Nå er det like før forholdet ryker på grunn av Playstation

[AnonymBruker]

Jeg er så lei.

Samboeren min er typen som - etter min mening - lett blir hekta på spill. Han har hatt flere runder før hvor han har hatt dilla på diverse PC-spill. For et år siden fikk vi oss stor flatskjerm-TV, og samboeren min begynte naturlig nok å ønske seg Playstation, noe ikke jeg hadde noe problem med å forstå. Jeg sa at det var helt opp til ham, men at jeg håpet at han ikke ville bruke all fritiden sin på det. Det skulle han ikke. Han gikk til innkjøp av Playstation, og var sjarmerende entusiastisk, som et barn nærmest. Spilte i time etter time, noe jeg også syntes var greit fordi jeg tenkte at slik er det i begynnelsen.

Jeg ble gravid, og begynte å bekymre meg for at det skulle bli slik når vi fikk barn også. Mannen min var faktisk den som hadde mest lyst på barn, og gledet seg veldig. Da jeg ble gravid trappet han opp spillingen, for som han sa: "Når barnet kommer vil jeg ikke ha tid til dette lenger". Det ble jeg glad for å høre.

Nå er barnet noen måneder gammelt, og han spiller like mye som før. Jeg har hatt som prinsipp at den som er hjemme i permisjon skal ta seg av husarbeidet slik at den som jobber skal få bruke ettermiddagen på barnet i stedet for plikter. Min mann skifter en og annen bleie, men ellers bruker han tiden på Playstation.

I helgene står han opp tidlig og spiller Playstation før jeg og sønnen vår våkner.

Han spiller midt på dagen.

Han spiller på kvelden, selv om han okkupererer TV'en og jeg dermed ikke får sett programmer jeg vil se.

Han spiller etter at jeg har sovnet, vi legger oss omtrent aldri samtidig (og sex-livet blomstrer ikke akkurat!).

Går jeg på butikken er Playstation-spillingen i full gang når jeg kommer inn.

Han benytter altså enhver anledning til å spille.

Jeg synes det er så utrolig sårende at han aldri kan tilbringe noe tid med meg lenger. Jeg synes det er direkte hjerteskjærende at han prioriterer spillingen framfor sin egen sønn. Sønnen vår kan ligge i babygymmen, bli lei og begynne å gråte - da setter mannen min Playstation på pause, sukker høyt og irritert, bysser sønnen vår frenetisk før han legger ham ned igjen og fortsetter å spille. Jeg blir så lei meg. Og da ender det jo at jeg tar meg av sønnen vår hele ettermiddagen (i tillegg til hele dagen, jeg er jo hjemme i permisjon), gjør alt husarbeidet og er tydeligvis komplett uinteressant.

Jeg føler jeg har prøvd alt:

-Sier jeg fra at jeg synes det blir mye spilling, blir han sur og sier at "han må også få lov til å slappe av med noe". Jeg sier: "Betyr det at du aldri slappet av før vi fikk Playstation?" Da synes han jeg er kranglete og blir enda surere.

-Jeg legger opp til en hyggelig kveld. Men faktum er at jeg kan lage supermiddag med vin, kake, rydde og ordne og leie film, men så fort filmen er sett skrus Playstation på igjen.

I går lagde jeg virkelig god middag til oss, og ble altså for tusende gang belønnet med at han er fjern, TVen ble okkupert for resten av kvelden og skytelyder som ljomet i hele stua. Jeg gikk derfor og la meg samtidig med sønnen vår klokka halv åtte for å få fred.

I dag har jeg mest lyst til å gratulere ham og si at Playstation vant.

[MissMia88]

Wow det hadde jeg aldri fikset over lengre tid! Skjønner det er annerledes når man har barn, selvfølgelig, og at man ikke bare kan tenke på seg selv. Men kan fortsatt ikke se for meg at jeg ville orket... Du skal da ikke behøve å leve i et forhold hvor du føler at du og sønnen deres blir satt som nr to etter playstationet?

[Supramundane]

Huff, for en kjedelig situasjon. Jeg syns du er i din fulle rett til å kreve mer oppmerksomhet, og ikke minst for din sønn. Tydeligvis hadde mannen din en eller annen formening om at når barnet kom, så måtte han roe ned spillingen - dette har ikke skjedd. Det er trist å høre at han opplever barnet som en byrde som forstyrrer han i spillingen, jeg skjønner godt at du er såret.

Både jeg og min mann er glad i å spille spill selv, men det kommer alltid i siste rekke. Når alt annet er gjort, når vi har hatt tid sammen, hvis det ikke går noe på tv, hva som helst. Spill er det minst viktige av det som foregår, og det må man bare være klar over.

Du kan jo prøve å spørre mannen din om hvordan han vil føle seg når han en dag går lei av spillet, og innser at han har skuslet bort forholdet med deg, og IKKE bygget et godt forhold med sitt barn?

[Aftensol]

Jeg vet at det er lett si, men veldig vanskelig å gjøre, men hvis du gang på gang har pratet med han om det, så ville jeg ha gjort som du skriver.. Si at "gratulerer, playstation vant" pakk en bag til deg og sønnen din og flytt hjem til foreldrene dine eller en venninne... Ikke nødvendigvis gå fra han, men vær der hele helgen (eller lengre!) til han forstår alvoret i sakene... For det gjør han tydeligvis ikke nå.. Så enten så skjerper han seg, og du kan flytte tilbake innen noen dager, eller han fortsetter sånn som før.. Og det vil du vel ikke bo sammen med?

Lykke til!

[Gjesten]

Dette høres helt ekstremt ut. Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, da jeg kan tenke meg at jeg selv - i desperasjonen - ville gjemt playstation mens han var på jobb og sagt tydelig fra at det var på tide å tenke på familien, men jeg tror kanskje ikke det er den beste løsningen.

Jeg håper inderlig du finner ut av dette. Lykke til!

[Lisa-Marie]

Oj, jeg hadde kastet playstation til helvette for lenge siden. Det der hadde jeg ikke funnet meg i!

Du får be han velge da, du og sønnen eller playstation.

[AnonymBruker]

TS her.

Ja, jeg vet jeg burde sette hardt mot hardt. Men jeg har jo ikke lyst til å gå fra ham. Han er ellers en fantastisk mann som jeg har vært sammen med i mange år, og jeg har heller ikke lyst til at sønnen vår skal bli skilsmissebarn. Jeg skulle ønske at mannen min ville forstå alvoret uten at jeg må ty til trusler eller midlertidig flytting! Når det gjelder flytting føler jeg ærlig talt også at det ville være et nederlag fordi det ville gjøre problemene våre så forferdelig synlige for andre - og mine foreldre tror jeg nok ville bli så skeptiske at det ville ta tid å bygge opp et godt forhold til mannen min igjen.

På den annen side, jeg har jo ikke fått ham til å forstå noenting ved å snakke.

[Gjesten]

Kan du eventuelt ta inn hos en god venninne over en helg? På den måten trenger ikke foreldrene dine å vite noe om det. Men jeg skjønner jo at det er kjedelig å måtte ty til trusler, og du er sannsynligvis redd for at han bare skal la deg gå. Jeg tror ikke jeg selv ville turt å flytte ut om jeg ikke virkelig mente det, men å sette hardt mot hardt - det er du nok nødt til. Kom ham i forkjøpet neste gang han er på vei bort til tven, koble ut maskinen og si at dere er nødt til å prate. Det kan hende han er lettere å ha med å gjøre hvis du ikke "forstyrrer" ham midt i spillet, men kommer til ham før han får begynt.

[Havbris]

Mange gode forslag her - men spørsmålet er vel hva som kan "virke"? Kan han gå med på at dere lager et kompromiss om tidspunkter der det er OK at han spiller - spesifisert skriftlig? Han er sannsynligvis så hekta på spillingen at han ikke evner å se hva dette gjør med deg, forholdet og familien som nå består av 3.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg må innrømme at jeg lo da jeg leste overskriften til tråden. Ser du ikke hvor latterlig det er å miste et forhold over playstation?

Altså, jeg er ikke på hans side. Han bør prioritere ungen framfor tvspill. Men samtidig så overreagerer du litt etter min mening. Han gjør jo ingenting verre enn å sitte i stua og kope.

Jeg hadde nok blitt like irritert som deg, etter en stund. Det er egentlig ikke verre enn at du sier "nå får du ikke lov å spille tvspill mer, for jeg er redd for at du ikke får tid til din egen sønn/datter." Det er nok ikke sunt for forholdet at du griper inn som en morsrolle og forteller voksne mannnen hva han får lov til og ikke. Men det er ikke sunt for forholdet at han spiller tvspill heller.

[Gjest Kevlarsjäl]

Kan du evt begynne å spille litt med ham? Bare en halvtime hver dag, for å få litt "tid" med ham?

[Gjest Gjest]

Høres ut som mannen din er blidt spilleavhengig....

Hva med å bli enig med noen i familien, venninde ol. om at du kan -låne bort- ps`n til dem en periode.

Fek. om noen er syk,, at de får besøk av barn som trenger litt aktivitet ,,de skal ha en fest /sammenkomst og trenger noe morro aktivitet ol.

Bare for å få ut maskinen en helg, en uke eller to ?

Blir mannen din fulstendig "desperat" når maskinen blir ute av huset, eller kanskje bare tanken på at den er borte en stund ber du han tenke seg litt om.

Er maskinen virkelig SÅ viktig at han ikke klarer være uten den noen dager eller uker ?

Kanskje det går opp et lys for han da.

[AnonymBruker]

Jeg hadde til slutt fått nok og sparka den vegg i mellom, det mener jeg.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg lo da jeg leste overskriften til tråden. Ser du ikke hvor latterlig det er å miste et forhold over playstation?

Altså, jeg er ikke på hans side. Han bør prioritere ungen framfor tvspill. Men samtidig så overreagerer du litt etter min mening. Han gjør jo ingenting verre enn å sitte i stua og kope.

Jeg hadde nok blitt like irritert som deg, etter en stund. Det er egentlig ikke verre enn at du sier "nå får du ikke lov å spille tvspill mer, for jeg er redd for at du ikke får tid til din egen sønn/datter." Det er nok ikke sunt for forholdet at du griper inn som en morsrolle og forteller voksne mannnen hva han får lov til og ikke. Men det er ikke sunt for forholdet at han spiller tvspill heller.

Jeg ser absolutt hvor latterlig det er å miste et forhold pga playstation. Skulle ønske mannen min også så det.

Dypest sett handler det egentlig ikke om playstation, men om at jeg føler meg oversett og at han ikke bruker tid på sønnen sin.

"Han gjør ingenting verre enn å kope" - litt av problemet er at han ved å spille Playstation hele tiden også tar valg i forhold til min tid. Han "bestemmer" jo da at jeg skal ta meg av barnet alene og gjøre husarbeidet alene. Hans valg får konsekvenser får alle.

Men du har rett i at det ikke er sunt at jeg forteller ham hva jeg kan gjøre.

Kan du evt begynne å spille litt med ham? Bare en halvtime hver dag, for å få litt "tid" med ham?

Dette ønsker mannen min. Han ble veldig ivrig og skravlet som en foss en gang jeg ville prøve. Men nå har jeg veldig lite voksentid igjen, og ønsker ikke å bruke den på noe jeg ikke er interessert i.

[I Grosny]

Mange gode forslag her - men spørsmålet er vel hva som kan "virke"? Kan han gå med på at dere lager et kompromiss om tidspunkter der det er OK at han spiller - spesifisert skriftlig? Han er sannsynligvis så hekta på spillingen at han ikke evner å se hva dette gjør med deg, forholdet og familien som nå består av 3.

Avtal at han får 8 spilletimer i uka, og at du skal selge eller knuse playstation dersom han overskrider.

[jita]

jeg vil faktisk anbefalle deg å gjøre noe drastisk nå mens du enda har følelser for han. Jeg angrer så at jeg ikke gjore det med min ex. han var helt hektet på online spill, og selv om jeg spiller litt selv så orket jeg ikke å sitte hele dagen. Jeg prøve å snakke med han i et år uten at han hørte på meg, og som din syntes at jeg maste. Jeg savnet også bare litt kjæreste tid.

ihvertfall da jeg ikke hadde noen følelser igjen og slo opp forsto han virkelig hvor alvorlig det hadde blitt. Da først kuttet han ut spillingen, men jeg hadde jo ikke følelser igjen i det heletatt. Samme hvor mye han maser nå er det for seint.

Så jeg råder deg virkelig til å gjøre noe, selv om det blir å sette mannen din i et dårlig lys over foreldrene dine. Bare ikke gjør den samme tabben som jeg gjorde.

[Shade]

Jeg hadde litt problemer med det helt i starten etter at mini kom, bare at det var data og ikke playstation. Da innførte jeg faktisk en regel om at det ikke skulle spilles før etter at barna var lagt seg for kvelden.

Og med tanke på at han okuperer tv`en og når han spiller ville du også forklart han veldig tydelig at han ikke kunne spille hele tiden når baby sover fordi det er ditt tv og, og du må også få lov til å bruke det ellers ville det bli ganske urettferdig.

Uff, uansett hva du gjør så kommer det til å bli vanskelig i begynnelsen fordi det har foregått så lenge at det har blitt vanlig at det skal være sånn og da blir det mye vanskeligere å forandre ting.

Jeg føler med deg og skjønner frustrasjonen din veldig godt

[I Grosny]

Høres ut som mannen din er blidt spilleavhengig....

Hva med å bli enig med noen i familien, venninde ol. om at du kan -låne bort- ps`n til dem en periode.

Fek. om noen er syk,, at de får besøk av barn som trenger litt aktivitet ,,de skal ha en fest /sammenkomst og trenger noe morro aktivitet ol.

Bare for å få ut maskinen en helg, en uke eller to ?

Blir mannen din fulstendig "desperat" når maskinen blir ute av huset, eller kanskje bare tanken på at den er borte en stund ber du han tenke seg litt om.

Er maskinen virkelig SÅ viktig at han ikke klarer være uten den noen dager eller uker ?

Kanskje det går opp et lys for han da.

Dette virker veldig klokt!

[Niennas]

Jeg ville rett og slett gjemt bort playstation mens han var på jobb en dag, og ikke si noe til han. Vent til han tar det opp med deg. Så kan du fortelle han at du føler at playstationen går på forholdt løs, og at du vil bare bevise for deg selv at dere kan klare å være kjærester og foreldre i (la oss si) 2 uker. La det ligge i ordene at hvis dere ikke klarer det uten at playstationen blir hentet, så er det vel ikke så mye mer å hente. .

[Sugerøret]

Legg fra deg ungen i fanget hans og ta deg en herlig helg på spa med ei god venninne.

Men helt ærlig,dette høres ut som avhengighet.Ville forsøkt å få nok informasjon for å kunne hjelpe mannen.

Kontakt http://www.hjelpelinjen.no/i/start.aspx de kan være en start-hjelp

og for deg :

http://ptsnorge.no/