Jeg har barn med en psykopat.

[AnonymBruker]

Jeg har barn med en psykopat.

Eller for å si det helt riktig uten å komme med noen diagnose; jeg har barn med en mann som bruker mesteparten av sin energi på å krenke andre, han er helt blottet for empati, han lyver mer enn han snakker sant og han har ingen grensen for hva han kan lyve om (han har bl.a løyet på seg et dødt familiemedlem for å unngå konfrontasjon om en husleie som ble betalt sent), han blir pang-sint kjempekjapt. Han eier ikke frykt for noe og han kan kjøre i 140 km/t med meg og barnet i bilen fordi han er sint på noen. Han ser på seg selv som en ekte helt og prøver alltid å overbevise folk til å "skjønne" at han er en helgen. Han er også ekspert på å krenke andre, gjerne foran mange mennesker.

Dette er bare noen eksempler på ting som har skjedd veldig veldig mange ganger.

Jeg har flyttet fra ham og bor nå alene med barnet. Han er fra et annet europeisk land og bor der så vi sees ikke.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg vet at jeg må gjøre noe. Han sender meg mailer som er helt sinnssyke og han beskylder meg for ville ting. Han nekter skyld i at ting er som de er og plasserer all skyld hos meg. Dette er helt villt og jeg blir nesten gal bare av å lese de syke tingene han presterer å si.

Jeg er redd for at han skal gjøre noe med barnet vårt, selv om han ikke bor her. Jeg mener mer i den dur at han tar kontakt med barnet for å overbevise det om at han er snill og kjærlig, og at jeg er slik han mener jeg er. Det vil si at jeg gjør alt jeg kan for å hindre de to i å ha kontakt.

Frem til i dag har jeg ønsket at de to skal ha kontakt og helst sees på Skype minst en gang i uken, gjerne mer, og prate sammen. Men i dag etter siste mailen tror jeg faktisk at det er best for barnet å ikke ha kontakt med ham. Det har skjedd flere ganger allerede at han ikke har dukket opp på Skype som avtalt fordi noe bedre har dukket opp, som f.eks. en tur ut. Han har også sagt til meg flere ganger at han aldri mer ønsker å ha kontakt med barnet vårt, også har han ikke sagt noe på en måned før han tar kontakt igjen og spør om JEG (!) har skjerpet meg og om han kan få snakke med barnet igjen nå (som om jeg har hindret ham).

Dette er forferdelig rotete og jeg er takknemlig for at du har lest. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre nå. Mitt beste alternativ er å ta kontakt med fastlegen for å bli henvist til psykologer med erfaring med psykopati slik at jeg kan få råd om hva jeg bør og ikke bør gjøre.

Still direkte spørsmål om noe er uklart og jeg svarer!

[felgen]

Hei! Nå har jeg lest innlegget ditt, men forstår ikke helt hva du er ute etter. For meg virker det som om du lurer på om det er ok å holder far og barn adskilt, eller noe i den retning?

Jeg syns uansett du bør ta kontakt med noen som har litt kompetanse, og høre hva som anbefales i tilsvarende situasjoner. Forøvrig virker det som om du er en oppegående dame, som har funnet ut at det ikke gagner hverken deg eller barnet å bo sammen med far. Jeg ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

Er dette nok en albaner eller fyr fra Balkan? Tragisk er det uansett.

[AnonymBruker]

Ja, du burde prate med fastlegen og si det sånn som det er. Du vil nok bli henvist til en psykolog, slik at du får hjelp til å takle han.

Det skulle vært obligatorsik undervisning på skolen der barn og unge lærte hvordan man skal unngå psykopater, der de får vite hvor mye de er verdt, og der man kan lære å håndtere visse situasjoner.

[AnonymBruker]

Nei han er absolutt ikke fra Albania, hvorfor spør du om det? Han er fra et av Europas mest velstående land.

Som en over sa; jeg vet ikke helt selv hva jeg vil med dette. Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke ønsker at han skal ha kontakt med barnet vårt for jeg er faktisk overbevist om at det bare vil skade barnet. Det er veldig trist for meg å tenke på dette for jeg har alltid forsøkt å gjøre det slik at de kan snakkes og holde kontakten men jeg innser at slaget er tapt.

Jeg er redd for ham og tør hvertfall ikke bare skrive til ham at han ikke får ha mer kontakt med barnet. Det er derfor jeg ønsker noen tips (og tenker fastlegen), kanskje bli henvist til noen som kan mye om psykopati og andre problemstillinger slik at jeg kan tråkke mer varsomt. Jeg vet han bryr seg veldig lite om barnet men det virker som om han gjør dette for å ødelegge meg.

Ts.

[Sæzzy]

Nei han er absolutt ikke fra Albania, hvorfor spør du om det? Han er fra et av Europas mest velstående land.

Som en over sa; jeg vet ikke helt selv hva jeg vil med dette. Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke ønsker at han skal ha kontakt med barnet vårt for jeg er faktisk overbevist om at det bare vil skade barnet. Det er veldig trist for meg å tenke på dette for jeg har alltid forsøkt å gjøre det slik at de kan snakkes og holde kontakten men jeg innser at slaget er tapt.

Jeg er redd for ham og tør hvertfall ikke bare skrive til ham at han ikke får ha mer kontakt med barnet. Det er derfor jeg ønsker noen tips (og tenker fastlegen), kanskje bli henvist til noen som kan mye om psykopati og andre problemstillinger slik at jeg kan tråkke mer varsomt. Jeg vet han bryr seg veldig lite om barnet men det virker som om han gjør dette for å ødelegge meg.

Ts.

Ja, ta kontakt med lege, og ta kontakt med psykiatrien (lege kan vel henvise deg tror jeg?). Og hadde det vært en mulighet i sammen med psykiatrien å ta kontakt med barnevernet?

[Gjest Dhanu]

Jeg har to råd.

For det første: Det fins mye faglitteratur om hvordan man skal håndtere personer med slike avvik, ta et søk på google så finner du fort litteratur på emnet.

For det andre: Man kan aldri beskytte barnet mot den andre forelderen, så om kontakten mellom dem dør ut er det kanskje det beste for barnet? Dersom du er sikker på at kontakt med far er skadelig for barnet, bør du ikke ta ansvar for å opprettholde kontakten dem to imellom, men la far ta alle initiativ. Er du heldig, gidder han ikke følge opp.

[AnonymBruker]

Mine barn har en slik far som du beskriver, de er nå i sene tenårene og jeg gjorde dessverre den feilen å kjempe for at mine barn skulle ha kontakt og bli kjent med sin far. Han bodde dessuten rimelig i nærheten av oss. Ble også anbefalt av alle, psykologer-barnevern-leger etc om at det var viktig at barna ble kjent med sin far.

Dessverre så var far mer opptatt av å lage livet mitt til ett helvete og den eneste måten han klarte det var å bruke barna og han fikk god hjelpe av barnevernet og rettsystemet.

I dag så er det ingen av mine barn som vil ha kontakt med sin far..for som de selv sier han har ødelagt hele barndommen deres.

Så hold deg i bakgrunnen, Ikke ta kontakt med han du- la han ta kontakt, og skriv ned hvergang dette skjer-hva som skjer og hvordan barnet reagerer. Ikke snakk nedsettende om far til barnet uansett hva som skjer..

[Gjest_fra nord]

Er det noen som har erfaring med mor som psykopat? Jeg kjenner godt til ei dame som jeg mener har klare psykopatiske trekk. Er det noen som vet hvordan det påvirker barn i 4 - 5 årsalderen å leve sammen med en mor som er psykopat?

Endret 5. november 2010 av Gjest_fra nord

[Gjest Gjest]

Mine barn har en slik far som du beskriver, de er nå i sene tenårene og jeg gjorde dessverre den feilen å kjempe for at mine barn skulle ha kontakt og bli kjent med sin far. Han bodde dessuten rimelig i nærheten av oss. Ble også anbefalt av alle, psykologer-barnevern-leger etc om at det var viktig at barna ble kjent med sin far.

Dessverre så var far mer opptatt av å lage livet mitt til ett helvete og den eneste måten han klarte det var å bruke barna og han fikk god hjelpe av barnevernet og rettsystemet.

I dag så er det ingen av mine barn som vil ha kontakt med sin far..for som de selv sier han har ødelagt hele barndommen deres.

Så hold deg i bakgrunnen, Ikke ta kontakt med han du- la han ta kontakt, og skriv ned hvergang dette skjer-hva som skjer og hvordan barnet reagerer. Ikke snakk nedsettende om far til barnet uansett hva som skjer..

Jeg har akkurat den samme erfaringen som deg.

Mitt råd er å ikke blande inn det offentlige hjelpeapparatet. De kommer sannsynligvis til å tilrettelegge for mer kontakt med faren. Hvis han er psykopat kommer han til å manipulere dem til å tro på han. Du kan i verste fall risikere å miste den daglige omsorgen for barnet hvis du prøver å beskytte barnet. Fordi du kan tro at du prøver å trenere samvær. Ifølge barneloven skal du motivere barnet til samvær med faren.

[Gjest anonym]

Er det noen som har erfaring med mor som psykopat? Jeg kjenner godt til ei dame som jeg mener har klare psykopatiske trekk. Er det noen som vet hvordan det påvirker barn i 4 - 5 årsalderen å leve sammen med en mor som er psykopat?

Vel, min mor var sterkt psykoisk men ble vel ikke vurdert i så henseende. Som 5-6-7 åring begynte jeg sakte men sikkert å "beskytte familien" slik at ingen skulle tro eller oppdage at det var noe galt. Allerede da begynte jeg på en måte å ta på meg ansvar, og jeg var full av skyldfølelse og skam. Psykopater kan på mange måter være ekstremt manipulerende men forstår selvsagt ikke selv at de er det. De har imidlertid enorm makt over egne barn og velter gjerne over alle egne sorger, bekymringer, sinne og depresjoner over på barna sine, og da gjerne med en voldsom innlevelse. Som sønn eller datter i tidlige barneår er du sjanseløs.

Med psykopatiske foreldre vil barnet fort kunne bli innesluttet, redd, sint og ensomt, for ikke å si deprimert. Det er særlig skyldfølelsen som tar overhånd. Barndommen går da på mange måter tapt og dette kan gi alvorlige følger for hele livet. Det er derfor utrolig viktig å ta dette på største alvor og følge opp situasjonen, og det er viktig at barnet får spesiell oppfølging i forhold til at mamma er "syk i følelsene". Det står forresten en artikkel om dette i siste "Foreldre og barn" som jeg vil anbefale.

Men jeg snakker altså av erfaring, og hadde da ikke bare en psykopatisk mor, men også en psykopatisk far, et galehus av en annen verden, og dessverre ingen innblanding fra utsiden! Ingen som brydde seg. Kunne skrevet om dette i timesvis..helt jævlig, og jeg sliter fortsatt nå 40 år senere.

[Gjest Gjest]

Har ikke erfaring med denne situasjonen du er i, men det høres vanskelig ut. Vil gi deg en /klem

Man lærer så lenge man lever. Det er helt sikkert. Tror ikke du kommer til å finne på å bli sammen med en utlending igjen, sånn helt uten å vite hva du gjør. Noe forøvrig alle tror de vet i forelskelsesrusen.

Vi lever i år 2010, og kulturer er så forskjellig. Samme gjelder med oss mennesker. Hvis man ikke klarer å se de psykopatiske trekkene på et tidlig stadie i en potensiell kjæreste, så bør man helle la være å spille russisk rullett med seg selv og evt barn.

Jeg virker kvass i mitt utrykk, fordi dette er alvorlig. Du må få hjelp av noen rundt deg.

[Gjest_fra nord]

Vel, min mor var sterkt psykoisk men ble vel ikke vurdert i så henseende. Som 5-6-7 åring begynte jeg sakte men sikkert å "beskytte familien" slik at ingen skulle tro eller oppdage at det var noe galt. Allerede da begynte jeg på en måte å ta på meg ansvar, og jeg var full av skyldfølelse og skam. Psykopater kan på mange måter være ekstremt manipulerende men forstår selvsagt ikke selv at de er det. De har imidlertid enorm makt over egne barn og velter gjerne over alle egne sorger, bekymringer, sinne og depresjoner over på barna sine, og da gjerne med en voldsom innlevelse. Som sønn eller datter i tidlige barneår er du sjanseløs.

Med psykopatiske foreldre vil barnet fort kunne bli innesluttet, redd, sint og ensomt, for ikke å si deprimert. Det er særlig skyldfølelsen som tar overhånd. Barndommen går da på mange måter tapt og dette kan gi alvorlige følger for hele livet. Det er derfor utrolig viktig å ta dette på største alvor og følge opp situasjonen, og det er viktig at barnet får spesiell oppfølging i forhold til at mamma er "syk i følelsene". Det står forresten en artikkel om dette i siste "Foreldre og barn" som jeg vil anbefale.

Men jeg snakker altså av erfaring, og hadde da ikke bare en psykopatisk mor, men også en psykopatisk far, et galehus av en annen verden, og dessverre ingen innblanding fra utsiden! Ingen som brydde seg. Kunne skrevet om dette i timesvis..helt jævlig, og jeg sliter fortsatt nå 40 år senere.

Tusen takk for at du har svart på nødropet mitt! Er det noe jeg kan gjøre som sitter med mistanken? Hvordan kan jeg finne ut om mistanken min stemmer? Hvem vil lytte til meg?

Endret 7. november 2010 av Gjest_fra nord

[Gjest Gjest]

Tusen takk for at du har svart på nødropet mitt! Er det noe jeg kan gjøre som sitter med mistanken? Hvordan kan jeg finne ut om mistanken min stemmer? Hvem vil lytte til meg?

Det er ikke så lett å hjelpe barn som lever med foreldre med psykopatiske trekk. Det er lite kunnskap om dette i det offentlige hjelpeapparatet. Hvis det er vold med i bekymringen din vil nok barnevernet snakke med moren, men hvis hun er en psykopat vil hun jo fremstå som en god mor i samtale med barnevernet selv om hun ikke er det. Barnet vil sannsynligvis også være lojal mot psykopaten i samtaler med barnvernet. Hvis du er faren til barnet kan du komme i en situasjon hvor barnevernet tror at du lyver. Da vil de kalle det en foreldrekonflikt og alle barnets problemer blir forklart opp mot foreldrekonflikten. Tiltak kan bli iverksatt mot deg fordi de tror du skaper konflikten. Barnet blir glemt oppi alt dette.

Hvis du ønsker en uforpliktende samtale med noen med kunnskap om psykopati kan du kontakte Epitel. Det koster 400 kroner for en times samtale. De har kontor i Oslo, men kan også ta samtalen på telefon. http://www.epitel.info/index.php/web/artikkel/samtale/

Hvis du er barnets far og det er så alvorlig at du vurderer å kontakte barnevernet råder jeg deg til å få med en advokat på møtene. La advokaten følge saken og gi deg råd. Da er det mindre sjans for at psykopaten klarer å snu barnevernet mot deg. Det vil jo koste en del, men det er så viktig for barnet at dine bekymringer blir tatt på alvor.

Hvis du er ansatt i barnehage eller skole trenger du ikke advokat.

Bra at du bryr deg! Håper det ordner seg på en best mulig måte for barnet.

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaring med mor som psykopat? Jeg kjenner godt til ei dame som jeg mener har klare psykopatiske trekk. Er det noen som vet hvordan det påvirker barn i 4 - 5 årsalderen å leve sammen med en mor som er psykopat?

Broren min bodde sammen med en dame. De fikk et barn sammen. Broren min kom seg ut av forholdet etter mye pes og slit. Det viste seg at hun var psykopat.

Barnet var så og si apatisk. Vi trodde at barnet var døvt, fordi hun reagerte ikke på navnet sitt selv om man ropte det høyt osv osv osv. Man skjønte til slutt at moren ikke var bra for barnet og etter mye snakk med barnevernet, reiste de en rettssak og broren min fikk foreldreansvaret for barnet sitt.

Barnet er i dag 6 år og med diagnosen autisme. Så ja, du kan si at en psykopat-mor/far ikke er bra

for barna.

Min samboer vokste selv opp med en far som er psykopat, og han hadde ingen bra barndom.

Selv om psykopaten kan oppføre seg noenlunde normalt foran barnet, så vil barnet før eller siden merke at noe er veldig veldig galt.

[Gjest_fra nord]

Det er ikke så lett å hjelpe barn som lever med foreldre med psykopatiske trekk. Det er lite kunnskap om dette i det offentlige hjelpeapparatet. Hvis det er vold med i bekymringen din vil nok barnevernet snakke med moren, men hvis hun er en psykopat vil hun jo fremstå som en god mor i samtale med barnevernet selv om hun ikke er det. Barnet vil sannsynligvis også være lojal mot psykopaten i samtaler med barnvernet. Hvis du er faren til barnet kan du komme i en situasjon hvor barnevernet tror at du lyver. Da vil de kalle det en foreldrekonflikt og alle barnets problemer blir forklart opp mot foreldrekonflikten. Tiltak kan bli iverksatt mot deg fordi de tror du skaper konflikten. Barnet blir glemt oppi alt dette.

Hvis du ønsker en uforpliktende samtale med noen med kunnskap om psykopati kan du kontakte Epitel. Det koster 400 kroner for en times samtale. De har kontor i Oslo, men kan også ta samtalen på telefon. http://www.epitel.info/index.php/web/artikkel/samtale/

Hvis du er barnets far og det er så alvorlig at du vurderer å kontakte barnevernet råder jeg deg til å få med en advokat på møtene. La advokaten følge saken og gi deg råd. Da er det mindre sjans for at psykopaten klarer å snu barnevernet mot deg. Det vil jo koste en del, men det er så viktig for barnet at dine bekymringer blir tatt på alvor.

Hvis du er ansatt i barnehage eller skole trenger du ikke advokat.

Bra at du bryr deg! Håper det ordner seg på en best mulig måte for barnet.

Takk igjen! Jeg er ikke barnets far, men en som står nært nok til å se mors bakside. Hun har tatt barnet med seg og fyttet til en annen kant av landet. På den måten har far mistet den nære kontakten med barnet og innsyn i mors adferd. Hun trenerer også samvær mellom far og barn. Det vil være vanskelig for far å sende bekymringsmelding til barnevernet et annet sted i landet, når han nå ikke har tilstrekkelig innsyn til å være konkret. Jeg skal følge rådet ditt og kontakte den adressen du har vist meg. Så får vi se hva jeg gjør videre. Dette er så absolutt ikke enkelt!

[Gjest_fra nord]

Broren min bodde sammen med en dame. De fikk et barn sammen. Broren min kom seg ut av forholdet etter mye pes og slit. Det viste seg at hun var psykopat.

Barnet var så og si apatisk. Vi trodde at barnet var døvt, fordi hun reagerte ikke på navnet sitt selv om man ropte det høyt osv osv osv. Man skjønte til slutt at moren ikke var bra for barnet og etter mye snakk med barnevernet, reiste de en rettssak og broren min fikk foreldreansvaret for barnet sitt.

Barnet er i dag 6 år og med diagnosen autisme. Så ja, du kan si at en psykopat-mor/far ikke er bra

for barna.

Min samboer vokste selv opp med en far som er psykopat, og han hadde ingen bra barndom.

Selv om psykopaten kan oppføre seg noenlunde normalt foran barnet, så vil barnet før eller siden merke at noe er veldig veldig galt.

Takk for innspillet ditt!

[Gjesten]

Jeg har ikke kompetansen eller kunnskapen til ågi deg noen spesifikke råd, men jeg ser du allerede har mottatt en del kloke ord.

Det jeg vil oppfordre deg til, er å ta vare på mailene dere sender frem og tilbake. Både hans og dine. De kan bli nyttige hvis han skulle bestemme seg for å begynne å kjempe om rett til samvær o.l., og du trenger å bevise at han er en dårlig innflytelse for barnet.

Lykke til, jeg ønsker deg og ditt barn alt det beste!

[Gjest Anonym]

Tusen takk for at du har svart på nødropet mitt! Er det noe jeg kan gjøre som sitter med mistanken? Hvordan kan jeg finne ut om mistanken min stemmer? Hvem vil lytte til meg?

Det er veldig vanskelig å svare så godt da opplevelsen og belastningen nok finnes i like mange "farger og varianter" som det finnes mennesker:). Men jeg tror det aller viktigste for barnet er at det finnes fornuftige snille voksne som stiller opp for både han og mammaen, og som tydelig viser det. Etterhvert som barnet opplever å ha stabile voksne som de kan stole på og som er tilstede for dem vil de lettere åpne seg om eventuelle avvik eller problemer. Da gjelder det å fange opp signalene og konfrontere voksenpersonen det gjelder på en skånsom, oppriktig og hjelsom måte! For det har ingen hensikt å være dømmende eller sint ovenfor en person med psykotiske trekk. De vil da trekke seg unna og vil bare avfeie deg med at du ikke forstår. En dømmende konfrontasjon vil dessuten bare trigge mer aggresjon hos den som er syk, noe som igjen vil gå utover barnet. Jeg tror allikevel at det kan være lurt å ikke gå rundt grøten men være direkte og ærlig, men som sagt på en vennlig og omsorgsfull måte.

For dersom mistanken din stemmer trenger hun hjelpen din. Og etterhvert vil hun sannsynligvis bli mildere, og forhåpentligvis ta i mot hjelpen du tilbyr. Det handler om å bli sett både for mor og barn.

Men uansett metoder vil du nok allikevel oppleve at piggene kommer ut hos hun det gjelder de første gangene du forsøker å nærme deg problemstillingen. Det kan veksle mellom sinne, sorg og løgn og 'you name it'. Det er da det er viktig å forstå situasjonen og å holde hodet kaldt. Du må rett og slett forvente provokasjoner. Ikke gi opp etter første konfrontasjon, men gi henne tid. Om du da fortsatt opptrer vennlig og forståelsesfull (for ikke å si empatisk) vil du nok til slutt nå fram og hun vil forhåpentligvis da innse at hjelpen du tilbyr vil være bra for både henne og barnet. da vil hun åpne seg. De trenger nok å bli sett begge to.

Om ikke psykosen er veldig tung kan du for eksempel presentere henne for artikkelen i Foreldre og barn som jeg nevnte. Få henne til å forstå at hun ikke trenger å skamme seg, men at det er hjelp å få for henne, og at hun da samtidig hjelper sitt eget barn mot en bedre oppvekst. Om psykosen er tung bør du selvsagt søke profesjonell hjelp.

Dette er hva jeg tror kan bedre situasjonen. Jeg håper virkelig at du vil håndtere det og ønsker deg all mulig lykke til! det krever guts å gå inn i en slik situasjon

[Gjest Lene]

Det er litt seint å svare, men jeg gjør det alikevel.

Det eneste jeg vil si er, vet godt hvordan du har det. Ser også veldig godt av teksten din at du er forvirret og redd for å ikke bli trodd, du skal vite det også er vanlig. Du er helt normal og du gjør ingenting galt. Selvom det er umulig for en normal person å trå helt riktig i den situasjon for du klarer ikke sette deg inn i hans tankegang.

Forskjellen er at du kan tenke, huff det var dumt gjort eller sagt osv, det vil han aldri gjøre selv.

Hjertet mitt blør for deg når jeg tenker på at du frykter han skal hente barnet,

du får trøste deg med at hvis han ikke er på skype innemellom når noe morsommere dukker opp så gidder han sikkert ikke ha hovedomsorgen for barnet heller. Med mindre det ville gitt han god status der han lever. PS ikke gi han den ideen

Det er 10 år siden jeg kom meg ut av eksens klør, men sliter fortsatt med han. Det vil aldri bli helt bra, og folk vil aldri forstå, men jeg har noen tips jeg har kommet fram til som gjør det lettere å leve med.

Mine råd er:

1. Ikke svar på meldinger/mail ellers ting over tlf som ikke direkte handler om samvær med barn eller deres vel og ve. Ignorer det hele, han prøver bare å provosee deg til å si og handle slik at han kan buke det mot deg siden. Og med en slik far er desverre barnet ditt dømt til å havne i en situasjon der en eller annet instans vil ha dere begge til samtale. Han vil vri på sannheten og bruke alt han har mot deg.

2.Ikke innlat han i noe som helst i ditt liv, si minst mulig til han. Vær overfladisk, prat heller om dagligdagse ting eller positivt om andre, om du havner i en situasjon der du er i samtale med han og stillhet blir unaturlig.

3. Ikke vis følelser til han, iallefall ikke sinne, opptre rolig og behersket og svar kun på det han sier som har fornuft i seg. Lat som om du ikke hører resten. Evt legg på, lat som om du går tom for strøm etc. Vær høflig og positiv

4. Ikke fortell noen at han er psykopat, det har blitt en klisje desverre. Si heller at du sliter med sammarbeidet men prøver så godt du kan. Han har nok vært deg i forkjøpet og sagt mye rart alikvel. Folk snur ryggen til om det blir mye forvirring.

5.Prøv så godt du kan å finne positive mennesker, venner eller familie, som du kan ha det godt sammen med, som hjelper deg å bygge opp selvtillit og se fremover.

6.Konsentrer deg om å leve ditt eget liv. Fokuser energien på å lage et godt liv for deg og barnet, ikke bruk energi på kampen, du kan ikke vinne, han er ikke frisk.

Om du får til at å stenge han ute av ditt barns liv, beundrer jeg deg. Håper du får det til.

PS les dette, det vil du ha godt av

http://www.sfm.no/Serier/Psykopatiserie/Psykopatiserie-del-10.htm