Utvekslingsstudent i Storbritannia

[AnonymBruker]

Jeg bor nå i Storbritannia hos min tremennings familie. Der passer jeg på en liten en om morgenen før han skal til dagmamma og på ettermiddagen. På den tiden han er hos dagmammaen sin, har jeg ingenting å gjøre. Det hele blir på en måte en "Au Pair" løsning. Enten å dra inntil sentrum og shoppe, eller å sitte hjemme og sture foran pc eller tv. Jeg kjenner ingen her på min egen alder, og det er fryktelig vanskelig å bli kjent med noen siden alle er på skolen på dagtid. Jeg er også veldig beskjeden og sjenert, så det setter en ekstra stopper for meg. Jeg har tenkt litt på det å begynne med sangtimer, pianotimer eller dansetimer noe som jeg egentlig er veldig glad i å drive med. Grunnen til at jeg ikke har kommet i gang med det, er fordi at det er fryktelig dyrt. I tillegg er det en liten "klikk" i familien her, så jeg syns det er veldig vanskelig og fortelle hva jeg selv tenker og føler. Jeg kjeder meg egentlig fryktelig når jeg sitter hjemme foran pc og tv hver eneste dag. Har også tenkt på det å dra på treningssenter, men jeg syns det bare blir å kaste bort penger siden jeg vet med meg selv at jeg faktisk ikke kommer til å være der.

Utenom dette, er det vanskelig å trives her føler jeg. Jeg elsker Storbritannia, kulturen her og alt, men akkurat det som her er jeg bor er det litt værre å takle føler jeg. De jeg bor hos reiser fryktelig tidlig på jobb og universitet og kommer ofte hjem sent. Dette innebærer at det overhodet ikke er noen faste rutiner når det kommer til f.eks mat. Vi sitter aldri å spiser sammen heller. En kveld her hadde vi middag klokken 23.00 (engelsk tid) og da satt vi med hver vår ting, som tv, data, bøker osv. De lager aldri mat fra bunnen av, alltid ferdigmat som varmes i mikroen. Jeg kunne godt ha laget mat selv, men jeg tørr rett og slett ikke bruke gassovn. Det er heller ikke ting i kjøleskapet som gjør at jeg kan gjøre det heller. Jeg er alltid fryktelig usikker på hva jeg kan ta av mat der, for de kjøper nesten ikke inn noen ting. Siden jeg er så beskjeden, klarer jeg ikke å si ifra at jeg vil ha andre rutiner og annen mat. Før jeg flytta hit, spiste jeg masse sunn og god mat. Nå går det mest i pizza, ferdigmat, take away osv. Noen som har noen råd å komme med til meg?

Når jeg snakker med de hjemme i Norge, lyver jeg alltid og sier at jeg har det kjempe bra og koser meg masse her! Sannheten er faktisk en annen ... Jeg har nettopp gått ut av et forhold etter tre år og sliter fryktelig med det. I tillegg har jeg utrolig hjemlengsel og vil egentlig bare pakke sammen alt og komme meg på første fly hjem til Norge.

Jeg vet knapt hva jeg skal gjøre lenger. I helgene når de andre er hjemme, ligger jeg stort sett kun i senga mi og surfer rundt på pc'n og ser på dvd. Jeg orker ikke ha det sånn lenger, noe må skje for jeg gir snart opp alt sammen! Glemte også å nevne lenger opp her at jeg er nettstudent hos NKS og bruker derfor litt tid på å studere, men likevel så blir dagene fryktelig tunge og lange ....

[AnonymBruker]

Du sier i tittelen at du er utvekslingsstudent? Men du sier ikke noe om noe skole eller studering?

Jeg hadde syns at å bo i verstfamilie er ok når man er 14-18, men når man er nærmere 20?? Høres ut som du er over 18. Sorry hvis jeg tar feil. Høres ut som du kanskje er for gammel til å bo i vertsfamilie og hadde det hatt det langt bedre med å bo på egen hånd.

[AnonymBruker]

Det blir vel mer "utvekslingsstudent". Jeg bor hos min egen familie, hos min tremenning. Jeg skrev også at jeg er nettstudent hos NKS og bruker god tid på dette siden jeg ikke har noe annet spesielt og ta meg til.

Jeg har tenkt på det å knytte meg opp til en skole her, men det blir litt rart når det er jeg studerer foregår på norsk.

[AnonymBruker]

Ingen som har noen råd å komme med?

[AnonymBruker]

Det er jo klart at det blir vanskelig når du bor hos familie og studerer norsk nettstudie. Kunne du ikke funnet noe å studere der du er? Hvorfor er du egentlig i UK om det du studerer er norsk? Kunne du tatt en pause fra det du studerer på nett og heller knyttet deg til et studiested der du er? Eller begynt på et kurs? Kurs koster penger, men er det i London du er har feks. citylit veldig bra kurs (på kveldstid og dagtid) og flere av dem er subsidierte og koster ikke mye.

Det er så utrolig mye man kan gjøre og oppleve i UK, veldig synd om du må tilbringe all tid hjemme og foran PCen. Lykke til uansett

[AnonymBruker]

Ingen som har noen råd å komme med?

Hvis du mistrives så mye som du sier og at du lengter hjem, så dra hjem. Jeg har vært i en liknende situasjon, jeg avbrøt studier på et sted jeg ikke hadde det noe bra. Først var jeg redd for hva andre skulle si hvis jeg dro hjem. Var redd for at andre skulle se på det som nederlag eller tap, men til slutt bestemte jeg meg og dro hjem og har aldri angret siden på at jeg dro hjem. Og ingen sa noe i etterkant heller.

[AnonymBruker]

Det er jo klart at det blir vanskelig når du bor hos familie og studerer norsk nettstudie. Kunne du ikke funnet noe å studere der du er? Hvorfor er du egentlig i UK om det du studerer er norsk? Kunne du tatt en pause fra det du studerer på nett og heller knyttet deg til et studiested der du er? Eller begynt på et kurs? Kurs koster penger, men er det i London du er har feks. citylit veldig bra kurs (på kveldstid og dagtid) og flere av dem er subsidierte og koster ikke mye.

Det er så utrolig mye man kan gjøre og oppleve i UK, veldig synd om du må tilbringe all tid hjemme og foran PCen. Lykke til uansett

Jeg er her fordi at jeg trengte å komme vekk fra Norge og ting jeg har slitt og opplevd der den siste tiden. Jeg har familie her som jeg bor hos, og de har som sagt en sønn jeg passer på. Hadde det vært mulig, skulle jeg tatt en pause, men jeg er bundet opp til det fram til juni. Det er eksamensrelatert, så jeg må holde det gående helt frem til da. Jeg har undersøkt et par steder, men der koster det opptil 20.000 norske kroner og det har jeg overhodet ikke råd til.

Jeg holder til i London, så det er jo verdt og sjekke det ut. Jeg har kjempe lyst til å dra ut å oppleve masse, men det er det at jeg ikke kjenner noen her, så jeg føler at det kan bli litt ensomt. Hadde vært fint å ha noen og dele alle opplevelsene med. Det er vanskelig å få det til å klaffe også, for jeg kan ikke være borte lenger enn fra klokka ni til klokka tre, og når jeg ta må ta tog en time fram og tilbake, så går det bort mye tid.

Men takk for svar - jeg skal se på det du foreslo og se om det passer for meg!

[AnonymBruker]

Ja, prøv citylit! http://www.citylit.ac.uk/

Det du trenger er jo noe du kan holde på med utenom det du allerede driver med. Så da blir det enten kurs, sport eller hobby. Sjekk også lokale oppslag og timeout, aviser og annet for ting som foregår.

Det er litt vanskelig å få venner i London, for alle er så travle, men ikke umulig!

[Snop]

Det er mye "jeg kunne jo... men..." i innlegget ditt. Det virker ikke som om det egentlig hovedsaklig er forholdene rundt deg som stanser deg, men deg selv. Svært lite spennende kommer til å skje i livet ditt, enten du er i Storbritannia eller Norge om du skal fortsette å sette stoppere for deg selv og komme med unnskyldninger for å ikke gjøre ting. Ta ansvar for din egen lykke!

[AnonymBruker]

Jeg må jo bare prøve, men jeg er så beskjeden og sjenert av meg at det på en måte stopper alt. Jeg har vært her i en og en halv måned nå, og jeg ser stadig etter ting jeg kan drive med, men det er så dyrt i tillegg til at det alltid er på ugunstige tider. Jeg vil jo oppleve så mye som overhodet mulig mens jeg er her! Jeg virkelig elsker London og flere andre steder i UK, men nok en gang syns jeg det blir så ensomt å oppleve alt alene. Når jeg går ute, ser jeg flere vennegjenger som gjør ting sammen og som jeg selv kunne ønske at jeg kunne vært med på.

Alle andre er på skole/studier/jobb når jeg er hjemme og har tid noe som gjør det enda vanskeligere å bli kjent med folk. Mulig jeg gjør ting mange ganger værre for meg selv nå, men jeg vet rett og slett ikke om en annen måte å gjøre det på.

[Gjest Carleigh-Ann]

Hva med å sette opp en profil på et nettsted og si at du søker nye venner? Eller kanskje familien du bor hos kjenner noen på din alder du kan henge med? Det er vanskelig å bli kjent med folk i UK, jeg vet, men du må bare gjøre det beste ut av det. Som noen andre skrev, sjekk om det fins noen kurs du kunne tenke deg. Matlaging/språk/foto, hva som helst egentlig!

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk tenkt tanken på det å opprette en profil på et sånt nettsted, men så har det seg sånn at jeg tipper at jeg er litt for ung til å drive med det. Har akkurat fylt 17 år. Akkurat her jeg bor er det ingen andre som er like gamle som meg. Det er kun folk som er fra 12 år og nedover. Føler at jeg må ha noen på min egen alder og være sammen med. Syns det blir så unaturlig å snakke til noen helt ukjente på bussen eller i gata også. Det er ikke min greie i det hele tatt.

Jeg er veldig glad i sang og foto, men nok en gang - det er for dyrt til at jeg kan holde på med det, uheldigvis.

[Kassiopeia]

Må si at jeg føler med deg. Jeg flyttet alene til England selv når jeg var 17 år, for å jobbe som au-pair. Så jeg har vært i samme båt som deg, i og med at jeg ikke gikk noe skole. Jeg var også veldig sjenert før jeg flyttet. Men jeg tenkte at det var nå eller aldri, så jeg kontaktet nabo jenta mi som var på min alder, og når hun fant ut at jeg var en norsk jente som nettopp hadde flyttet dit, tok hun meg med ut på kino sammen med hennes venner. Det var da tre dager etter jeg hadde flyttet til England. Etter den "kino daten" vår ble jeg kjent med alle på min alder i den byen, og det ble mine to beste år i hele mitt liv.

Så uansett hvor cheesy det høres ut, så må du bare gripe muligheten og faktisk bestemme deg for å ikke være sjenert lengere.

Du sier at du ikke har noen ting å gjøre på dagen når du ikke er dagmamma. Få deg en jobb da, det er en fin måte å bli kjent med folk på. Jobb i matvarebutikk kanskje? Der jobber det bestandig mange ungdommer på din alder. Eller kanskje få en helgejobb på pub?

Ellers vil jeg anbefale deg å få med deg noen i familien din, og dra på pub i helgene. Der henger det bestandig mange ungdommer (som regel spiller de biljard eller røyker), så du kan jo spørre om du får spille en runde biljard sammen med dem? Fin mulighet å bli kjent på. Det at du er nordmann og viking, kommer jo til å gjøre deg megapopulær med en gang, bare du faktisk prøver å bli kjent med noen! Britene elsker jo oss fra skandinavia

Ellers kan du lage deg en profil på www.meetup.com. Der kan du bli medlem i alle slags grupper hvor de som regel møtes et par ganger i måneden. Det kan være alt fra en kino gruppe hvor dere ser nye filmer, film gruppe, frimerke gruppe, mat gruppe etc etc. Der kan du også bli kjent med folk.

[AnonymBruker]

Må si at jeg føler med deg. Jeg flyttet alene til England selv når jeg var 17 år, for å jobbe som au-pair. Så jeg har vært i samme båt som deg, i og med at jeg ikke gikk noe skole. Jeg var også veldig sjenert før jeg flyttet. Men jeg tenkte at det var nå eller aldri, så jeg kontaktet nabo jenta mi som var på min alder, og når hun fant ut at jeg var en norsk jente som nettopp hadde flyttet dit, tok hun meg med ut på kino sammen med hennes venner. Det var da tre dager etter jeg hadde flyttet til England. Etter den "kino daten" vår ble jeg kjent med alle på min alder i den byen, og det ble mine to beste år i hele mitt liv.

Så uansett hvor cheesy det høres ut, så må du bare gripe muligheten og faktisk bestemme deg for å ikke være sjenert lengere.

Du sier at du ikke har noen ting å gjøre på dagen når du ikke er dagmamma. Få deg en jobb da, det er en fin måte å bli kjent med folk på. Jobb i matvarebutikk kanskje? Der jobber det bestandig mange ungdommer på din alder. Eller kanskje få en helgejobb på pub?

Ellers vil jeg anbefale deg å få med deg noen i familien din, og dra på pub i helgene. Der henger det bestandig mange ungdommer (som regel spiller de biljard eller røyker), så du kan jo spørre om du får spille en runde biljard sammen med dem? Fin mulighet å bli kjent på. Det at du er nordmann og viking, kommer jo til å gjøre deg megapopulær med en gang, bare du faktisk prøver å bli kjent med noen! Britene elsker jo oss fra skandinavia

Ellers kan du lage deg en profil på www.meetup.com. Der kan du bli medlem i alle slags grupper hvor de som regel møtes et par ganger i måneden. Det kan være alt fra en kino gruppe hvor dere ser nye filmer, film gruppe, frimerke gruppe, mat gruppe etc etc. Der kan du også bli kjent med folk.

Åh, så godt og høre at noen faktisk har hatt det akkurat sånn som meg! Jeg har begynt å tenke på det å finne meg et kurs å være med på, men det er vanskelig og finne noe som passer perfekt inn i det tidsrommet jeg har når jeg ikke passer på den lille.

Det er ingen som er like gamle som meg her, så føler at det er ganske så vanskelig, men jeg har nå begynt å prøve på å utveksle et par ord med folk når jeg står og venter på bussen eller er på bussen.

Jeg skal undersøke litt mer og se hva jeg kan klare å få til ang jobb osv. Jobbet i en dagligvare butikk i Norge før jeg kom over hit, så jeg vet åssen det der er. Hadde vært spennende og prøve å jobbe i en engelsk dagligvarebutikk, litt annerledes enn i Norge!

Du sier at det er mange ungdommer på pub osv - jeg er et menneske som generelt ikke liker den typen setting. Er overhodet ikke et spesielt party menneske. Kommer ikke så veldig godt overens med familien her heller. Vært her i snart to måneder, men likevel føler jeg ikke noen spesiell framgang på den fronten.

Jeg skal undersøke det nettstedet du tipset om! Kan jo hende at jeg finner noe som passer perfekt for meg der

[Gjest idakaroline]

Prøv å gjør ting du har hatt lyst til lenge og som du kanskje ikke har tørt og gjøre før! Hopp i det rett og slett!

[Kassiopeia]

Det er ingen som er like gamle som meg her, så føler at det er ganske så vanskelig, men jeg har nå begynt å prøve på å utveksle et par ord med folk når jeg står og venter på bussen eller er på bussen.

Jeg skal undersøke litt mer og se hva jeg kan klare å få til ang jobb osv. Jobbet i en dagligvare butikk i Norge før jeg kom over hit, så jeg vet åssen det der er. Hadde vært spennende og prøve å jobbe i en engelsk dagligvarebutikk, litt annerledes enn i Norge!

Du sier at det er mange ungdommer på pub osv - jeg er et menneske som generelt ikke liker den typen setting. Er overhodet ikke et spesielt party menneske. Kommer ikke så veldig godt overens med familien her heller. Vært her i snart to måneder, men likevel føler jeg ikke noen spesiell framgang på den fronten.

Du sier at det ikke er noen på din alder der du bor, men du sier at du bor i London? Uansett om det er på et lite tettsted utenfor London, eller i selve byen, så finner du bestandig ungdommer på din alder. Du føler det nok bare siden du ikke kjenner noen der enda. Det går jo alltid busser hele tiden også, så det er ikke vanskelig å komme seg rundt til folk.

Og du trenger absolutt ikke være noe "party menneske" for å dra på pub. Da tror jeg du har misforstått hvordan det er på pub. Drar du på en pub før klokken 8 på kvelden er det ikke rart hvis du plutselig får øye på små barn som er med foreldrene sine. Pub er en plass hvor folk drar å hygger seg, og faktisk er sosiale. Der finner du alt fra ungdommer på din alder, til de gamle grå.

Det å skal bli kjent med folk og få seg venner har jo veldig mye med hva du legger i det selv. Du må ha en positiv instilling til det, og bare prøve absolutt alt. Jeg vet alt om hvordan det er, jeg syntes alltid det var så ekkelt å skulle ta det første steget, men jeg bare pushet meg selv, og det var det beste jeg gjorde!

[AnonymBruker]

Nå har jeg prøvd en god stund med rådene dere har gitt meg! Jeg kan bare si en ting - jeg føler at alt har gått ekstremt dårlig. Jeg har kun følt motgang og ønsker meg bare hjem igjen til Norge. Vet ikke om jeg klarer å gjennomføre det her ...

[AnonymBruker]

Hva har du prøvd?

Og hvorfor i alle dager kan du ikke på treningssenter?

Uansett, er du miserabel så dra hjem. Du har nettopp fylt 17? Hva med å fullføre videregående heller?

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å finne diverse klubber å være med på. Jeg har ikke funnet noe jeg liker og jeg har vært innom MANGE. Har også sett etter fritidstilbud, men det er så dyrt at jeg kan ikke drive med det. Jeg har i tillegg prøvd å ta kontakt med folk ikke så langt unna her, men det var heller ikke noe suksess.

Jeg er ikke spesielt glad i å trene, og tror derfor at det å få seg et medlemskap der blir å kaste penger rett ut av vinduet.

Jeg vil hjem, men hvis jeg gjør det angrer jeg vettet av meg. Derfor er det fryktelig vanskelig og ta en avgjørelse om hva som passer best.

Jeg var så forbanna lei av hele videregående at jeg rett og slett tok meg en pause. Jeg hadde ikke klart å fortsette der, rett og slett.