Skilsmisse i sommer, nytt forhold i høst

[Gjest Nala]

Min eksmann og jeg gikk fra hverandre i sommer, etter noen års ekteskap som var mest preget av vennskap. Det vil si, null sex, null varme, null ekte kommunikasjon, null utvikling. Jeg følte meg mer og mer deprimert over hele livssituasjonen. Vi har en gutt på 4 år sammen. Til tross for et uromantisk samliv har vi opprettholdt respekten for hverandre og vi samarbeider godt.

Nå er situasjonen slik at jeg har truffet en mann jeg har blitt glad i, han er perfekt for meg, varm, snill, generøs, kosete, inspirerende, utfordrende og spennende. Problemet er at dette muligens er litt for raskt for meg, jeg kjenner et savn etter en familiero jeg kjente tidligere, dette blir for sterke svingninger for meg. Jeg prøver å dempe det ved å ikke se den nye kjæresten min for ofte, og å fokusere på det som er så bra mellom oss, og innse om igjen og om igjen at forholdet til eksmannen min ikke var som det skulle, og at jeg ikke hadde det godt. Men likevel, hver gang jeg har truffet den nye kjæresten min kjenner jeg savnet etter familien jeg hadde. Det gjør intenst vondt. Samtidig er jeg forelsket.

Rart? Eller er dette normalt i overgangsperioder?

Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Jeg VIL satse på det nye forholdet men det er så mye som føles vanskelig.

Er det et godt tegn at det ikke er superlett å glemme et langt ekteskap, og å gå inn i noe nytt, samme hvor bra det er? Trenger bare noen andres tanker, tror jeg.

[Sola^]

Er normalt at ein ikkje kutter exen momentant ut av tankene. Så ja, eg vil sei det er normalt. Enig at det kan vere forvirrende.

[AnonymBruker]

Jeg hadde et av og på forhold med min eks over flere år. Jeg møtte min nåværende kjæreste ikke lenge etter det endelige bruddet med min eks. Selv om jeg var hodestups forelsket i min nye kjæreste, var den gamle mye i tankene mine. Vi hadde jo vært sammen så lenge og opplevd så mye sammen. Men med tiden til hjelp så kom jeg over det og gikk videre med min nye mann =o)

[AnonymBruker]

Dette er akurat som å lese om meg selv. Søg til meg alt jeg fikk av den nye kjæresten og kjennte på de samme følesene som deg. Nå er det akkurat blitt slutt mellom meg og kjæresten. Savnet er stort etter familiero. Han var desverre ikke moden og klar for å finne roen, selv om han vil det. Jeg ble trist av å alltid bli proitert i andre rekke. Han var helt fantastisk i starten så dabbet det mer og mer av. Han påstår jeg er det beste som har skjedd han osv, men samtdig har han ingentin å gi nå. Jeg oker ikke leve på hold/is. Jeg vil finne roen, planlegge fremtiden og gjøre ting sammen med en som ønsker det samme som meg.

Jeg har vel aldri fått bearbeidet skilsmissen og sliter enda med den. Er å sykemeldt pga søvproblemer, stress, litematlyst. Venter på å komme til psykolog så satser på at jeg finner meg selv igjen og får komt meg videre i livet.

Jeg skal love deg at jeg angrer på at jeg gikk inn i det forholdet og ikke lyttet til andre så sa at jeg måtte være aleine. 2 brudd på 1.5 år er mer en jeg kan takle og det er nesten enda vondere dette. Har aldri fellt så mangen tårer i hele mitt liv. Men ord er ikke nok, det må handling til.

De sier at man ikke er klar til å elske en annen før man elsker seg selv. Jeg tror at hovedårsaken at dette ikke funket var pga tidspungtet vi møttes. Alt var perfekt, men jeg har slitt og det ble nok for mye for han

Tenkt deg godt om. Er det et trøste forhold? Har du for store håp om familielykke? Er du redd for å være aleine? Hverdagen kommer tro meg.

Klem fra en som har opplevd akkurat det samme som deg.

[Gjest dersani badtism]

For 1,5 år siden gikk min mann og jeg fra hverandre og begge gikk raskt inn i nye forhold. Det fungerte ikke. Jeg ønsket meg hele tiden tilbake til den familieroen jeg hadde med min mann. Jeg var mye lei meg og kjente veldig på tapet av familien som en trygg base i livet.

Heldigvis fant vi tilbake til hverandre i sommer og vi er som to nyforelskede selv om vi har vært gift i 12 år. Nå er vi i ferd med å flytte sammen igjen. Alt høres fint ut, men jeg sliter ennå med å finne tilbake til den roen jeg hadde før bruddet.Må nok bruke tiden og da håper jeg ting faller til ro. Kjenn godt etter hva som betyr mest for deg i livet er mitt råd.