Bekymret

[Sina]

huff, må bare få ut litt her.. jeg og forloveden min bor med 2 timers avstand med bil. Og noen ganger, selvom jeg vet at han skal ting, så blir jeg bekymret når jeg ikke får tak i han.. hvertfall når det begynner å bli "sent"...

Som nå.. jeg vet at han skal noe etter jobb, men det var lenge siden, og han har fortsatt ikke skrudd på telefonen.. han sikkert bare glemt det eller er fortsatt opptatt og det er greit det.. jeg blir ikke hysterisk, men den vonde magefølelsen komme rinnimellom at; kanskje det har skjedd noe :cry: åååå.. jeg liker det ikke

er bare så inderlig forlekst i denne manen som er midt livs kjærlighet.... sukk..

[chimp]

Trøst deg m at ingen nyheter er gode nyheter.....

[Sina]

skjønte ikke den jeg.....

[Gjest Poirot]

skjønte ikke den jeg.....

Hadde det skjedd en ulykke ville du nok fått en telefon...

[chimp]

Hvis d hadde skjedd ham noe, får du jo høre d.......rimelig raskt! Så lenge du IKKE hører noe, er alt i orden, ikke sant?

[Sina]

joa, men sånne ting tar tid.. Vet at jeg KAN bli hysterisk over sånne ting, sp jeg sitte rå spiller kabal til den store gullmedalje her jeg nå.. for å ikke hisse meg opp..

[Gjest Anonymous]

er bare så inderlig forlekst i denne manen som er midt livs kjærlighet.... sukk..

Mener du "mitt livs" kjærlighet, eller "midtlivs-kjærlighet"?

Regner med at det var det første, det siste begrepet vil du etterhvert erfare er mere riktig. Det er veldig sjelden at man opplever èn eneste kjærlighet i livet. Som regel er det flere, også midtlivs-kjærlighet.

Seriemonogami, heter det.

[Sina]

Hehe.. det er han er den største kjærligheten i llivet mitt da.. og den jeg elsker og skal gifte meg med. Har ikke tenkt til å forlelske meg så mange flere ganger jeg .....

Er så lett å skrive feil når man tenker på noe annet veit du..

[Sina]

fortsatt ingenting.. ååå, jeg har det ikke noe bra nå...

[Gjest Anonymous]

Nå Må du vel ha hørt noe???

Helt normalt å bli bekymret, og selvfølgelig tenke på det verste.

[Sina]

fortsatt like stille.. får ikek sove lneger.. vet at han skal være på jobb kl 7.. håper det skjer noe da

[Sina]

Nå fikk jeg mail.. pustet lettet ut.. kom noen tårer også ja.. er slitsomt med avstansfolhold ja...

[Gjest Anonymous]

Hvis du har det så fælt med dette, hvorfor avtaler du ikke bedre med ham da?

Worst case scenario...har du hørt om det noengang

Det er selvdesktruktivt å tenke slik

g´luck

[Gjest GreenSky]

Ja, jeg synes i alle fall du skulle forklare han hvordan du tenker!

[VesleBråka]

Jeg var også litt sånn før, har skjerpet meg nå. Hvis han var sen hjem eller noe, begynte jeg å bekymre meg for om han hadde ramlet i elva, eller noen slemme hadde kastet ham i elva osv osv.. Redd for at han skulle bli påkjørt av en fyllekjører osv. i bunn og grunn veldig redd for å miste ham, jeg følte meg så utrolig heldig som hadde ham og var så glad i ham, så da MÅ jo bare murphys lov slå til og ta ham fra meg..

Etterhvert har jeg skjønt at å være redd for dem du er glad i, faktisk er prisen du betaler for kjærlighet Foreldre er alltid redde for ungene sine bl.a. Når man innser dette, må man finne en måte å leve med det på, å ikke la det ta overhånd eller kontroll. Man kan jo ikke hindre ungene sine i å leve livet sitt fordi man er redd for dem? Jeg er blitt mer avslappet nå, og tenker ikke på det, jeg jager tankene vekk og forsikrer meg selv om at "alt er iorden" og blåholder på det istedet. Du reagerer slik fordi du lar frykten få god plass til å utfolde seg. Det er et valg.

Jeg synes dronning elizabeth (II) av england sa det bra i et kondolansebrev til en minnegudstjeneste i NY rett etter 11.sept 01;

"Grief is the price we pay for Love". Hun hadde nettopp mistet en nær venn selv. Jeg har oversatt det for meg selv til å være redd for ham er prisen jeg betaler for kjærligheten..