svigerfamilien

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som ikke kommer helt overens med svigerfamilien?

Jeg og samboeren har vært sammen i snart 3 år. Svigers bor ca en times kjøretur unna. De er endel ulike fra mine foreldre som lar oss være litt mer i fred. hans foreldre ringer ofte å styrer med alt mulig rart. Oppfatter svigermor som litt snerpete,kontrollerende, har mange meninger og skal diskutere alt mulig. Kontrasten mellom min mor og hans er STOR. Min mor har slitt med psykiske problemer de siste årene og er langt fra sin beste form.

Jeg har ikke fortalt svigerfamilien om dette,bare samboer som vet.

Føler ikke jeg kommer noe spesielt godt overs med broren til samboer heller, spesielt ikke

forloveden hans som fremstår så "ordentlig", klager og snakker nedlatende om det meste.

Begynner å tro at de kanskje ikke liker meg ettersom de nesten aldri tar kontakt, med mindre det er bursdager, høytider osv. svigerfar er derimot helt toppers!

Noen i lignende situasjon? Jeg blir så frustrert av dette, vet ikke om jeg vil ha det sånn

pga jeg vet av erfaring hvor ødeleggende dårlige familiesituasjoner kan føre til.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har det akkurat på samme måte. Svigerfamilien min bor noen timer unna heldigvis, men kommer ikke særlig godt overens med svigermor. Hun er kontrollerende, styrer mye, diskuterer ting på en veldig manipulerende måte og spiller alltid offerrollen og på andres dårlige samvittighet. Hun klarer ikke å gi slipp på sønnen sin og opptrer som jeg har stjålet sønnen hennes på 40.

Er ikke så stor fan av søstra hans heller. Hun er vimsete, klengete og høylytt og det skjer alltid noe med henne når vi treffes: hun søler, ødelegger noe eller dummer seg ut. Hun er også nesten 40 og aldri hatt en ordentlig kjæreste.

Jeg liker også svigerfar.

[AnonymBruker]

Innlegg nr 2 beskriver akkurat min svigermor også. Jeg løser det ganske enkelt ved å ha minst mulig kontakt, og når vi har kontakt er jeg høflig men ikke for imøtekommende, for da føler hun at hun kan sette i gang og kritisere meg for alle mulige idiotiske ting.

Noe jeg ALDRI gjør, er å forsvare meg selv år hun kritiserer. Da blir det månelyst herfra til evigheten, og jeg har sett fra sammenstøt med andre personer at hun er helt uimottakelig for slikt. Hun lar bare rullegardina gå ned og går rett inn i offerrollen.

Mitt råd er minst mulig kontakt, og å være høflig men mildt avvisende, det gir etter min erfaring minst trøbbel.

[Gjest meg]

Er det flere enn meg som ikke kommer helt overens med svigerfamilien?

Jeg og samboeren har vært sammen i snart 3 år. Svigers bor ca en times kjøretur unna. De er endel ulike fra mine foreldre som lar oss være litt mer i fred. hans foreldre ringer ofte å styrer med alt mulig rart. Oppfatter svigermor som litt snerpete,kontrollerende, har mange meninger og skal diskutere alt mulig. Kontrasten mellom min mor og hans er STOR. Min mor har slitt med psykiske problemer de siste årene og er langt fra sin beste form.

Jeg har ikke fortalt svigerfamilien om dette,bare samboer som vet.

Føler ikke jeg kommer noe spesielt godt overs med broren til samboer heller, spesielt ikke

forloveden hans som fremstår så "ordentlig", klager og snakker nedlatende om det meste.

Begynner å tro at de kanskje ikke liker meg ettersom de nesten aldri tar kontakt, med mindre det er bursdager, høytider osv. svigerfar er derimot helt toppers!

Noen i lignende situasjon? Jeg blir så frustrert av dette, vet ikke om jeg vil ha det sånn

pga jeg vet av erfaring hvor ødeleggende dårlige familiesituasjoner kan føre til.

Du må først bestemme deg om det er for mye eller for lite kontakt mellom dere. Det er vel også ditt ansvar å holde kontakt, ikke bare svigerfamilien sin. Begge parter må gi noe skal en få til et bra forhold. Du har jo allerede dømt de, og ser ikke ut til å like de.

[AnonymBruker]

Du må først bestemme deg om det er for mye eller for lite kontakt mellom dere. Det er vel også ditt ansvar å holde kontakt, ikke bare svigerfamilien sin. Begge parter må gi noe skal en få til et bra forhold. Du har jo allerede dømt de, og ser ikke ut til å like de.

At de ringer til samboeren hennes og maser betyr ikke nødvendigvis at de prater med henne?

Av og til koster det for mye å etablere et godt forhold. Når man blir den eneste som gir, og man får mest negativitet tilbake, bør man ha rett til å trekke seg litt tilbake fra relasjonen.

[AnonymBruker]

Svigermor er veldig grei,virker sympatisk og alt sånn, men det er bare at hun er så mye. I motsetning til min mor som er syk. Jeg får litt vondt av det. De har bare møtt på hverandre en gang og om de skal møtes igjen blir jeg nødt til å fortelle henne hvordan ståa er med hensyn til mammas dårlige form osv. Dette er noe jeg helst vil unngå, har ille nok problemer med å akseptere det selv.

Det virker som om svigermor forventer så mye, hun er så ekstremt familieorientert. Å det at jeg ikke har lyst til å gifte meg pga mammas situasjon og familieproblemer lenger ut i slekta gjør ikke saken særlig mye bedre. Hva bør jeg gjøre her?