Voldtatt for 5 år siden.

[Gjest Savannah]

Jeg er utlogget i dette innlegget - fordi jeg ikke vil si hvem jeg er. Jeg vet heller ikke om denne posten blir postet i riktig forum.

Saken er at jeg ble voldtatt for 5 år siden. Gjentatte ganger. Personen er en bekjent - som truet meg på livet dersom jeg sa noe. Jeg var da 14 år, og uforståelig nok, naiv nok til å høre på, og gjøre som han sa. NÅ har jeg derimot fått for meg at jeg kan beskyttes - selv om jeg forteller dette til noen. Er det for sent å anmelde? Burde jeg anmelde? Burde jeg si det til noen? Jeg har slitt med spiseforstyrrelser fra ganske nøyaktig 2 måneder etter at voldtektene startet.. Jeg føler jeg har rett på en oppreisning - om ikke annet, bare en bekreftelse på at det ikke var MEG, at det ikke var min feil at jeg har slitt med kroppsbildet mitt de siste, nesten 5 årene, at det ikke er min feil at mitt syn på min kropp har ødelagt mye for flere i familien. Hva kan jeg gjøre, rent praktisk? Juridisk? Takker for all hjelp.

[Gjest Tsunade]

Nei, det er ikke for sent å anmelde, og jeg er fristet til å si at det bør du også gjøre.

Om ikke annet så for din egen del, ved å plassere skylden der den hører hjemme: hos overgriper.

Det kan også være godt å snakke med noen som har erfaring med slike saker, sånn som krisesenter eller DIXI. Dette kan du gjøre både via telefon og nett, og være helt anonym hvis du vil.

De kan også hjelpe deg med å sette deg i kontakt med andre instanser.

Du er berettiget til å søke voldsoffererstatning fra det offentlige enten du anmelder eller ei, men flere har opplevd at søknaden gikk igjennom først når anmeldelse ble gjort.

Helseplagene du har hatt i ettertid, bør være bevis på at du sliter.

Ved anmeldelse får du bistandsadvokat som kan hjelpe deg med søknader og papirarbeid, og det koster ikke deg en krone.

Håper dette kan være til litt hjelp, og at alt ordner seg til det beste for deg!

til deg, du har min dypeste medfølelse.

[AnonymBruker]

Det vil ikke være noen vits i å anmelde nå. Du har ingen bevis på hva han har gjort mot deg. Du må fortelle detaljert om hva som skjedde med degi avhør, og kort tid etterpå vil saken bli henlagt. For det finnes ingen bevis.

[Gjest brutal_mann]

Snakk med en advokat og få et realistisk bilde på hva du kan oppnå. Det er forskjell på juridisk rettferdighet og menneskers rettferdighetssans.

[Catlover]

Dette var leit å høre.

Uenig at det ikke er noe poeng å anmelde. Visst er det det. Hva om det er levert inn andre anmeldelser på denne mannen som kan styrke ts's sak? Og jeg vil tro den mentale helsen vil styrkes. Du "tar" på en måte noe tilbake ved å si at dette ikke var greit, dette var overgrep som har forvoldt deg mye smerte gjennom flere år.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Start med Dixie. De har erfaring og kan veilede deg.

Uansett om du velger å anmelde eller ikke så er det viktig at du får bearbeidet det som skjedde. En sånn hendelse er ikke noe man kan legge lokk på og tro at man kan fint gå videre. Du skylder deg selv såpass.

[Gjest Sarah]

[Independent_]

Hei Savannah. Selvsagt kan du anmelde nå, men det er vel egentlig ganske lite vits med mindre du faktisk kan bevise at dette pågikk jevnlig mot deg. Og det kan vel vanskelig bevises ved fysiske undersøkelser og sånn, så det blir vel heller vanskelig. Men det er helt opp til deg. Hvis du anmelder nå er det en positiv ting med det, og det er at politiet får kjennskap til mannen som gjorde det mot deg så hvis det stilles spørsmål i en annen sak denne mannen er involvert i.

[Gjest Thefainter]

Hei Savannah. Selvsagt kan du anmelde nå, men det er vel egentlig ganske lite vits med mindre du faktisk kan bevise at dette pågikk jevnlig mot deg. Og det kan vel vanskelig bevises ved fysiske undersøkelser og sånn, så det blir vel heller vanskelig. Men det er helt opp til deg. Hvis du anmelder nå er det en positiv ting med det, og det er at politiet får kjennskap til mannen som gjorde det mot deg så hvis det stilles spørsmål i en annen sak denne mannen er involvert i.

Liten vits? Det er mye bedre å ha anmeldt enn å ikke ha gjort det. Man har som regel ikke bevis for voldtekt uansett.

TS: Jeg syns du skal anmelde det

Endret 16. oktober 2010 av Thefainter

[Meridian]

Jeg vil anbefale deg å anmelde det.

Kanskje har han gjort dette mot flere, og de har anmeldt han? Så om du kommer med din anmeldelse, og politiet allerede har 1 eller 2 anmeldelse på han, så vil det bli en sak ut av dette.

Om det skulle være sånn at bare du har anmeldt han, så kan det hende det kommer en og annen anmeldelse på han etterhvert.

Det er nok mange som ikke tør å gjøre noe, og venter årevis før de sier noe, eller de går hele livet uten å gjøre noe med det.

Jeg tror du ville ha godt av å fortelle det til noen. Det kommer til å bli fælt akkuratt den perioden du må åpne deg og prate om det, men etter en tid vil du være glad for å ha fått det ut av systemet. Du vil få det bedre med deg selv, selv om det alltid vil være der.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du skal få juridisk og psykologisk råd før du tar stilling til anmeldelse eller ikke. Vi som er her på dette forumet kan selvsagt ønske deg lykke til og ha medfølelse med deg, men vi har ikke hele historien og kan derfor vanskelig gi deg konkrete råd.

Juridisk sett er saken ikke foreldet - for foreldelsesfristen for seksuelle overgrep mot mindreårige regnes fra den dagen offeret fyller 18 år.

Det aller viktigste nå er at du får hjelp, og jeg vil anbefale deg sterkt å oppsøke en organisasjon som støtter og hjelper voldsofre. Se lenkene nedenfor.

No Abuse

Dixi

Lykke til!

Endret 16. oktober 2010 av Blondie65

[Gjest stakkars gutt]

er ikke sikker på sistnevnte innlegg. tror det ikke er helt slik det fungerer.

først ett spørsmål:hvor gammel var overgriperen? vil tro at han angrer seg noe sinnsykt nå.

uansett vil det ikke bli noe særlig ut av det. foreldelse kan umulig kun handle om hvor gammel offeret er. tror at det og ville kommet inn og ødelagt hans liv på ett stadium hvor han hadde lagt alt bak seg og levde ett fint liv uten bekymringer. litt verre om han faktisk bevegde seg inn på en kriminell linje etter det. uansett kunne han kanskje trenge hjelp selv for bare den ene situasjonen? det er gått fem år, spør han om han angrer. enten vil han bryte sammen og bekrefte, ellers vil han ikke angre ett sekund og du bør vurdere å anskaffe han hjelp med tvang. uansett tror jeg han ville trenge hjelp uansett, om enn ikke for annet enn å skaffe han hormonell terapi.

legger ved denne linken så folk her inne kan få litt mer forståelse for denne stakkars gutten:

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=51816&a=2

uansett så tror jeg at dere begge trenger psykologisk hjelp på en eller annen måte. ønsker deg og han lykke til på den tunge veien tilbake til normalitet.

TS, blås i det som står nedenfor her.

hmm, men de eneste overgriperne jeg kan tenke meg er jomfruer og folk med lite erfaring uten å fortelle om jeg er det ene eller det andre. nei, er ikke overgriper eller har planer om det med det første. stakkars folk blir jo straffet istedet for å få det de egentlig trenger(seksuell nytelse)

[AnonymBruker]

Jeg er utlogget i dette innlegget - fordi jeg ikke vil si hvem jeg er. Jeg vet heller ikke om denne posten blir postet i riktig forum.

Saken er at jeg ble voldtatt for 5 år siden. Gjentatte ganger. Personen er en bekjent - som truet meg på livet dersom jeg sa noe. Jeg var da 14 år, og uforståelig nok, naiv nok til å høre på, og gjøre som han sa. NÅ har jeg derimot fått for meg at jeg kan beskyttes - selv om jeg forteller dette til noen. Er det for sent å anmelde? Burde jeg anmelde? Burde jeg si det til noen? Jeg har slitt med spiseforstyrrelser fra ganske nøyaktig 2 måneder etter at voldtektene startet.. Jeg føler jeg har rett på en oppreisning - om ikke annet, bare en bekreftelse på at det ikke var MEG, at det ikke var min feil at jeg har slitt med kroppsbildet mitt de siste, nesten 5 årene, at det ikke er min feil at mitt syn på min kropp har ødelagt mye for flere i familien. Hva kan jeg gjøre, rent praktisk? Juridisk? Takker for all hjelp.

Du burde virkelig anmelde det. Voldtekt er det värste som kan skje noen. Tro meg jeg vet! Du burde absolutt fortelle det til både foreldrene dine og politiet. Det er ikke din feil og du må aldri tro at det er din feil for den som gjör det har en psykisk lidelse og er virkelig syk i hode. Om du vil snakke med meg litt mere privat ang dette kan du legge meg til på mail. Jeg har veldig mye å hjelpe deg med, å jeg vet hvordan det er å snakke med noen som ikke har en peiling på hvordan det er å väre i den situasjonen og bare nikker å sir at du må väre sterk og dette skal vi komme igjennom osv. Det er mye bedre å snakke med noen som vet hvordan det er psykisk og fysisk og hvordan man kan klare å komme seg igjennom dette. Jeg vet hvordan hele det systemet fungerer når det gjelder sånne saker, så om det er noe du lurer på eller trenger å snakke om så er jeg her for deg Jeg har värt igjennom det samme, å ble utsatt for det i 10 år, å jeg har värt igjennom det meste av psykiske og fysiske lidelser. Håpe på å få hjelpe deg.

[Lissi]

er ikke sikker på sistnevnte innlegg. tror det ikke er helt slik det fungerer.

først ett spørsmål:hvor gammel var overgriperen? vil tro at han angrer seg noe sinnsykt nå.

uansett vil det ikke bli noe særlig ut av det. foreldelse kan umulig kun handle om hvor gammel offeret er. tror at det og ville kommet inn og ødelagt hans liv på ett stadium hvor han hadde lagt alt bak seg og levde ett fint liv uten bekymringer. litt verre om han faktisk bevegde seg inn på en kriminell linje etter det. uansett kunne han kanskje trenge hjelp selv for bare den ene situasjonen? det er gått fem år, spør han om han angrer. enten vil han bryte sammen og bekrefte, ellers vil han ikke angre ett sekund og du bør vurdere å anskaffe han hjelp med tvang. uansett tror jeg han ville trenge hjelp uansett, om enn ikke for annet enn å skaffe han hormonell terapi.

legger ved denne linken så folk her inne kan få litt mer forståelse for denne stakkars gutten:

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=51816&a=2

uansett så tror jeg at dere begge trenger psykologisk hjelp på en eller annen måte. ønsker deg og han lykke til på den tunge veien tilbake til normalitet.

TS, blås i det som står nedenfor her.

hmm, men de eneste overgriperne jeg kan tenke meg er jomfruer og folk med lite erfaring uten å fortelle om jeg er det ene eller det andre. nei, er ikke overgriper eller har planer om det med det første. stakkars folk blir jo straffet istedet for å få det de egentlig trenger(seksuell nytelse)

Kun en mann ville sett gjerningsmannen som offeret. For en syk verden, og ja stakkars fyr som ikke får sin seksuelle nytelse.

Ikke minst, stakkars han som får livet sitt ødelagt... har du noen medfølelse hvordan jenta har fått livet sitt ødelagt? Voldtatt som 14 åring, spiseforstyrrelse og psykiske problemer?

Dette innlegget fra deg bør bli slettet. En skam!

[Lissi]

Hei Ts.

Trist å høre dette du har opplevd Men som et par andre her har sagt er det utrolig viktig at du anmelder. Mest sannsynlig, så blir saken henlagt. Det er Norge i et nøtteskall. MEN, en overgriper vil mest sannsynlig gjøre det igjen, og har han en voldtekt eller to på papiret, vil han mest sannsynlig få sin straff før eller senere. Kun 1 av 10 anmelder, så derfor betyr det såå mye at du gjør det.

Du skal også gjøre det for din egen del, henlagt eller ikke. Da plasserer du skylden hvor den hører hjemme, og får en følelse av at du har satt grenser for hva du godtar eller ikke. Det er en tøff påkjenning, men det føles godt etterpå, uansett utfall. Jeg har gjort dette selv og ville gjort det igjen!! Lykke til!

[AnonymBruker]

Om ca. et halvt år er det 20 år siden jeg ble voldtatt av min daværende kjæreste. Det var dagen etter vi hadde hatt sex for første gang, og det var første gang for begge.

Jeg håper du anmelder, for det er vondt å gå og tenke på, og som du har erfart så skader det forholdet til kropp, og også sex. Jeg gikk flere år og tenkte "Det er bare å gi sex, for å si nei nytter jo ikke likevel. Da blir man tatt med makt." Jeg var i forkant hele tiden for å få makt over situasjonen, derfor var det stort sett jeg som tok initiativet til sex i de forholdene jeg var i. Jeg klarte ikke slappe av og nyte at kjærestene tok på meg og koste med meg. Jeg måtte ha kontrollen hele tiden. Det var utrolig slitsomt. Jeg har vært med mange menn. Viste de interesse på byen og det ble mye flørting, ble det stort sett noe hver gang. Grunnen var alltid den samme: "Hvis du ikke gir, så blir du tatt." Jeg "tok kontroll over situasjonen" ved å være den som tok initiativet til å ta steget videre. Jeg visste ikke da hvorfor jeg holdt på slik, men jeg har reflektert ganske mye i ettertid og har kommet frem til hvorfor ting var som de var. Jeg har aldri snakket med Dixi, eller noen andre om det som skjedde, og nå føler jeg det er forseint uansett. Jeg håper du får all den hjelp og støtte du fortjener og trenger. Gir deg en stor klem og ønsker deg lykke til med alt, og en lykkelig fremtid!

[Gjest bulkuy]

Om ca. et halvt år er det 20 år siden jeg ble voldtatt av min daværende kjæreste. Det var dagen etter vi hadde hatt sex for første gang, og det var første gang for begge.

Jeg håper du anmelder, for det er vondt å gå og tenke på, og som du har erfart så skader det forholdet til kropp, og også sex. Jeg gikk flere år og tenkte "Det er bare å gi sex, for å si nei nytter jo ikke likevel. Da blir man tatt med makt." Jeg var i forkant hele tiden for å få makt over situasjonen, derfor var det stort sett jeg som tok initiativet til sex i de forholdene jeg var i. Jeg klarte ikke slappe av og nyte at kjærestene tok på meg og koste med meg. Jeg måtte ha kontrollen hele tiden. Det var utrolig slitsomt. Jeg har vært med mange menn. Viste de interesse på byen og det ble mye flørting, ble det stort sett noe hver gang. Grunnen var alltid den samme: "Hvis du ikke gir, så blir du tatt." Jeg "tok kontroll over situasjonen" ved å være den som tok initiativet til å ta steget videre. Jeg visste ikke da hvorfor jeg holdt på slik, men jeg har reflektert ganske mye i ettertid og har kommet frem til hvorfor ting var som de var. Jeg har aldri snakket med Dixi, eller noen andre om det som skjedde, og nå føler jeg det er forseint uansett. Jeg håper du får all den hjelp og støtte du fortjener og trenger. Gir deg en stor klem og ønsker deg lykke til med alt, og en lykkelig fremtid!

Fint innlegg. Høres jo ut som du har utviklet en form for kontrollbehov, noe jeg tror er vanlig reaksjon når man er forvirret og redd for å være alene. Ja, det er kjipt når man er i et forhold der en føler at en må utføre diverse plikter. Man står i fare for å miste seg selv, når hensikten er å finne seg selv.

Når det gjelder TS, har jeg desverre ingen fasit på hva som er rett for deg å gjøre. Men hadde det vært opp til meg, så hadde jeg gått til politiet. Helt klart ikke noe man kan angre på i etterkant. Et liv der man gjemmer seg, er i mine øyne ikke verdt å leve <3

[AnonymBruker]

Det vil ikke være noen vits i å anmelde nå. Du har ingen bevis på hva han har gjort mot deg. Du må fortelle detaljert om hva som skjedde med degi avhør, og kort tid etterpå vil saken bli henlagt. For det finnes ingen bevis.

Dette var et utrolig dårlig argument. Svært få jenter oppsøker sykehus/politi/lege rett etter en voldtekt for å sikre beviser så i voldtektssaker generelt er det lite bevis å ta standpunkt til.