir han skuffet, og som er helt vanlig blant 5 åringer.

[AnonymBruker]

Hvorfor lot du han se hele to filmer på rad da? Det hørtes ut som mye TV-titting for et barn på fem år, syns jeg...

Kanskje han blir usikker når du ikke har klare grenser for hva som er lov og ikke lov? Eller ikke finner på noe morsommere enn to filmer på rappen...det høres ikke ut som om du akkurat har lagt deg i selen for å gjøre noe gøy for han...

De fleste barn er best å ha med å gjøre når de voksne legger føringen, og ikke sitter på rumpa i sofaen og forventer at gullungen skal bli et selvgående prakteksemplar!

Jeg hadde heller ikke vært takknemlig over å måtte være hos en sur inaktiv tante som ikke finner på noen ting og som bare klager og setter på en film til.

[bttb]

Et barn som alltid får det som han vil er selvfølgelig ikke takknemmelig. Dette handler om oppdragelse, og ikke om egenskaper ved barnet.

Sammenligning: Akkurat som vi i Norge ikke er takknemmelige for at vi får utdannelse og sykehus (for det meste) gratis, vi forventer at det er slik det skal være fordi det er slik vi alltid har opplevd at det er.

Som liten måtte jeg alltid spørre om lov til å se film, og fikk lov kanskje en gang i uka, max, gjerne etter at jeg hadde vært ute og lekt/det var blitt mørkt/jeg hadde rydda rommet mitt først. For meg var det å se film stor stas! For mine yngre søsken var oppdragelsen en annen, de fikk se film når de ville, og var vel mer som din nevø (som forventet at det var slik det skulle være, og kjedet seg om de ikke fikk lov). (Er aldersforskjell inne i bildet, så var ikke noen forskjellsbehandling i utgangspunktet, om noen skulle lure...

[AnonymBruker]

Et barn som alltid får det som han vil er selvfølgelig ikke takknemmelig. Dette handler om oppdragelse, og ikke om egenskaper ved barnet.

Sammenligning: Akkurat som vi i Norge ikke er takknemmelige for at vi får utdannelse og sykehus (for det meste) gratis, vi forventer at det er slik det skal være fordi det er slik vi alltid har opplevd at det er.

Som liten måtte jeg alltid spørre om lov til å se film, og fikk lov kanskje en gang i uka, max, gjerne etter at jeg hadde vært ute og lekt/det var blitt mørkt/jeg hadde rydda rommet mitt først. For meg var det å se film stor stas! For mine yngre søsken var oppdragelsen en annen, de fikk se film når de ville, og var vel mer som din nevø (som forventet at det var slik det skulle være, og kjedet seg om de ikke fikk lov). (Er aldersforskjell inne i bildet, så var ikke noen forskjellsbehandling i utgangspunktet, om noen skulle lure...

Vi får da ikke utdanning og sykehus gratis!?!? Betaler du ikke skatten din?!?

[Piper]

Hvorfor lot du han se hele to filmer på rad da? Det hørtes ut som mye TV-titting for et barn på fem år, syns jeg...

Kanskje han blir usikker når du ikke har klare grenser for hva som er lov og ikke lov? Eller ikke finner på noe morsommere enn to filmer på rappen...det høres ikke ut som om du akkurat har lagt deg i selen for å gjøre noe gøy for han...

De fleste barn er best å ha med å gjøre når de voksne legger føringen, og ikke sitter på rumpa i sofaen og forventer at gullungen skal bli et selvgående prakteksemplar!

Jeg hadde heller ikke vært takknemlig over å måtte være hos en sur inaktiv tante som ikke finner på noen ting og som bare klager og setter på en film til.

Klarte du bare å få med deg de to filmene? Jaja, noen må jo bare henge seg opp i en ting, og bryr seg katten å lese resten av innlegget. Hadde du giddet å gjøre det, ville du kanskje, men bare kanskje, klart å få med deg at de også hadde vært på lekeland.

[AnonymBruker]

Men det kan jo kanskje ha noe med hvordan du selv oppfører deg ovenfor han? Jeg ser at du kaller deg selv tante Pose. Som vi vet, var hun en slu jævel, og jeg forstår godt at det kan ligge noe dypere bak hans utakknemlighet når du har tante Pose som idealet for hvordan en tante skal være. Selvom du kanskje ikke tenker over det bevisst, så ligger det i underbevisstheten også.

[luca]

Hihi.... nå ser jeg for meg at du er tanta som ennå ikke har fått barn og tenker: når jeg får barn da skal jeg oppdra dem til å bli sånn og sånn..... Beklageligvis tror jeg at de som er best til å oppdra barn er de som ennå ikke har fått barn. Når barna kommer er det mye som ikke går helt etter planen og JA jeg er enig med deg, det er mange bortskjemte barn nå til dags som får så mye at de tar alt som en selvfølge. Men nå er jo dette barne bare fem år så forhåpentligvis har dette forandret seg om noen år.

Det blir heldigvis folk av de fleste!

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke vært takknemlig over å måtte være hos en sur inaktiv tante som ikke finner på noen ting og som bare klager og setter på en film til.

TS høres da ikke ut som noen sur, inaktiv tante, hun tok med ungen i lekeland, så du ikke det?

[Gjest Gjest]

Hvorfor lot du han se hele to filmer på rad da?

Han så ikke to filmer på rad, hvor leser du det??? Han så to filmer i løpet av dagen, det står jo tydelig....

[Gjest Gjest]

Jeg har tenkt noe av det samme. Har også en nevø på 8 som også bare klager og ikke er takknemlig når han får gaver eller blir spandert på. Jeg har ingen barn selv, så kan jo egentlig ikke noe spesielt om barneoppdragelse. Men jeg undrer meg over hvordan barn kan bli slik, og om det virkelig er normalt?

[Meridian]

Det som ofte er feilen er at voksne tror det er barnets feil, når det i virkeligheten er foreldrenes feil.

Et barn kan ikke skjønne at det har gjort noe galt når ingen har fortalt barnet at det ikke er høflig eller greit å oppføre seg slik og sånn.

Har ikke foreldrene klare grenser, vil barnet bare gå på og kreve og kreve. Så når du som tante setter grenser, vil barnet bli forvirret, og det slår seg vrang. Men det er kanskje ikke så rart om foreldrene gir han fri tøyler.

Syns det er synd at gutten ikke har grenser, for det vil bare bli et utrygt og usikkert barn.

[Gjest Helene_Mari]

Resultatet av fri oppdragelse :slåss:

[estrella]

Det som ofte er feilen er at voksne tror det er barnets feil, når det i virkeligheten er foreldrenes feil.

Et barn kan ikke skjønne at det har gjort noe galt når ingen har fortalt barnet at det ikke er høflig eller greit å oppføre seg slik og sånn.

Har ikke foreldrene klare grenser, vil barnet bare gå på og kreve og kreve. Så når du som tante setter grenser, vil barnet bli forvirret, og det slår seg vrang. Men det er kanskje ikke så rart om foreldrene gir han fri tøyler.

Syns det er synd at gutten ikke har grenser, for det vil bare bli et utrygt og usikkert barn.

Føler Meridian fikk sagt det ganske bra.

[Shade]

Godt mulig at han er litt "bortskjemt" selv om det egentlig er umulig å si siden vi ikke vet mer

Men noen barn trenger også mer forberedelse, f.eks "Om en liten stund skal vi gå fra lekeland for å dra hjem og lage middag (eller hva det nå enn var dere skulle gjøre etterpå)" eller "etter at filmen er ferdig tar vi av tv".

Altså, gi beskjed en liten stund før dere skal gjøre eller avslutte noe så de er forberedt.

Min jente taklet den typen overaskelser dårlig en periode (fra rundt den alderen faktisk), hun er blitt mye bedre på det nå men vi prøver fortsatt å huske å gi beskjed på forhånd.

[Gjest Dhanu]

Enig med Shade. Man sparer seg mange tårer og trass dersom man inngår klare avtaler med barna på forhånd.

Når det er sagt så har jeg også vært ut for et barn (men bare ett) i omgangskretsen som var sånn. Uansett hva man gjorde sutret han bare over det man ikke gjorde og det han ikke fikk. Til slutt gadd jeg ikke prøve mer. Synd men sant, jeg gidder ikke bruke masse energi på å gjøre folk til lags når de ikke setter pris på det engang. Verken voksne eller barn.

[Kittykat]

Vi kan ønske så mye vi vil at barn skal takke for hver eneste ting de får av oss eller som vi gjør for dem, men det kommer ikke til å skje.

Jeg er mor til 3 barn og denne oppførselen er helt normal vil jeg si. Mine unger sier ikke tusen takk for alt som jeg og pappaen gjør for dem eller tar dem med på.

Jeg blir faktisk fornøyd når de sier takk en gang i blant, sier at de elsker meg eller at jeg er verdens beste mamma. Da føler jeg at jeg har iallefall gjort noe riktig :-) Og de sier det veldig ofte.

Så jeg er ikke så nøye på om de ikke takker oss etter at vi har tatt dem med på lekeland, kino, tivoli, badeland o.l. Det jeg heller gjør er å spørre om de har hatt en kjempegøy dag og kost seg. Kommer det et høyt, glad ja så er det takk nok i seg selv :-)

Mulig det bare er jeg som er sånn på det området, men men...

Endret 17. oktober 2010 av Kittykat

[AnonymBruker]

Hihi.... nå ser jeg for meg at du er tanta som ennå ikke har fått barn og tenker: når jeg får barn da skal jeg oppdra dem til å bli sånn og sånn..... Beklageligvis tror jeg at de som er best til å oppdra barn er de som ennå ikke har fått barn. Når barna kommer er det mye som ikke går helt etter planen og JA jeg er enig med deg, det er mange bortskjemte barn nå til dags som får så mye at de tar alt som en selvfølge. Men nå er jo dette barne bare fem år så forhåpentligvis har dette forandret seg om noen år.

Det blir heldigvis folk av de fleste!

Man trenger faktisk ikke skjemme bort barna selv om ikke alt går etter planen, og det hender faktisk at barnløse eller andre som ikke er foreldrene til ungen kan ha vettuge meninger.

Når det er sagt, er det vel typisk at barn i den alderen er trassige og prøver grenser osv, og det kan hende trådstarter ikke er tydelig nok i beskjedene hun gir. Er det en ting barn liker, så er det å bli forberedt på ting, f eks at man sier fra at etter at filmen er ferdig, slår vi av tven, eller at den neste karusellen er den siste, så skal vi hjem. Hvis man er utydelig og ikke gir ordentlige beskjeder, vil barnet bli usikker på hva det skal og hva den voksne mener. Dette kan også bidra til at han prøver seg ekstra for å finne og flytte grensene dine.

Jeg har forøvrig et tantebarn på 3 som er utrolig søt og oppegående, men hun prøver seg også til stadighet (mest på foreldre, lite på andre), og hun kan skifte fra sosial og blid til verdens undergang på noen sekunder dersom noe blir annerledes enn hun trodde. Det som gjelder da er at man ikke gir etter for å unngå hyling, men er rolig selv og klar på avgjørelsen sin, og så er hun gjerne blid igjen etter en kort stund...

[la Flaca]

Han vil sette pris på det senere, men der og da blir han skuffet, og som er helt vanlig blant 5 åringer.

Jepp, der traff du spikern på hodet. For det første så blir min 5-åring sur og grinete hvis han får se to filmer på en dag, har vel noe med passiviseringen å gjøre. Tre timer på lekeland gjør han også sliten og dermed lettantennelig og grinete når moroa er over.

Når drittunge-faktoren er mer til stede i han enn i søstra så må man ta enkelte forhåndsregler. Feks. ikke la han se så mye tv og forberede han i god tid når vi skal avslutte en aktivitet og begynne på noe annet. Snakke gjennom ting som skal skje fremover i de nærmeste timene så alt er forutsigbart.

Det dummeste man gjør for alle parter er å dømme barna og stemple dem som ett eller annet negativt. Det farger måten man behandler dem på og har motsatt virkning enn det man ønsker av barnet.

Endret 18. oktober 2010 av la Flaca