Kjæresten og kontakt

[Gjest Lea]

Vi er (foreløpig) ikke samboere, men jeg tok opp temaet "Hvor ofte bør vi ha kontakt/treffes i uken?" i går, og det skapte diskusjon.

Siden vi er travle på hver vår kant med skole og jobb, synes jeg vi burde få tid til å treffes minimum 2 dager i uken. Kjæresten min tilførte "med mulighet for flere dager, dersom det lar seg gjøre", og jeg er enig i den. Problemet er at han så sjelden tar initiativ til å treffes, og jeg blir så usikker. Når jeg først tar opp temaet, er han tydeligvis enig med meg.

Hva kan dette tyde på? Han har egentlig ikke et fornuftig svar selv, og beklager seg - for at han er dårlig på å ta kontakt. Dette gjelder forøvrig også hans kontakt i forhold til venner. Han er dårlig der også. Jeg er redd for at han ikke er ærlig med meg, og egentlig synes det blir for mye "meg", og heller foretrekker tid alene. Men jeg må vel bare ta ordene hans for det de er, selv om det er vanskelig å forstå seg på.

Jeg nevnte også at det kan være hyggelig å ha litt kontakt via SMS de dagene vi ikke treffes, bare for å oppdatere hverandre. Han ser tydeligvis ikke helt poenget i SMS'er som baserer seg på hvordan dagen har vært, hva vi har gjort osv. Føler bare det blir en kjedelig oppramsing av dagen.

Noen innspill?

[Havbris]

La veien bli til mens dere går, foreløpig. Et forhold må som regel gå seg til mens man blir bedre kjent, og begge selv får kjenne på behovene for å møtes, ha alenetid etc. Tiden vil jo vise om det er du som må ta alle initiativ til å møtes, og da kan du jo eventuelt fortelle ham at det hadde gjort deg bra om dere kunne treffes oftere. Uten klaging selvsagt.

Når det gjelder sms så er folk forskjellige. Noen elsker slik kontakt - andre synes sms er greit kun for å gi viktige beskjeder, og ikke noe annet. Han er kanskje en av de? Ikke noe galt i det - dere er bare litt forskjellige der.

[MissStiles]

Jeg tenker at det er hyggelig å snakke sammen hver dag. Mer eller mindre. Enten via sms/mail eller ringes.

Når det gjelder å møtes, så tenker jeg at det er litt forskjellig. Et par ganger i uka. Men om man studerer, bør det jo ikke akkurat gå ut over det arbeidet man har der. Men kanskje sette av en fast dag i uka hvor man møtes. Jeg og eksen hadde alltid søndag som vår dag. Det fungerte bra for oss. Et par ganger i uka er greit. Også mer om det passer for begge.

[Gjest Lea]

La veien bli til mens dere går, foreløpig. Et forhold må som regel gå seg til mens man blir bedre kjent, og begge selv får kjenne på behovene for å møtes, ha alenetid etc.

Vi har vært sammen i ca. 2,5 år, så det står ikke på at vi ikke kjenner hverandre.

[Gjest Baardesen]

Dette er "bare" forskjellen på kvinner og menn.

Kvinner vektlegger jevnlig/konstant kontakt, pleier relasjoner og ønsker å dele smått og stort, viktig og uviktig. Det gjør dem tilfreds, og er viktig for alle jenter (hvorfor sitter dere på kafe hele uka og plaprer om smått og stort? - fordi det gjøre dere tilfreds og glade).

Derfor synes du også han er "dårlig" til å pleie kontakter - men det er i en kvinnes øyne som legger en slik verden til grunn.

For menn er kommunikasjon rasjonell - det handler om å gi beskjeder, helst om stort og viktig, gjerne kort og konsist. Smått og uviktig blir støy som bare forstyrrer. Det kan godt gå mange dager før det i hans øyne er noe spesielt viktig å meddele...? (så han skjønner ikke problemet ditt)

Han trenger ikke nødvendigvis pleie kontakter for å beholde kontakter. For min egen del kan det gå både ett og to år før jeg tar kontakt med en gammel kompis. Så tar vi plutselig en ukes fisketur sammen - bare fordi det passet seg sånn...(???)Jeg trenger ikke "pleie" noen kontakt for at han skal være klar for en "funksjonell" fisketur...?

Sånn er kvinner. Sånn er menn.

Jeg har ett viktig råd (som mann). Du må ikke begynne å mase om mer kontakt, stille spørsmål (hvorfor gjør du ikke det, hvorfor gjør du ikke datt). Det kan han helt sikkert ikke svare på, han forstår egt ikke "problemet" ditt (fordi han er mann). I starten vil han beklage, og blir innerst inne trist over at han ikke er den du forventer (han vil jo helst være prinsen din). Hvis du fortsetter å pirke over tid vil han etterhvert gi opp, og han ser på det som bare et "mas" (her er det nok mange jenter som burde vært flue på veggen når kjæresten tar en øl med gutta - da kommer utblåsningene om "maset"

Det du MÅ gjøre er å rose ham når han faktisk tar kontakt, gjerne når han meddeler noe "uvesentlig". La det gå litt tid, og si ved en senere anledning at du satte umåtelig stor pris på at han faktisk tok kontakt den dagen. Dvs oppmuntre ham til "riktig" adferd, og ikke "straffe" ham med spørsmål han ikke kan svare på likevel. Gjør ham til en "stjerne" for de handlinger som han gjør rett, overse det når han ikke gjør det rett (dvs ikke kommenter det, i hans øyne blir det mas). Er du dyktig, får du verdens flinkeste kjæreste. Men det er viktig at du ikke inntar en rolle hvor han oppfatter at du skal "oppdra" ham. Små hint om at du satte pris på de riktige tingene er det beste, det vil gjøre ham glad, og sannsynligheten for at han gjør mer av det vil øke.

Det er som å dressere en hund gjennom oppmuntring. Mao ganske krevende...? Derfor velger dessverre mange hundeeiere straff og korreksjon, med en usikker og lite glad hund som resultat:)

Det vil også kjæresten din bli hvis du velger samme strategi: "straff" (i hans øyne) og korreksjon, istedet for oppmuntring på de rette plassene/i de riktige øyeblikkene.

Du sier du blir "usikker". Det er helt naturlig. Jenter blir det, fordi de ikke forstår det/menn. Les "Menn er fra Mars, kvinner fra Venus" - og mange lys vil gå opp for deg...

Ønsker deg alt godt. Alle sliter med det samme(kommunikasjon menn - kvinner)...om det skulle være noen trøst?

[AnonymBruker]

TS, jeg har det akkurat på samme måte som deg i fht til min kjæreste! Var akkurat som å lese om meg selv da jeg så innlegget ditt. Jeg er også til tider kjempeusikker på dette med kontakt de dagene vi ikke treffes, og jeg er nok skikkelig jente på det området, jeg vil helst ha litt kontakt på sms hver dag (ikke noe større greier nødvendigvis enn en eller to koselige/oppdaterende meldinger) eller ringes om kvelden (om ikke annet så for å si god natt!). Men skjønner jo etterhvert at for kjæresten min er det annerledes, han har ikke helt samme behovet.

Men nå er forholdet vårt mye ferskere enn ditt, TS, så vi trenger vel å finne ut av hva den andre foretrekker på det området der også. Men herregud, jeg er så jentete ang. det

Men det fantastiske svaret her beroliget ihvertfall meg masse, så takk for det, he he!

Dette er "bare" forskjellen på kvinner og menn.

Kvinner vektlegger jevnlig/konstant kontakt, pleier relasjoner og ønsker å dele smått og stort, viktig og uviktig. Det gjør dem tilfreds, og er viktig for alle jenter (hvorfor sitter dere på kafe hele uka og plaprer om smått og stort? - fordi det gjøre dere tilfreds og glade).

Derfor synes du også han er "dårlig" til å pleie kontakter - men det er i en kvinnes øyne som legger en slik verden til grunn.

For menn er kommunikasjon rasjonell - det handler om å gi beskjeder, helst om stort og viktig, gjerne kort og konsist. Smått og uviktig blir støy som bare forstyrrer. Det kan godt gå mange dager før det i hans øyne er noe spesielt viktig å meddele...? (så han skjønner ikke problemet ditt)

Han trenger ikke nødvendigvis pleie kontakter for å beholde kontakter. For min egen del kan det gå både ett og to år før jeg tar kontakt med en gammel kompis. Så tar vi plutselig en ukes fisketur sammen - bare fordi det passet seg sånn...(???)Jeg trenger ikke "pleie" noen kontakt for at han skal være klar for en "funksjonell" fisketur...?

Sånn er kvinner. Sånn er menn.

Jeg har ett viktig råd (som mann). Du må ikke begynne å mase om mer kontakt, stille spørsmål (hvorfor gjør du ikke det, hvorfor gjør du ikke datt). Det kan han helt sikkert ikke svare på, han forstår egt ikke "problemet" ditt (fordi han er mann). I starten vil han beklage, og blir innerst inne trist over at han ikke er den du forventer (han vil jo helst være prinsen din). Hvis du fortsetter å pirke over tid vil han etterhvert gi opp, og han ser på det som bare et "mas" (her er det nok mange jenter som burde vært flue på veggen når kjæresten tar en øl med gutta - da kommer utblåsningene om "maset"

Det du MÅ gjøre er å rose ham når han faktisk tar kontakt, gjerne når han meddeler noe "uvesentlig". La det gå litt tid, og si ved en senere anledning at du satte umåtelig stor pris på at han faktisk tok kontakt den dagen. Dvs oppmuntre ham til "riktig" adferd, og ikke "straffe" ham med spørsmål han ikke kan svare på likevel. Gjør ham til en "stjerne" for de handlinger som han gjør rett, overse det når han ikke gjør det rett (dvs ikke kommenter det, i hans øyne blir det mas). Er du dyktig, får du verdens flinkeste kjæreste. Men det er viktig at du ikke inntar en rolle hvor han oppfatter at du skal "oppdra" ham. Små hint om at du satte pris på de riktige tingene er det beste, det vil gjøre ham glad, og sannsynligheten for at han gjør mer av det vil øke.

Det er som å dressere en hund gjennom oppmuntring. Mao ganske krevende...? Derfor velger dessverre mange hundeeiere straff og korreksjon, med en usikker og lite glad hund som resultat:)

Det vil også kjæresten din bli hvis du velger samme strategi: "straff" (i hans øyne) og korreksjon, istedet for oppmuntring på de rette plassene/i de riktige øyeblikkene.

Du sier du blir "usikker". Det er helt naturlig. Jenter blir det, fordi de ikke forstår det/menn. Les "Menn er fra Mars, kvinner fra Venus" - og mange lys vil gå opp for deg...

Ønsker deg alt godt. Alle sliter med det samme(kommunikasjon menn - kvinner)...om det skulle være noen trøst?

[Havbris]

Vi har vært sammen i ca. 2,5 år, så det står ikke på at vi ikke kjenner hverandre.

Ok - men da kjenner dere hverandre såpass godt at ulikhetene begynner å bli mer tydelige - og det blir de gjerne når den mest heftige forelskelsen gir seg og begge fremtrer mer tydelig med sine behov og preferanser. Og det er gjerne da de større utfordringene dukker opp.

Hvordan skal man ivareta ulikhetene i et parforhold? Hvordan skal man unngå at den ene begynner å ønske at den andre skal forandre seg, i eget bilde? Det er et paradoks at mange ønsker å endre den andre til å bli noe annet enn den man faktisk forelsket seg i.

Jeg tror på forhandlinger - men ikke om alt. En som ikke liker å snakke i telefonen eller kommunisere mye om smått og stort på sms, klarer seg utmerket med kommunikasjon IRL. Ikke fordi det nødvendigvis er mangel på interesse - men fordi man er slik. Og sannsynligvis får det ingen store konsekvenser for forholdet i det lange løp.

Og slik er det med mange andre ulikheter i et forhold, da snakker jeg ikke om ubalanse knyttet til behov for kontroll, sjalusi etc. Noen ganger kan det være fruktbart å spørre seg selv om hvilke eventuelle uheldige konsekvenser det har for forholdet/samlivet at man er ulike på en del ting. Ofte er de ikke større enn at det er bedre å leve med de enn å forsøke på forandring hos den andre.

Jeg likte innlegget ditt veldig godt Gjest Baardesen

Endret 13. oktober 2010 av Havbris