AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2010 #1 Skrevet 13. oktober 2010 Når jeg leser om folk der partneren har vært utro så får jeg inntrykk av at vi snakker vi 2-3 år ut i forholdet. Tror dere at det er ei "kneik" ett eller annet sted? At om partnere ikke har vært utro innen de 2-3 første årene så er det enda mindre sannsynlig at det vil skje i løpet av de neste 6-7 årene? Forutsett at forholdet er bra, at begge gir og at det i bunn og grunn ikke foreligger noen "reell" grunn til å utleve en eventuell frustrasjon i kjønnsorganet til noen andre... Og jeg lurer på det samme når det gjelder forelskelsen. Alle vet at den hete, lidenskapelige forelskelsen legger seg etter 1-2 år. Tror dere at par som fremdeles har det like bra rett etter at forelskelsen har lagt seg har større forutsetning til å leve lykkelige sammen i mange flere år, enn de som får "nedtur" etter forelskelsen?
Envy Skrevet 13. oktober 2010 #2 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg tror ikke på noen slike "myter" i det hele tatt, av den enkle grunn at vi alle er individer Noen er utro etter 3 år i ett forhold, men i neste forhold er kanskje ikke vedkommende utro i det hele tatt. Noen er utro etter 3 mnd, mens andre er utro etter 30 år. Heldigvis så er det også slik at veldig mange aldri er utro
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2010 #3 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg tror ikke på noen slike "myter" i det hele tatt, av den enkle grunn at vi alle er individer Noen er utro etter 3 år i ett forhold, men i neste forhold er kanskje ikke vedkommende utro i det hele tatt. Noen er utro etter 3 mnd, mens andre er utro etter 30 år. Heldigvis så er det også slik at veldig mange aldri er utro Jeg blir helt fraskremt når jeg f.eks leser på Kvinneguiden-forum. Jeg er 20 år, har vært sammen med samme gutt i snart 7 år, og vi er veldig lykkelige. Ingen av oss har vært utro noen gang, og vi har overlevd 6 år med avstandsforhold. Jeg bare... Er det virkelig slik at ALLE ER UTRO en eller annen gang, UANSETT hvor godt man faktisk har det?? Det er jo til å dø av... Skal jeg liksom bare sitte her og vente på at kjæresten min skal være utro? Det er jo tydeligvis ingenting som spiller noen rolle. Bra eller dårlig sex, god eller elendig kommunikasjon, kjærlighet eller hat, alle er visst utro, hele tiden, mot partneren sin uansett hvor høyt de elsker vedkommende. Har egoismen tatt fullstendig overhånd?
Envy Skrevet 13. oktober 2010 #4 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg blir helt fraskremt når jeg f.eks leser på Kvinneguiden-forum. Jeg er 20 år, har vært sammen med samme gutt i snart 7 år, og vi er veldig lykkelige. Ingen av oss har vært utro noen gang, og vi har overlevd 6 år med avstandsforhold. Jeg bare... Er det virkelig slik at ALLE ER UTRO en eller annen gang, UANSETT hvor godt man faktisk har det?? Det er jo til å dø av... Skal jeg liksom bare sitte her og vente på at kjæresten min skal være utro? Det er jo tydeligvis ingenting som spiller noen rolle. Bra eller dårlig sex, god eller elendig kommunikasjon, kjærlighet eller hat, alle er visst utro, hele tiden, mot partneren sin uansett hvor høyt de elsker vedkommende. Har egoismen tatt fullstendig overhånd? Syns det var litt rart at du siterte innlegget mitt her, for jeg skrev da så vitterlig minst 2 ganger at ikke alle er utro. Og nei, alle er ikke utro! Jeg vil dog si at personlig tror jeg det er litt naivt å være 20 år, vært sammen i 7 år og regne med at det skal vare livet ut. Den prosentandelen av ungdomsforelskelser som faktisk varer er usannsynslig lav. Det betyr derimot ikke at det er umulig for dere, kan jo være den ene promillen som klarer det. Inntil videre er det ikke vits i å lure på når en av dere kommer til å være utro, det er ikke slik at alle mennesker har behov for å være utro.
Gjest Tsunade Skrevet 13. oktober 2010 #5 Skrevet 13. oktober 2010 Nei, heldigvis er det ikke slik at alle er utro, men noen - et mindretall, husk! - er dessverre det. Jeg tror heller ikke på noe skjema for når utroskap finner sted, selv om det snakkes om "syvårskrisa" i langvarige forhold.
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2010 #6 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg vil dog si at personlig tror jeg det er litt naivt å være 20 år, vært sammen i 7 år og regne med at det skal vare livet ut. Den prosentandelen av ungdomsforelskelser som faktisk varer er usannsynslig lav. Det betyr derimot ikke at det er umulig for dere, kan jo være den ene promillen som klarer det. Inntil videre er det ikke vits i å lure på når en av dere kommer til å være utro, det er ikke slik at alle mennesker har behov for å være utro. Hvorfor er det så lite sannsynlig? Dersom man har en god nærhet, kommuniserer bra, har samme grunnlagene i forhold til de forskjellige tingene som gjør en forskjell i livet, hvorfor er det så lite sannsynlig? Er det ikke mulig å vokse sammen? Innser at jeg kanskje kan virke litt snerpete og i forsvarsmodus her, og sikkert litt pesimistisk også kanskje, men jeg bare sitter her og undrer
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2010 #7 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg tror heller ikke på noe skjema for når utroskap finner sted, selv om det snakkes om "syvårskrisa" i langvarige forhold. Syvårskrisa? Prøvde å google det, men fant ikke helt ut hva den i grove trekk går ut på... Er det det at man føler seg "stuck"?
Gjest Raindrops Skrevet 13. oktober 2010 #8 Skrevet 13. oktober 2010 Tror ikke det tjener noenting positivt å tenke for mye på alle "krisene" som visstnok kommer iallefall.
Gjest Tsunade Skrevet 13. oktober 2010 #9 Skrevet 13. oktober 2010 Den såkalte syvårskrisa er kanskje en av de mange mytene rundt det å være gift. På engelsk kaller de det for "the seven-year itch". Jeg har sett statistikker(nei, jeg husker dessverre ikke hvor) som viser at de fleste skilsmisser finner sted etter 7-10 års ekteskap. Men som Raindrops skriver, det er ikke noe godt utgangspunkt for et varig forhold å forvente kriser som "skal" komme. Alt man kan gjøre, er å satse, gjøre sitt beste og ha tro på at det går godt.
Envy Skrevet 13. oktober 2010 #10 Skrevet 13. oktober 2010 Mistenker du at din bedre halvdel er utro? Hvis ikke så er det nok best å la mytene, teoriene og alle andres utroskapshistorier ligge Hvis man skal gå rundt og bekymre seg for hva som kan skje så vil man kunne bli tullete. Du kan bli påkjørt av bussen i morgen også. Du kan vinne i lotto til helgen og du kan miste jobben neste uke. Poenget er at det er greit å være lykkelig uviten frem til katastrofen faktisk har inntruffet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå