melde ifra til barnevernet?

[AnonymBruker]

Naboen våres er en familie på tre. moren er psykisk syk, men faren er frisk og veldig omsorgsfull for barna. moren kaster faren ut rett som det er, og ber han flytte.. rett etter angrer hun og ber han komme hjem igjen. det er mye krangling i huset og hun klarer ikke å gi god omsorg til barna. vi snakker ofte med faren som åpner seg for oss.

hva skal vi gjøre? er dette god nok grunn til å melde ifra til barnevernet?

et av barna har visst også begynt å ta skade av dette (angst, uro, stresset), og er kun 5 år.

hadde moren bodd alene med de hadde vi meeldt ifra med en gang, men vi vet jo at faren er omsorgsfull..

håper dere kan hjelpe oss i en vanskelig situasjon?

[Gjest Gjest]

Spør far hvordan han synes at barna har det. Dersom han også virker bekymret ville jeg sendt en bekymringsmelding til barnevernet. De har mye å stille opp med og samarbeider som regel godt med foreldrene. Men ikke gi faren ansvaret for at du melder bekymring, altså - det kan alle gjøre, og barnevernet vil undersøke saken.

[Gjest Consensio]

Jeg ville meldt i fra.

Heller en gang for mye enn en gang for lite.

Men, jeg tror ikke at BV kommer til å gjøre spesiellt mye ut av det for å være ærlig. Spesiellt ikke hvis faren velger å ikke flytte ut og søke omsorg for barna.

[Gjest Tsunade]

Siden dere har såpass god kontakt med faren, så kan dere kanskje oppfordre ham om å kontakte barnevernet selv?

Barnevernet kan bistå med hjelp til foreldre som sliter, de er ikke bare en instans som skal kobles inn når det er snakk om omsorgsovertakelse.

[rachel who]

Ta en telefon til BV og snakk med dem hvis du er bekymret. Tregner ikke første omgang være en bekymringsmelding, men snakk med dem om hva de tror. De er som regel åpne for en slik dialog. Ellers vil jeg rose deg for ditt MOT. Skulle være flere som deg, da ville flere barn hatt det bedre i dag.

Endret 13. oktober 2010 av rachel who

[AnonymBruker]

Trå for all del forsiktig. Når en først kommer inn under barnevernet, så risikerer de å få store problemer. Naboene min fikk ikke muligheten til å prøve å ordne opp selv før barnevernet kom inn i bildet. Nå er gutten i fosterhjem og far og mor er helt ødelagte.

Her trenger mor hjelp, hva med å tilby deg å hjelpe henne. Er barna i barnehage, så er de jo borte mye mens far er på jobb.

Nei, snakk med far og spør om du kan hjelpe de med noe før du går videre med saken.

[AnonymBruker]

Vær 100% sikker på at disse tingene stemmer før du tar en telefon til BV. Vi ble anmeldt til barnevernet 2 ganger av moren til en jente som går i klassen til datteren vår. Anklagene var ikke sanne og begge sakene ble henlagt.

Dette har rett og slett ødelagt meg og det kommer til å ta lang tid før jeg kommer videre etter dette. Jeg vil ikke engang gå på sammenkomster i regi av skolen fordi denne personen vil være der og det er utrolig vanskelig for meg. Å vite at personen som ødela livet mitt i den perioden kommer til å være der.... Til og med datteren vår ble veldig redd. Hun ble redd fordi hun trodde at hun skulle bli tatt i fra oss.

Det ødelegger ikke bare foreldrene, men barna og. Vi var 100% ærlige med barna våre om dette og det var bra sa BV.

Så vær absolutt sikker i din sak. Dette kan ødelegge en hel familie hvis det ikke stemmer. Dette synes jeg du bør snakke med faren om. Så kan han ta standpunkt til om han vil ha hjelp fra BV eller ikke.

[Gjest Kristin]

Nei men at noen få enkeltsaker blir behandlet dårlig (eller sier de blir behandlet dårlig) er noe annet en at alle skal holde seg langt unna barnevernet.

Moren min jobber i barnevernet. Hun har ute lokkende nesten bare fått mye ros folk ringer for å fortelle hvor glade de er for at hun finnes ofte når jeg bodde hjemme så tok jeg telefonen så siden moren min og jeg har veldig lik stemme kunne vedkommende utbryte: (før jeg rakk og reagere og si at jeg ikke var moren min "Jeg er så glad for at du finnes jeg!"

Noen få personer var missfornøyde som ei dame med et betydelig rus problem ringte gråtende og snakket mye om barna sine, en hørte jo at hun var veldig rusa selv om jeg selvsagt synes synd i henne så vet jeg at avgjørelsen var riktig. For det er ikke alle som klarer og ta vare på barna sine på en tilfreds stillende måte selv om de ønsker.

Nå skal jeg fortelle om hva moren min ofte gjør eksempel de får flere bekymringsmeldinger men ofte ringer foreldrene selv. Moren drar på besøk til de og snakker med foreldrene om hva de synes er vanskelig kanskje moren synes det er vanskelig og legge barna? Moren min pleier da og besøke de når de skal legge barna for å hjelpe de og se hva foreldrene trenger hjelp til. Slike ting som å legge barna kan være vanskelig for mange og det baller på seg. Eksempel deres datter vil ikke sove hun skriker og hyler foreldrene blir slitene sinte triste og frustrerte de begynner og krangle.

Noen ganger gjør foreldrene det riktig da er moren min der for å støtte foreldrene, andre ganger trenger foreldrene mer hjelp kanskje barnet egentlig er sultent? Kanskje trenger foreldrene hjelp til å forstå banets behov?

Kanskje barnet er større og da snakker moren min mye med dette barnet da kan moren min hjelpe til med å sette fokus på hva barnet trenger. Det kan være at barnet trenger at foreldrene bruker mer tid med barnet er fortvilet for at foreldrene krangler eller annet.

Barnevernet kan også hjelpe familiene med penger og avlastning for sine barn. Barnevernet gjør mye mer enn og bare ta fra foreldrene barna sine.

[Gjest Gjest]

Naboen våres er en familie på tre. moren er psykisk syk, men faren er frisk og veldig omsorgsfull for barna. moren kaster faren ut rett som det er, og ber han flytte.. rett etter angrer hun og ber han komme hjem igjen. det er mye krangling i huset og hun klarer ikke å gi god omsorg til barna. vi snakker ofte med faren som åpner seg for oss.

hva skal vi gjøre? er dette god nok grunn til å melde ifra til barnevernet?

et av barna har visst også begynt å ta skade av dette (angst, uro, stresset), og er kun 5 år.

hadde moren bodd alene med de hadde vi meeldt ifra med en gang, men vi vet jo at faren er omsorgsfull..

håper dere kan hjelpe oss i en vanskelig situasjon?

Hvor godt kjenner dere denne familien? Du skriver at det er mye krangling i huset. Hva er farens rolle i denne kranglingen? Er dere sikre på at han forteller hele sannheten? Noen er veldig omsorgsfulle når andre ser dem, men de kan likevel lage et helvete innenfor husets fire vegger. Slike personer legger ofte skylden på partneren. Hvis du kontakter barnevernet synes jeg du burde være nøytral, så kan barnevernet forsøke å finne sannheten om hva som skjer i denne familien. Du kan melde fra om kranglingen og andre episoder du selv har sett eller hørt. Du kan også si hva faren har sagt til deg, men da må du presisere at det er noe han selv har fortalt, og ikke noe du har observert med egne øyne.

[Gjest Dhanu]

Barnevernet gir mye god hjelp til slitne foreldre. I første omgang vil de se på situasjonen og se hvilke støttetiltak de kan sette i verk i samarbeid med hjemmet. I min hjemkommune er barnevernet veldig glad i å skaffe barnehageplass til barna, et enkelt tiltak som ofte viser seg effektivt og tilstrekkelig.

Snakk med barnevernet, du.

[mp84]

Mange tror at når man ringer barnevernet så kommer de å tar barna.. det gjør de i de fleste tilfeller ikke.. Barnevernet er en instutisjon som er for å hjelpe familien. De kommer med råd, støtte og veilednin til foreldre som ikke helt klarer hverdagen. De undersøker hva som er saken og hva som må til for at barna skal ha det best mulig. Noen ganger trenger man bare litt råd og veiledning, andre ganger trenger man mere hjelp utenifra.. Du kan også bare ringe inn anonymt og si hei, jeg er litt bekymret, er dette noe jeg burde melde inn til dere? (du trenger ikke si noe navn eller hvem du ringer om.) Barnevernet forteller deg enten: utifra det du forteller ser vi ikke noen grunn til å melde inn dette. Eller: ja, vi anbefaler at du melder inn, så kan vi heller gå nærmere inn i saken og se om det ligger grunn til bekymring..

Så mitt råd er : ring inn og spør de!

Lykke til!