Vi har da vel kanskje flørtet, men hadd det artig..

[Gjest Anna]

Jeg trenger sårt råd...

Vi var del av et nytt team som skulle jobbe i forskjellige rom , men i samme "korridor"

I begynnelsen ble jeg forundret over at han kom så selvsikkert bort til meg og snakket om alt og ingenting etter så kort tid,men tenkte "ok, han trenger vel noen å snakke med, vi var jo tross alt nye alle sammen"

Etterhvert som tiden gikk, synes jeg jo at denne mannen var ganske så okei og snill, som kom bort til meg hele tiden, smilende og glad...

En dag virket så glad for å se MEG og viste det med hele seg....

Gleden var jo gjensidig og praten har egnentlig vært litt lettere og mer munter etter denne dagen..

Han har tatt på meg ved et pat anledninger når han har gått forbi, og kommet veldig nær når vi prater.

Ofte øyekontakt og blikk tvers over "korridoren"

Jeg har jo kanskje flørtet litt sånn blikkmessig og smilt mye, men det er fordi han har "gjort det først"

For meg har det ikke vært annet enn vennskap, selv om det her er snakk om en knakende kjekk kar.

Vi begge er i hver sitt forhold, og han er litt yngre enn meg.

Slik har vi hatt det veldig så koselig om dagene, og jeg har egentlig sett fram til å treffe han på jobb,for vi snakker så utrolig godt sammen...Om masse forskjellig, men ikke så veldig private ting.

Jeg føler at jeg har funnet en "perfect mach", og vi har vel kunnet snakke i timesvis hadde det ikke vært for arbeidet vi må gjøre..

Så...kommer ei kollega å påpeker at han er interessert i meg, for det har hun sett på måten han er rundt meg, blikkene osv..

flere har sett det samme og påpeker det..

Jeg blir jo overrasket, for vi er jo så gode venner, så jeg blir nesten litt sur på dem og sier at gutt å jente kan da være venner uten at det er noe mer i det...

Etter de sa det,har jeg hatt det litt vanskeligere for å forholde meg til han, fordi tanken på hva de andre tenker surrer sånn rundt i hodet mitt.

Jeg vil ha det slik det var, med den gode praten, smilene, latteren og gleden av å treffe han igjen..Han er jo seg selv når vi treffes, blid å munter, men jeg kjenner jeg ikke er meg selv..

jeg er det utenpå, men ikke inni meg..de ødela noe for meg den dagen...han skulle ikke være "sånn interessert"

Han trenger da ikke være interessert i noe mer bare fordi vi har en slik god tone?

I såfall, hvorfor har han nevnt sin sambo ved et par anledninger da? (selv om det var i forbifarten)

Så, noen som har noen gode råd?

Jeg vil ha det slik det var, hva skal jeg gjøre?

Det er nesten slik at jeg har lyst til å si det til han, bare for å få sagt det...så frusrtrert er jeg

[Gjest Kevlarsjäl]

Du ha jo ikke spurt ham. Bare fordi et par kollegaer mener de har sett "noe", er det jo ikke nødenvigvis seksuell interesse de ser. Det kan hende de mmisoppfatter blikket hans, at det egentlig ikke er noe blikk, eller noe helt annet.

Det er jo ikke verre enn at du sier "Du, det går rykter om at vi flørter - og det er viktig for meg at du vet at jeg ikke er intressert i deg som noe annet enn en venn."

Og mest sannsynlig kommer han til å si "haha, nei, for noen dumme rykter! Kan ikke en mann og en dame bare være venner lissom? Jeg synes du er kul, men bare som venn" Og så er du ferdig med hele greia.

Med mindre du egentlig synes det er gøy å vite at han kanskje er intressert i deg, og tenner litt på det? Kanskje du har seksuelle fantasier om å kjefte han huden full, før han drar deg inntil seg i en romantisk hollywoodklinescene? He-h.

[Gjest Anna]

Jeg kjenner jeg ikke liker å innrømme det,men jo.. jeg nok litt betatt av han..., men det har vel noe med måten vi er mot hverandre på..

[Gjest Nordsjødama]

Har det slik med en kollega eg og.. Men han har kone og barn. Eg er singel. Vi har en fantastisk god tone og koser oss i hverandres selskap.

Vi er såpass åpne og ærlige at vi allerede har diskutert det. Og den seksuelle spenningen som var mellom oss i starten dabber sakte men sikkert av.

Nå utvikler vi et varmt og godt vennskap som ville vart i evig tid hvis ikke det var for at han har barn og kone 1 1/2 time unna der eg bor(vi jobber begge i nordsjøen).

So what om man har funnet sjelevennen sin. Man har tatt noen valg(han har fått barn osv). Så da får man ta hensyn til barna istede for et stjålet øyeblikk som ikke kan bli til noe mer.

[Gjest Anna]

Ja, et godt vennskap må nå gå an å utvikle og fortsette å ha selv om en er i forhold og gutt/jente...

Alt det vi har til felles og den gode tonen vil jeg ta vare på for alltid, selv om ikke de hjemme skulle godta det..da får jeg bare gjemme det i minnene...

Det er sjelden en finner en så "perfect mach" uten at det er tanker om kjærlighet med i bildet..

Men klart jeg blir betatt...all oppmerksomheten han gir meg, og gleden han viser når vi treffes..det er faktisik ikke til å unngå..en styrer ikke slike følelser, men fornuften gjør det.

[iris123]

Ja, et godt vennskap må nå gå an å utvikle og fortsette å ha selv om en er i forhold og gutt/jente...

Alt det vi har til felles og den gode tonen vil jeg ta vare på for alltid, selv om ikke de hjemme skulle godta det..da får jeg bare gjemme det i minnene...

Det er sjelden en finner en så "perfect mach" uten at det er tanker om kjærlighet med i bildet..

Men klart jeg blir betatt...all oppmerksomheten han gir meg, og gleden han viser når vi treffes..det er faktisik ikke til å unngå..en styrer ikke slike følelser, men fornuften gjør det.

Jeg tror du skal takke den kollegaen, som var modig og fortalte deg hvordan ting blir oppfattet. Av og til trenger man at noen heller kaldt vann i årene på én...

Du sier selv at du er betatt, og nyter oppmerksomheten, og mer enn antyder at "de hjemme" kanskje ikke ville like/godta dette.

Jeg sier ikke at det er umulig å være venner med noen av motsatt kjønn, men det du beskriver her, er en gryende forelskelse.

Snakk med kollegaen, fortell ham hvilke rykter som går om dere, og bruk hodet ditt til litt mer enn pynt.

Lykke til!

[Gjest Anna]

Jeg sier ikke at det er umulig å være venner med noen av motsatt kjønn, men det du beskriver her, er en gryende forelskelse.

Hmmmm...mener du da at jeg er forelsket...?

[iris123]

Hmmmm...mener du da at jeg er forelsket...?

Hva kan jeg mene om det, egentlig..?

Det kjenner du vel på selv...

Men det du beskriver her, minner om en gryende forelskelse.

Forelskelse i seg selv, er ikke noen forbrytelse, men å dyrke den,

mens din og forelskelsesobjektets partnere sitter uvitende hjemme, det er ondskap.

Så ta kollegaens (ad)varsel på alvor, tenk over hva du vil med livet ditt.

Vil du teste ut dette, har partneren din krav på å vite hvor han står...

Sett ham fri, hvis du vil leke med andre enn ham.

Det vondeste i verden er å oppdage at du har blitt sviktet og løyet for,

av den som står deg nærmest.!

[Gjest Anna]

Hva kan jeg mene om det, egentlig..?

Det kjenner du vel på selv...

Men det du beskriver her, minner om en gryende forelskelse.

Forelskelse i seg selv, er ikke noen forbrytelse, men å dyrke den,

mens din og forelskelsesobjektets partnere sitter uvitende hjemme, det er ondskap.

Så ta kollegaens (ad)varsel på alvor, tenk over hva du vil med livet ditt.

Vil du teste ut dette, har partneren din krav på å vite hvor han står...

Sett ham fri, hvis du vil leke med andre enn ham.

Det vondeste i verden er å oppdage at du har blitt sviktet og løyet for,

av den som står deg nærmest.!

Jeg er ikke forelsket, men har funnet en veldig god venn i han.

Men..det kan desverre være lett å bli betatt enkelte ganger, som nå...

Jeg har ingen intensjoner om å svikte noen, ei heller dyrke det som kanskje kunne ha blitt til en forelskelse..

Jeg har grublet mye siden denne kollegaen kom bort til meg, og har kanskje fornektet til meg selv at dette ser annerledes ut enn jeg vil tro...men jeg var så glad for at vi hadde en så god tone...sånn "bestis kompis".

Hadde dette vært en dame, hadde ingen reagert, men derimot når det er motsatt kjønn tenker de jo "sitt"

Jeg vil gjerne ha han som venn, jeg ønsker at den gode tonen fortsetter, men ikke sånn at de andre oppfatter det som forelskelse...å jeg håper at han ikke er "sånn interessert" eller at jeg oppmuntrer til noe tull...

Det jeg ville med innlegget her, var å lufte litt tanker jeg har gjort...jeg grubler å tenker og er masse takknemlig for svar som hjelper meg å se ting i et annet perspektiv

[iris123]

Jeg er ikke forelsket, men har funnet en veldig god venn i han.

Men..det kan desverre være lett å bli betatt enkelte ganger, som nå...

Jeg har ingen intensjoner om å svikte noen, ei heller dyrke det som kanskje kunne ha blitt til en forelskelse..

Jeg har grublet mye siden denne kollegaen kom bort til meg, og har kanskje fornektet til meg selv at dette ser annerledes ut enn jeg vil tro...men jeg var så glad for at vi hadde en så god tone...sånn "bestis kompis".

Hadde dette vært en dame, hadde ingen reagert, men derimot når det er motsatt kjønn tenker de jo "sitt"

Jeg vil gjerne ha han som venn, jeg ønsker at den gode tonen fortsetter, men ikke sånn at de andre oppfatter det som forelskelse...å jeg håper at han ikke er "sånn interessert" eller at jeg oppmuntrer til noe tull...

Det jeg ville med innlegget her, var å lufte litt tanker jeg har gjort...jeg grubler å tenker og er masse takknemlig for svar som hjelper meg å se ting i et annet perspektiv

Jeg hengte meg nok opp i at du tidligere skrev at partnerne deres kanskje ikke ville like kontakten, og har ikke lyst til å slippe den uttalelsen, selv om du liker å uskyldiggjøre det hele. Ta det opp med din partner hvordan du føler det, både i forhold til kollegaen din, og de andre kollegene som "snakker". Hør hva han synes og føler rundt dette, og ta videre beslutninger derfra. La ham gjerne også lese at du skriver at samme hva deres kjære måtte mene om dette, vil du ta de gode minnene med deg...

For meg høres det ut som mental utroskap, og noe som kan såre veldig!