En hund er ikke et leketøy!

[Independent_]

Nå er jeg lei av å lese tråder om dårlig hunde- og dyrehold generelt sett. Selvfølgelig er det forskjellige meninger om hvordan å oppdra et dyr, og det er forskjellige syn på hva som er rett og galt når det gjelder dyrehold. Men det som jeg ønsker å sette fingeren på, er at hunder IKKE skal brukes som leketøy og ikke skal kjøpes og selges som ting. Opp igjennom tiden på KG har jeg hørt om mange som bedriver kjøp og salg av hunder som om hunder skulle vært noe man bare kunne skaffe seg og kvitte seg med på 1-2-3. Slik skal det ikke være! En hund er et levende vesen. Et vesen som VET når det blir behandlet dårlig. En hund skal ha et godt, trygt, FAST hjem. Et hjem hvor hunden kan føle seg hjemme og hvor den kan være seg selv. Et sted hvor den kan slappe av. Hunder i sitt rette element (hjemme) vil være mye roligere, avslappet og gladere enn en hund som konstant blir flyttet på. Det kan skape forvirring for hunden å bli flyttet på flere ganger, fra hus til hus.

Har man tenkt å skaffe seg en hund, eller et annet husdyr av den del, er det flere ting man må tenke på før man bare kjøper. Først og fremst så må man stille seg de spørsmålene som kan være vanskelige å svare på, men som likevel er viktige:

- Hva er egentlig en hund og hvordan vil den passe inn i vår familie?

- Har vi nok kompetanse om hunder og vet vi hvordan vi skal oppdra hunden?

- Er dette rasen for oss, og vet vi hva akkurat denne rasen krever av oss?

- Hvilke kriterier setter jeg for valg av hunden: personlighet, utseende, lynne, bruksområde o.l.?

- Har vi tid og økonomi til å ha en hund?

- Er vi villig til å betale dersom hunden skulle blitt syk og trengt veterinærhjelp eller medisiner?

- Er jeg villig til å sette bort litt av min egen fritid til å pleie, oppdra og ta vare på en hund?

Dette er bare en brøkdel av spørsmål man bør stille seg og svare på. Hvorfor er det ikke flere som gjør det? Sist i dag fikk jeg forespørsel om jeg hadde anledning til å ta meg av en ny hund som hadde blitt lagt ut for salg/omplassering fordi eierne ikke hadde kapasitet til å ha hunden. De har tidligere hatt 3 andre hunder, i noen måneder, før de har omplassert de videre. Disse hundene har der igjen blitt omplassert flere ganger, fordi de nye ”eierne” ikke hadde tilstrekkelige midler eller tid til å ta vare på hunden. Jeg har også lest om hundeeiere som har omplassert og solgt hundene sine fordi utseende ikke måler seg med de forventningene de hadde da de fikk den som valp. Enten at den ikke har riktig farge, eller fordi at de valgte hunden som valp, men ikke er interessert i den lenger når den vokser opp.

Dette mener jeg er uholdbart. Selvsagt så fins det situasjoner hvor en familie er NØDT til å omplassere/selge hunden, den ser jeg jo. Det kan f.eks. være allergi. At noen i familien reagerer på hunden. Det som er riktig da å gjøre er å gi hunden tilbake til den oppdretter om det er mulig, slik at oppdretter kan finne en ny egnet eier.

De som kommer i ei knipe hvor de er nødt å omplassere hunden sin, vær vennlig å gjør dette på en human og riktig måte! Med det så mener jeg å omplassere til noen du VET hvem er, kjenner og har observert sammen med hunden. Så mange går i fella å bare selger/omplasserer til første og ”beste” som viser seg å ikke være beste likevel. Mange hunder blir kjøpt av inhumane grunner, f.eks. for bruk av avl eller dyreforsøk (nei, jeg tuller ikke). Da er det sååå viktig at man kjenner den man omplasserer til.

En hund er ikke et leketøy eller en ting, men et flott, levende vesen og fortjener å bli behandlet som det også. Ps: dette er mine meninger, og ja, jeg skjønner at noen kanskje er uenige i det, men det er derfor vi har et forum...

[Fluffe]

AMEN!

[Aurora M.]

Kjempeflott innlegg! Og det gjelder forresten alle kjæledyr folk anskaffer seg. Nå tror jeg nok de aller fleste her inne vil si seg enige med deg, og forøvrig de fleste andre man snakker med og. Men det er dessverre et stykke mellom teori og praksis hos mange..

Kjæledyr (og da kanskje spesielt hund) er dessverre blitt statussymbol på lik linje med f.eks ny bil for endel. De ser kanskje i tillegg veloppdragne, snille hunder rundt om og tenker at dette ser koselig/morsomt ut, men aner lite om hvilken jobb som ligger bak for å få de sånn! Så kommer de i hus, og de oppdager hvor mye jobb det egentlig er, blir desperat etter å bli kvitt de, og dermed er runddansen i gang..

Det hviler derfor et TUNGT ansvar på folk som selger eller omplasserer dyr!

[Independent_]

Kjempeflott innlegg! Og det gjelder forresten alle kjæledyr folk anskaffer seg. Nå tror jeg nok de aller fleste her inne vil si seg enige med deg, og forøvrig de fleste andre man snakker med og. Men det er dessverre et stykke mellom teori og praksis hos mange..

Kjæledyr (og da kanskje spesielt hund) er dessverre blitt statussymbol på lik linje med f.eks ny bil for endel. De ser kanskje i tillegg veloppdragne, snille hunder rundt om og tenker at dette ser koselig/morsomt ut, men aner lite om hvilken jobb som ligger bak for å få de sånn! Så kommer de i hus, og de oppdager hvor mye jobb det egentlig er, blir desperat etter å bli kvitt de, og dermed er runddansen i gang..

Det hviler derfor et TUNGT ansvar på folk som selger eller omplasserer dyr!

Jo man skulle jo tro at de fleste andre også var enige, men desverre har jeg møtt mennesker som ikke deler samme synspunkt som oss. Men det du sier her er veldig viktig Å på forhånd vite at dyr er jobb, spesielt hunder som er veldig krevende spesielt som valp.

Jeg måtte bare blåse ut litt sinne etter jeg fikk den telefonen igår, og lagde en tråd om et tema jeg syns er viktig.

[Gjest Consensio]

Usj, har møtt så utrolig mange slike mennesker. Jeg blir rett og slett forbanna og forteller dem på en meget ufin måte hva jeg syns om mennesker som dem.

Og for å ikke snakk om bakgårdsoppdrett

[Miss Desiree]

Jeg er så enig med deg!

Når jeg skulle skaffe meg hund, valgte jeg en som var omplassert fra før. Jeg kunne se hvor traumatisert den var ved å bli forlatt. Den var livredd meg, men jeg valgte likevel og å satse på den.

Det tok meg mye tid å få bygget opp tilliten hans til meg, men i dag er forholdet mer enn bra nok. Han er veldig avhengig av meg og jeg har nok skjemt han litt bort

Poenget er at jeg har dårlige dager med ham. Dager hvor jeg ikke orker mer og tenker hvor mye lettere livet uten hund er, men de dagene må jeg bare bite tennene sammen. For selvom det er slitsomt å ha hund, er kjærligheten hunden gir deg tusen ganger viktigere Og jeg vil aldri svikte hunden min, slik de andre eierene gjorde!

[Independent_]

Jeg er så enig med deg!

Når jeg skulle skaffe meg hund, valgte jeg en som var omplassert fra før. Jeg kunne se hvor traumatisert den var ved å bli forlatt. Den var livredd meg, men jeg valgte likevel og å satse på den.

Det tok meg mye tid å få bygget opp tilliten hans til meg, men i dag er forholdet mer enn bra nok. Han er veldig avhengig av meg og jeg har nok skjemt han litt bort

Poenget er at jeg har dårlige dager med ham. Dager hvor jeg ikke orker mer og tenker hvor mye lettere livet uten hund er, men de dagene må jeg bare bite tennene sammen. For selvom det er slitsomt å ha hund, er kjærligheten hunden gir deg tusen ganger viktigere Og jeg vil aldri svikte hunden min, slik de andre eierene gjorde!

Jeg ble så glad når jeg leste innlegget ditt. Nettopp det med at du ikke gir hunden opp, som alle de andre gjorde, er det beste! Du får bare prøve å fokusere på de gode dagene. Bra at det fins mennesker som deg altså.

[Gjest BabyBlue]

For selvom det er slitsomt å ha hund, er kjærligheten hunden gir deg tusen ganger viktigere Og jeg vil aldri svikte hunden min, slik de andre eierene gjorde!

Det er slike folk som deg som fortjener å ha dyr!

[Miss Desiree]

Tusentakk,nå ble jeg glad

[AnonymBruker]

amen!

[Gjest Blondie65]

Jeg har ikke hund, og har ingen planer om å anskaffe det heller. Og det er fordi jeg vet at det ikke er sånn "oi nå er jeg lei DET prosjektet".

Jeg forstår heller ikke de som skaffer hund nærmest på en innskytelse, eller fordi ungene maser om det uten at de er klar over ansvaret.

[Independent_]

Jeg har ikke hund, og har ingen planer om å anskaffe det heller. Og det er fordi jeg vet at det ikke er sånn "oi nå er jeg lei DET prosjektet".

Jeg forstår heller ikke de som skaffer hund nærmest på en innskytelse, eller fordi ungene maser om det uten at de er klar over ansvaret.

Du har et godt poeng der. Mange foreldre hører på barnas endeløse syt og mas om å få en hund, og i noen tilfeller gir foreldrene også opp til slutt. Det forventes da at barna skal ta vare på hunden selv; trene den, oppdra den, lufte den, lære den, mate den, passe på den og alle de andre tusen tingene en hund trenger. Det er bare tull og vås. Ja selvsagt så kan et barn være med på å gjøre disse tingene sammen med hunden og foreldrene, det kan være riktig så koselig og lærerikt for barnet også Problemet er at et barn og en hund aldri skal være alene uten en voksen tilstedet. Saken er at når hunder biter, viser det seg at den største andelen som blir bitt er barn. Og grunnen til det er jo klar. Barn vet ikke hvordan de skal takle en hund. Og det er jo lett for barna å tro at hunden er et slags leketøy, siden de fikk det på samme måten som de fikk sine andre leketøy, med å mase. Men en hund blir forvirret når barn løper rundt dem, skriker og roper masse kommandoer som hunden ikke skjønner og gir feile signaler til hunden. Den klassiske "et barn som vifter med en leke foran en hund og blir bitt" er et godt bevis. Hunden prøver jo bare å ta leken, og barnet vet ikke hva å vifte med en leke foran en hund betyr. Så der har du det; en konflikt og et problem.

Nei, det er helt supert å la barn vokse opp med hunder og andre dyr og jeg misunner alle de barna som har vokst opp på gård! Men, ikke gi barna hunden som et leketøy

[Piper]

Jeg er veldig enig med deg, men på samme gang syns jeg det er bedre å prøve å finne et annet hjem til hunden om man selv vet at man ikke klarer å gi hunden det den har behov for. Av og til forandrer livssituasjonen seg, og da er det ikke alltid like enkelt å ta seg best mulig av dyret. Og da syns jeg det er bedre å finne et hjem, der hunden akn få det den ahr krav på.

Men av og til virker det som enkelte skaffer seg en søt valp, som de rett og slett ikke forstår kreverså mye som de faktisk gjør. Eller at de bare ønsker å ha hunden som valp, for så å fjerne den med en gang den ahr blitt stor. Kjenner en som fikken valp, hadde den til den var litt under året, fant et nytt hjem til den og skaffet seg en ny valp. Da blir jeg irritert, for man behandler ikke dyrene på den måten.

[Independent_]

Jeg er veldig enig med deg, men på samme gang syns jeg det er bedre å prøve å finne et annet hjem til hunden om man selv vet at man ikke klarer å gi hunden det den har behov for. Av og til forandrer livssituasjonen seg, og da er det ikke alltid like enkelt å ta seg best mulig av dyret. Og da syns jeg det er bedre å finne et hjem, der hunden akn få det den ahr krav på.

Men av og til virker det som enkelte skaffer seg en søt valp, som de rett og slett ikke forstår kreverså mye som de faktisk gjør. Eller at de bare ønsker å ha hunden som valp, for så å fjerne den med en gang den ahr blitt stor. Kjenner en som fikken valp, hadde den til den var litt under året, fant et nytt hjem til den og skaffet seg en ny valp. Da blir jeg irritert, for man behandler ikke dyrene på den måten.

Ja men det er akkurat det jeg mener det kommer kanskje ikke så godt fram i innlegget mitt, men jeg er helt enig i at det er bedre for hundens del om den får et nytt hjem dersom det gamle hjemmet ikke er i stand til å ta vare på den. Det er bare det med at de bør ha tenkt på dette FØR, ikke mens de sitter der sammen med hunden. Og det er disse som driver sånn "bruk og kast" av hunder, eller som gjør det du sier; å kjøper valper for så å omplassere når de er vokst til.

Jeg er helt enig med deg, og tenk hvis disse menneskene også var like enig.

[AnonymBruker]

Helt enig, får man seg dyr, så har man pådratt seg et ansvar. Har en venninne som har hatt utrolig mange dyr. Gir dem bare bort når hun er lei dem, også får hun seg et nytt dyr. Trist å se på. Men samtidig tenker jeg at det er bedre at folk selger hunden sin, eller gir bort katta, enn å bare kjøre dem langt avgårde og sett dem fri. Eller avlive dem selv hjemme med mange tvilsomme metoder. Viser nå hvertfall LITT anvar med det, selv om jeg igjen er helt i mot de som får seg dyr for bruk å kast.

[Papaya84]

For et flott innlegg TS!

[kallekrakil]

Men av og til virker det som enkelte skaffer seg en søt valp, som de rett og slett ikke forstår kreverså mye som de faktisk gjør. Eller at de bare ønsker å ha hunden som valp, for så å fjerne den med en gang den ahr blitt stor. Kjenner en som fikken valp, hadde den til den var litt under året, fant et nytt hjem til den og skaffet seg en ny valp. Da blir jeg irritert, for man behandler ikke dyrene på den måten.

Fatter ikke å begriper at noen ønsker seg å skaffe seg valp etter valp etter valp. Det er jo når de er valp de er mest krevende og trenger mest. Jeg har hatt hund før og ser jo frem til når vår hund blir større for da kan vi gå lengre turer uten problem og da blir den også litt mer uavhengig i huset så den ikke trenger å følges med på mer eller mindre hele tiden så den ikke skader seg, ødelegger noe eller gjør fra seg innendørs.

Fatter og begriper ikke at noen ikke ønsker å høste fruktene av å ha oppdratt valpen sin og få en flott hund og venn som er der for resten av sitt liv.

Jeg forstår at noen må omplassere pga nye barn med allergi for.eks eller veldig store endringer i livssituasjonen. Men de som bare ikke orker, det forstår jeg ikke. Jeg kan ikke tro at de har hatt noe virkelig kjærlighet å gitt hunden den tiden de har hatt den om det er så lett å bare kvitte seg med den.

Jeg mener dessuten at slike mennesker burde heller avlive hunden sin. De har som oftest ikke gitt hunden noe god oppdragelse, latt den være mye ålene og rett og slett mentalt og fysisk brutt ned hunden på en slik måte at den får et vanskelig liv og om ikke neste eier er fult klar over det og i stand til å takle alle problemene som følger fra forrige eier så må de enten avlive eller omplassere igjen.