Mine døtre er i Spania

[AnonymBruker]

Jeg har to døtre som er i Spania akkurat nå. De kommer hjem på Lørdag. På Onsdag ringte yngste av mine døtre til meg og fortalte meg hvordan eldste holder på med henne. Jeg vet dette er et problem ellers, men vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette.

Min eldste er jo en flott jente, men som virker som hun liker å være midtpunktet uansett hva. Da trives hun best. Men ellers blir hun veldig sjalu. Og hun driver en kamp med meg som får meg til å se svart til tider. Hun er foressten en tenåring.

Vi har vært på ferie alle sammen. Der hun har faktisk ødelagt hele turen for hun har klaget og bare snakket stygt hele veien. Dette var da hun var 10 år gammel. Hver bidige tur har hun klart å ødelegge faktisk. Nå overdriver jeg ikke engang. Så lenge hun ikke er midtpunktet og får alt hun peker på, så lager hun et rent helvette.

Vi har familie i England. Og hele livet har hun hørt at hun er engelen i familien. Vel, hele livet er de første årene i hennes liv. Men så har familien kommet over til oss, og blitt kjent med de andre av barna. Da yngste jenten vår er faktisk født i England. Og familien har fått normal kontakt med henne.

Eldste har klypet henne med neglene, holdt henne fast i foten når hun skulle gå ut av rommet, sagt at de ikke er venner mere, manipulert yngstes venner til å kutte ut henne. Og yngste har klamret seg fast i spesielt meg, for faren deres er engelsk og jobber hele dagen. For noen dager siden, så var venninnen til eldste med oss på en tur der vi fisket og hadde det morsomt. Venninnen fortalte meg veldig forsiktig at min datter er veldig etter henne på skolen.

Jeg sitter og lurer på hva jeg skal gjøre. Jeg sier JEG, for faren er litt utenfor selv om han bor med oss. Og vi har vært sammen i 16 år snart.

[Gjest Gjest]

Sånt er vanskelig å få gjort noe med alene. Jeg ville tatt kontakt med noen for å få hjelp. Årsaken ligger oftest ikke i "barnet" alene (barnet i gåsetegn fordi hun er snart voksen) Men i strukturen i familien.

Ikke slik at noen gjør noe galt! Men en eller annen ting innad i familien gjør at hun avreagerer sine dårlige følelser på de andre (jentene?)

Familiekontoret har rådgivere, fastlegen, helsesøster på skolen, sosiallærer (om slike eksisterer enda) BUP, PPT en eller annen instans med spesialkompetanse.

[AnonymBruker]

Jeg støtter gjests forslag om å oppsøke hjelp. Dette høres ut som det har pågått for lenge og blitt for stort til å hanskes med alene.

[Gjest Gjest]

Sånt er vanskelig å få gjort noe med alene. Jeg ville tatt kontakt med noen for å få hjelp. Årsaken ligger oftest ikke i "barnet" alene (barnet i gåsetegn fordi hun er snart voksen) Men i strukturen i familien.

Ikke slik at noen gjør noe galt! Men en eller annen ting innad i familien gjør at hun avreagerer sine dårlige følelser på de andre (jentene?)

Familiekontoret har rådgivere, fastlegen, helsesøster på skolen, sosiallærer (om slike eksisterer enda) BUP, PPT en eller annen instans med spesialkompetanse.

Signerer denne. Tror din eldste datter har et annet problem, som hun tar ut ved å være ekkel mot lillesøster og mot andre rundt seg. Kanskje problemet rett og slett er den fraværende far

..... Historien er ihvertfall velkjent.....Barn som overses/er usynlige/ikke betyr noe for en eller begge foreldrene, og som gjør seg synlig ved å oppføre seg dårlig mot andre...

[Gjest gjest]

Vi hadde det samme som du nevner da vår datter var 10 år. Kontaktet BUP og hu gikk i samtaler - og vi hadde fellessamtaler. Nå to år etter siste time har vi en tilfreds og flott jente.

Det -kan- ligge ting der som hun ikke klarer å fortelle dere, og dette er hennes måte å fortelle det på.

Jeg sa også til jenta vår før først time at hun måtte fortelle dem alt mulig, uansett om det handlet om meg, faren, søsken, andre.

Og at uansett hva hun sa var vi glade i henen og ville ikke bli sint. Bare glade for da visste vi hva vi kunne gjøre for å hjelpe henne.