Er du gift/samboer og ønsker å forbli det, men samtidig fristet av en annen?

[AnonymBruker]

Jeg lurer bare på om andre som meg kjeder seg litt i forholdet sitt og derfor søker litt spenning andre steder - altså med en annen mann.

Jeg har det slik men ønsker ikke å bryte ut av ekteskapet mitt. Vi har barn og hjem sammen som er viktig for meg. Men samlivet er litt kjedelig og jeg har vært utro for å få litt krydder i tilværelsen.

Jeg vet det er utilgivelig. Men noen gang så blir det bare sånn.

Har andre erfaring med dette?

Hva gjorde at dere havnet der?

Brøt dere med elskeren?

Eller er dere der fortsatt?

Har noen klart å få tilbake spenningen i ekteskapet/samlivet igjen?

[Gjest Gjest]

Ja man havner der, opptil flere ganger. Sånn er bare livet. Medgang, motgang og hard jobb.

Jeg har vært forelsket i mange menn utenom min mann, særlig i slitsomme perioder. Men jeg har aldri uttalt ordene høyt til en levende sjel. Eller fortalt mannen i saken om det. Han vet ikke at jeg lever engang, og jeg møter ham tre fire ganger i året bare.

Jeg bruker denne forelskelsen for å overleve de slitsomme periodene. Koser meg med tankene, fantasiene. Men har ingen ønske om å virkeliggjøre det. Jeg elsker mannen min, han er verdens beste. Om en kjedelig og traust. Tatt i betraktning så kan det være min skyld at han er kjedelig og traust!

Som regel kommer spenningen, feil ord egentlig, men finner ikke noe mer beskrivende, tilbake når man innser at det er på tide med en samtale. Et glass vin. Litt barnefri. Noen dagers god søvn. For alle de tingene som gjør at man søker ut, de er forstatt der selv om man bytter ut en person eller to.

[Gjest Gjest]

Ja, det har hendt at jeg har hatt spenning i andre menn, men det har alltid vært på avstand og bare i fantasien. Jeg har fallt ganske hardt for noen av mannfolka rundt meg, en gang en kollega, en gang en felles venn, en annen gang en bekjennt vi hadde en del med å gjøre, en annen gang en studie kammerat.

Jeg faller lett for andre. Det er mange vakre, interessante og kjekke menn rundt omkring og det er for meg helt umulig å ikke kjenne at det da sitrer litt i kroppen og hjertet slår fortere. Men jeg har aldri noen gang handlet på dette. ingen av dem det gjelder har hatt den minste anelse om hvordan jeg føler fordi jeg har oppført meg helt normalt eller kanskje til og med forsøkt å holde litt avstand til dem. Forelskelsene/betattheten har gått over hver gang: Følelsene mine for mannen min derimot går aldri over, de har vedvart og er i dag veldig sterke. Nå er det faktisk ganske lenge siden jeg sist hadde en slik periode.

Forholdet er kanskje kjedelig og traust til tider, men jeg og mannen er flinke til å fokusere på hvreandre og forsøke å få litt spenning og romantikk i hverdagen. Han er veldig kjærlig og romantisk av seg og gir meg masse oppmerksomhet. Hadde han ikke vært den ffantastiske mannen som han er, som jeg kan snakke med om alt og alltid komme frem til løsninger sammen med kan det hende jeg hadde håndtert betattheten/forelskelsen min litt annerledes. Men for meg har det vært uaktuellt å handle på følelsene, i stedet forsøker jeg å ta det som et tegn på at jeg trenger å fokusere mer på min mann i stedet og snur aktivt oppmerksomheten tilbake til ham. Og som sakt, i dag er jeg egentlig litt forelsket i mannen min igjen også. Jeg har alltid elsket ham, men i dag har vi et veldig sterkt forhold hvor vi koser oss mye sammen og ler sammen hver eneste dag. Så det er definitivt mulig å heller jobbe med forholdet og få gløden tilbake der.

[sofiemyr]

Ja, det har hendt at jeg har hatt spenning i andre menn, men det har alltid vært på avstand og bare i fantasien. Jeg har fallt ganske hardt for noen av mannfolka rundt meg, en gang en kollega, en gang en felles venn, en annen gang en bekjennt vi hadde en del med å gjøre, en annen gang en studie kammerat.

Jeg faller lett for andre. Det er mange vakre, interessante og kjekke menn rundt omkring og det er for meg helt umulig å ikke kjenne at det da sitrer litt i kroppen og hjertet slår fortere. Men jeg har aldri noen gang handlet på dette. ingen av dem det gjelder har hatt den minste anelse om hvordan jeg føler fordi jeg har oppført meg helt normalt eller kanskje til og med forsøkt å holde litt avstand til dem. Forelskelsene/betattheten har gått over hver gang: Følelsene mine for mannen min derimot går aldri over, de har vedvart og er i dag veldig sterke. Nå er det faktisk ganske lenge siden jeg sist hadde en slik periode.

Forholdet er kanskje kjedelig og traust til tider, men jeg og mannen er flinke til å fokusere på hvreandre og forsøke å få litt spenning og romantikk i hverdagen. Han er veldig kjærlig og romantisk av seg og gir meg masse oppmerksomhet. Hadde han ikke vært den ffantastiske mannen som han er, som jeg kan snakke med om alt og alltid komme frem til løsninger sammen med kan det hende jeg hadde håndtert betattheten/forelskelsen min litt annerledes. Men for meg har det vært uaktuellt å handle på følelsene, i stedet forsøker jeg å ta det som et tegn på at jeg trenger å fokusere mer på min mann i stedet og snur aktivt oppmerksomheten tilbake til ham. Og som sakt, i dag er jeg egentlig litt forelsket i mannen min igjen også. Jeg har alltid elsket ham, men i dag har vi et veldig sterkt forhold hvor vi koser oss mye sammen og ler sammen hver eneste dag. Så det er definitivt mulig å heller jobbe med forholdet og få gløden tilbake der.

Klikker på den symbolske "jeg liker" knappen for dette innlegget

[Bernina]

Har ikke vært i den enden av situasjonen selv - men involvert.

Dvs min eks hadde et forhold til en annen kvinne. Jeg fikk vite at hun var gift og ikke ute etter noe annet forhold til min kjæreste enn "krydder i hverdagen" fordi hun kjedet seg i ekteskapet sitt. De hadde barn sammen og slik jeg forsto det så var hun ganske økonomisk avhengig av ektemannen sin og hadde ingen ønsker om å bryte ut av ekteskapet.

Tror det finnes en del slike kvinner.

En liten jævel i meg hadde veldig lyst til å informere mannen hennes... Hadde vært til pass for henne! Men jeg lot den tanken fare, jeg tilga jo min egen kjæreste som hadde vært like utro mot meg. Slutt ble det etterhvert mellom oss uansett.

[Akat]

Jeg lurer bare på om andre som meg kjeder seg litt i forholdet sitt og derfor søker litt spenning andre steder - altså med en annen mann.

Jeg har det slik men ønsker ikke å bryte ut av ekteskapet mitt. Vi har barn og hjem sammen som er viktig for meg. Men samlivet er litt kjedelig og jeg har vært utro for å få litt krydder i tilværelsen.

Jeg vet det er utilgivelig. Men noen gang så blir det bare sånn.

Har andre erfaring med dette?

Hva gjorde at dere havnet der?

Brøt dere med elskeren?

Eller er dere der fortsatt?

Har noen klart å få tilbake spenningen i ekteskapet/samlivet igjen?

Jeg sier som min mor sa til meg i en alvorsprat en gang jeg hadde det på dette viset, og som er noe av det klokeste jeg har hørt:

Hverdagen vil alltid komme. Det vil alltid skje at forelskelsen forsvinner, men det blir erstattet av noe sterkere - kjærlighet. Du vil elske istedenfor å være forelsket. Kanskje det vil komme nye forelskelser, men spør deg da om du er forelsket eller elsker. Husk at kjærlighet er så utrolig mye sterkere enn en forelskelse og "der og da". Innimellom vil du få dager hvor forelskelsen og sommerfugler er der igjen,og disse skal du sette pris på og verdsette. På dager hvor disse ikke er der tenk over de tingene som fikk deg forelsket i utgangspunktet - det er en grunn til at du har valgt denne personen fremfor noen andre.

Et forhold krever vedlikehold. Det krever litt egeninnsats. Det krever at du verdsetter den andre personen og pleier det dere har sammen. Kjeder du deg, så spør deg selv hva som gjorde det så spennende i starten. Er det noe du kan gjøre for å få tilbake denne spenningen? Kan dere ordne med barnevakt et døgn og leie inn på hotell f.eks. ?

[Gjest Hilde]

Det kan være lett å gå "i fella". Jeg er gift og hadde en stund et forhold til en annen. En jeg har kjent fra jeg var ung. Det begynte som uskyldige samtaler fordi han trengte noen å snakke med fordi han hadde problemer i forholdet. Også ble det mer. For meg hadde det nok også noe å si at jeg hadde vært litt betatt av ham før i tiden.

Jeg hadde aldri noe ønske om å forlate mannen min eller påføre barna mine ubehaget en skilsmisse er. Men det var spennende og ga meg ekstra energi å ha denne andre mannen i livet mitt.

Han har avsluttet forholdet vårt nå og jeg må innrømme at jeg savner ham. Det var både forbudt og deilig. Men jeg vet jo at det var feil.

Det er så lett å si at man skal tenke på hva som gjorde den man er gift med spennende i starten. At man skal fokusere på hvorfor man først ble sammen. At følelser går opp og ned. Noen ganger treffer man bare noen. Og det er helt menneskelig å forelske seg i andre selv om man lever med en person i 40 år. Man kan bli forelsket i andre!! Jeg ble det og savner ham nå selv og jeg selvsagt vet at det må være slutt og at jeg skal få ekteskapet mitt til å vare!