Når han setter strenge regler for deg

[AnonymBruker]

Jeg og min kjære har vært gjennom en laaang diskusjon om hvordan vi skal oppføre oss når vi er ute og drikker sammen.

Jeg får ikke lov til å flørte med andre, danse med andre gutter eller snakke med fremmede. Jeg bør heller ikke drikke så mye for da blir jeg frekk og ufordragelig.

Greit nok, jeg passer på at jeg ikke drikker meg dritas eller gjør noe med andre gutter som kan få han sjalu. Går plasser der det ikke er dansegulv osv. Avviser gutter tydeligere enn før. Alt for å bevare husfreden og ikke la han bli sjalu og sint.

Syns ikke disse kravene han stiller er helt urimelige, så har godtatt det.

Det jeg derimot stusser litt på er at han er langt på nær så flink til å følge reglene selv. Han skriver hele tiden sms med andre single jenter. Hele kvelden! Foran meg, men sånn at jeg ikke kan se hva han skriver... Trenger ikke bety noe, men hadde jeg skrevet så mye sms med andre gutter hadde han reagert tror jeg.

Han er veldig klemmete og kyssete på fylla og flørter lett. Ekstremt utadvendt! Sist prøvde en jente å kysse han, han dyttet henne vekk så kan ikke beskylde han for noe. Men syns jeg ser om en annen gutt hadde prøvd å kysse meg:p

Han drikker vanvittig mye, så mye at han driter i alt (inkl meg) og jeg vet jeg ikke har kontrollen på han. Er han ute alene får jeg ingen sms eller telefon ila kvelden eller når han har komt hjem. (det gjør jeg med han)

Jeg finnes egentlig ikke sjalu, men irriterer meg når han selv oppfører seg sånn og samtidig har strenge krav til meg!

Jeg kan jo så klart drikke meg dritas og sms-e andre gutter, flørte og kose meg, men da slår han opp.

Vet ikke om jeg tør ta det opp med han uten å få "du er sjalu"-skyllebøtten. Har spurt han rett ut om de samme reglene gjelder for han og da sier han ja. Teori og praksis.. hmm... I følge han er vel sms helt uskyldig, mens om en gutt klasker meg på rumpa er det krise. For meg er det verre med "mental/følelsesmessig kontakt", men for han gjelder kun det fysiske.

[Gjest Thefainter]

Hvorfor må dere flørte med andre bare fordi dere drikker? Klarer dere ikke å ikke-flørte med andre, så burde dere ikke drikke :klø:

Syns ikke han hørtes så kul ut akkurat. Det sies jo at det er fra fulle folk og barn man hører sannheten, så hvis han sier at han driter i deg og flørter med alle andre når han er ute å drikker så er det vel egentlig det han vil?

[Havbris]

Men er disse "reglene" noe dere har forhandlet om - eller er det et resultat av en diskusjon der det var han som la føringene - og du som kunne godta eller avvise "kravene". Hva var dine "krav"?

Hvis grensene er så ulike så er det kanskje dags for en ny forhandlingsrunde - dere bør kanskje ikke snakke om "å få lov til" men om hva dere selv kan føle dere komfortable med.

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere flørte med andre bare fordi dere drikker? Klarer dere ikke å ikke-flørte med andre, så burde dere ikke drikke :klø:

Syns ikke han hørtes så kul ut akkurat. Det sies jo at det er fra fulle folk og barn man hører sannheten, så hvis han sier at han driter i deg og flørter med alle andre når han er ute å drikker så er det vel egentlig det han vil?

Jeg flørter ikke med andre bevisst, men gutter flørter med meg og jeg er ikke klar nok i avvisningen. Men nå vet jeg om det og har skjerpet meg.

Jeg liker ikke å gå ut og drikke med han, så gjør det sjeldnest mulig. Men enda verre når han går alene, for da tar han helt av og jeg aner ikke hvor han er eller noe. Derfor er jeg med en del av gangene:)

[Betty2]

de samme reglene burde jo gjelde for dere begge, men hvis han selv står og sier at teori og praksis hmm... er det vel kanskje et tegn på at han ønsker å ungp regler for seg selv?

kan du ikke be han roe seg med drikkingen sin?? eller sende mindre sms?

Gjør det noe om han tror du er sjalu? han er jo sjalu på deg.

har en venninne som var i en helt lik situasjon, det endte i katastrofe. heldigvis dumpet hun fyren

Håper du finner ut av ting

[AnonymBruker]

Men er disse "reglene" noe dere har forhandlet om - eller er det et resultat av en diskusjon der det var han som la føringene - og du som kunne godta eller avvise "kravene". Hva var dine "krav"?

Hvis grensene er så ulike så er det kanskje dags for en ny forhandlingsrunde - dere bør kanskje ikke snakke om "å få lov til" men om hva dere selv kan føle dere komfortable med.

Nja, det var vel strengt tatt han som satt kravene. Han vil ikke være sammen med meg hvis ikke, så det var godta eller forsvinn. Jeg satt ingen krav:( Hadde ingenting å ta han på der og da.

Vi har litt ulike grenser og oppfatninger ja, det er roten til mye diskusjoner her i gården. Jeg syns det er greit å danse med andre, mens han syns ikke f.eks.

[AnonymBruker]

Altså, det er vel naturlig å stille enkelte krav til hverandre i et forhold, men for meg handler det om å diskutere og bli enige om hvor man synes grensene skal gå. Det bør da ikke være slik at den ene KREVER og den andre adlyder, og i tillegg at den andre også krever/ber om, men ikke blir hørt. Klart at det kan være noen punkter hvor man ikke blir enige eller den ene har mer enn den andre å jobbe med (f eks i forhold til alkohol), men slik du beskriver forholdet deres er det mye som skurrer. Jeg synes også det er helt urimelig at den ene krever noe når han ikke følger sine egne "påbud".

[Gjest Thefainter]

Da syns jeg du skal si "hvis ikke du...*krav* så kan du ha det så godt." Det han driver med er bare respektløst...

[AnonymBruker]

Greit nok med at man ikke skal flørte med andre, men da bør det jo gjelde begge!

Å bli nektet å snakke med fremmede ville jeg aldri godtatt, for da hadde det vært hun som hadde et sjalusiproblem. Høres ut som et usunt forhold, for når man er så sjalu at man ikke engang kan ha kontakt med andre tilfeldige så er det noe galt.

[AnonymBruker]

de samme reglene burde jo gjelde for dere begge, men hvis han selv står og sier at teori og praksis hmm... er det vel kanskje et tegn på at han ønsker å ungp regler for seg selv?

kan du ikke be han roe seg med drikkingen sin?? eller sende mindre sms?

Gjør det noe om han tror du er sjalu? han er jo sjalu på deg.

har en venninne som var i en helt lik situasjon, det endte i katastrofe. heldigvis dumpet hun fyren

Håper du finner ut av ting

Har bedt han roe ned drikkingen, men "når han er ute er det 100%". Han tar den helt ut. Heldigvis fester han bare annenhver helg, men det er kjipt hver gang han skal pga vet at han drikke så mye.

Sms-skrivingen har jeg ikke tatt opp enda. Kvier meg litt for det. Vil ikke fremstå som en hysterisk og sjalu greie. Tenker å ta det opp, men må ta det når det passer så det blir mindre dramatisk.

[Betty2]

ehm, er ikke annenhver helg egentlig ganske ofte?

Du får ta sms skrivingen når du føler for det, håper det ordner seg

[I Grosny]

Sjalu mennesker flørter ofte mye selv, så de vet hva det dreier seg om, og kan selvfølgelig ikke akseptere at partner gjør det samme.

Rettferdig? Absoltt ikke.

Vanlig? Absolutt.

Akseptabelt? Det får de det gjelder svare på. Man børe jo elske sin kjære uten å kreve forandring, men skjevheter er jo litt skjeivt da, og det er tungt å ikke kommunisere med folk for å tekkes sjalu partner.

Hvis du har problemer med ett slikt liv, på lang sikt, så presser han deg jo til å enten bryte, eller bare drite i hans restriksjoner.

Du får tenke ut hvordan du vil ha det. Han er som han er . På godt og vondt. Det kan tenkes at dere kan leve lykkelig dersom du bare gjør som du vil, uten å ta hensyn. Eller kanskje en mellomting er lurt. Jeg vet ikke. Det er ikke sikkert at det går.

Og danser du med fremmed gutt, så kan du risikere at han blir så langsur at du slutter å like han.

Kanskje litt forhandling er lurest. Havbris er forresten den det oftest lønner seg å lytte til.

Tenk litt over hva du vil om 5 år og 20 år, og forholdet har eller kan få livsløpskvalitet. Hva med barn?

[Gjest Gorgonzola]

Jeg synes den såkalte diskusjonen dere har hatt minner veldig om tilsvarende "diskusjoner" endel jenter har med sin kjæreste hva angår porno.

Når utgangspunktet er "du får ikke lov..." er det bare et tidsspørsmål før det smeller.

Det er jo ingen diskusjon i mitt hode, snarere en instruks. Instrukser funker sjelden bra i et forhold.

Ut fra startinnlegget ditt virker dere som dømt til å tape. Jeg tipper du en dag, med overlegg, sørger for å bryte instruksen med fynd og klem når ting ellers i forholdet suger (type lenge siden sex, andre negative ting/handlinger/situasjoner). Og jeg skjønner deg i så fall godt.

Råd fra meg: Dersom dere er trygge nok på og glade nok i - hverandre. Start den samtalen på nytt og vær åpne på at du skal formidle hvordan du føler/opplever hans atferd innefor settinger du ikke er komfortabel med i dag (du nevnte flere) og han gjør nøyaktig det samme. Det er stor forskjell på å legge fram egne tanker, meninger, følelser og holdninger versus å instruere den andre hvordan vedkommende bør tenke og agere.

[Vams]

Har vært i samme sko som du er nå. Nå er det da jeg som er den som har mest baller i forholdet, som han selv sier: de sitter bare litt lengre opp. Du må overhodet ikke la han fortelle deg hva du skal gjøre, når du ikke kan kreve det samme av han i frykt av at han gjør det slutt. Jeg var selv klar over at han kunne finne på å gjøre det slutt, men jeg var inneforstått med at om han virkelig gjorde det var han ikke verdt et øre. Han har den dag i dag skjerpet seg veldig når det gjelder drikkingen, og har sluttet å gå på fest nærmest hver helg til max 1 gang i måneden, med mindre det skjer noe vi begge gjerne vil få med oss

Du må kunne stille krav til partneren din du også, det skal ikke bare gå en vei Jeg synes du skal sette deg ned å prate med han om dette. Om han ikke finner seg i det finnes det en bedre partner for deg der ute! Lykke til

[MissStiles]

Setter han regeler for deg, så burde de gjelde for han også. Synes jeg. Ingen flørter vel åpenlyst med noen om man er i et forhold. Men personlig synes jeg det er gøy å danse når jeg er ute på byen med venner. Da hender det jo at gutter kommer bort og vil danse med meg. Ser ikke på det utroskap akkurat. Så det burde være lov uten at noen blir sur. Men jeg kjenner flere som synes at det ikke er greit å verken snakke med andre gutter/jenter når man er ute og man er i et forhold.

[Gjest Eurodice]

Jeg har vært i begynnelsen av slike forhold, men har tatt ondet ved roten med en gang og gått. Ingen skal bestemme over meg, forhold eller ikke forhold. Man skal ta alminnelig hensyn til hverandre, selvfølgelig. Men hvis en mann sier til meg "du får ikke lov", så er det takk og farvel.

[AnonymBruker]

Han har et alkoholproblem. For meg er det uakseptabelt, så her hadde det blitt ultimatum.

[Aurora M.]

Jeg har vært i begynnelsen av slike forhold, men har tatt ondet ved roten med en gang og gått. Ingen skal bestemme over meg, forhold eller ikke forhold. Man skal ta alminnelig hensyn til hverandre, selvfølgelig. Men hvis en mann sier til meg "du får ikke lov", så er det takk og farvel.

Samme her.

Synes du virkelig det er et "rimelig krav" at du ikke skal snakke med fremmede menn TS? Jeg synes det høres ut som han har et sykelig kontrollbehov over deg, og så lenge du gir etter vil han bare fortsette å stramme tøylene.. Hva har dette med tillit og kjærlighet å gjøre?

[Gjest Dhanu]

Hvordan gjør man det i praksis når man ikke har lov til å prate med fremmede? Dere går jo glipp av muligheten til å bli kjent med potensielt nye venner?

Jeg har ikke sansen for regler av denne typen i et forhold. Er det ikke bedre å snakke sammen om hva man er komfortabel med eller ikke? Hvis man har tilstrekkelig respekt for sin partner tar man hensyn til hva vedkommende kan akseptere, i en god balanse med sine egne behov, slik at man ikke utsletter den man selv er.

Jeg hadde aldri godtatt å ikke få lov til å snakke med andre mennesker. Hva skulle jeg sagt til folk som forsøker å innlede en hyggelig samtale med meg da? "Eh...beklager, mannen min tillater ikke at jeg snakker med deg?" Jeg ser bare ikke hvordan det funker i praksis.

Hvis jeg hadde forsøkt å presse på mannen min slike regler tror jeg han hadde ledd godt. Og det samme andre veien.

[Carline]

Jeg ville aldri blitt/vært sammen med noen som i det hele tatt følte at vi måtte forhandle/snakke om hvordan vi skulle oppføre oss på byen, er dette virklig et tema????

Man oppfører seg normalt og innen for hva som er hensynsfullt ovenfor partneren