Gjest Tore Skrevet 13. oktober 2010 #1 Skrevet 13. oktober 2010 Har en samboer som jeg stoler 100 % på. Hun er værdens beste og jeg setter veldig stor pris på henne. En helg var hun på jobbtur. Da hun kom hjem igjen, satt hun ofte klistret i mobilen. Jeg spørr sjelden hvem hun sender meldinger med. Men jeg fikk litt lange øyne den ene gangen og spurte hvem "han" var. Dette var en hun hadde blitt kjent med på denne turen. Og nå sendte hun meldinger med "han". Jeg vet hun ikke vil ha andre enn meg, så jeg brydde meg ikke særlig om det. Men spurte naturlig litt om han da. Hun virket hemmelighetsfull og ville ikke si noe (i etterkant sa hun at dette var fordi hun var redd for at jeg skulle bli sint :S). Det toppet seg litt for meg den ene gangen vi var ute på byen. Hun kjedet seg (så jeg veldig klart), og så sendte hun meldinger med "han" igjen. Jeg sa hvordan jeg følte dette, og da ble hun veldig lei seg og beklaget. Hun spurte t.o.m om hun skulle slutte å sende meldinger med "han". Jeg svarte at hvis hun vil sende meldinger med "han" så går det fint (for jeg vil selvfølgelig ikke styre henne, og nekte henne det). Jeg tenker at han kanskje er litt forelsket i dama mi (det syns jeg ikke er så rart), og hun er hyggelig å sender meldinger til han. Og jeg mistenker ikke noe mer enn det. Men alikevell så stikker det litt i meg når hun sender meldinger med "han". Er jeg paranoid/sjalu? Hva syns dere? Det må sies at dama mi har mange guttevenner fra før. Og tidligere hadde hun mer guttevenner enn jentevenner. Håper på deres meninger!
Niennas Skrevet 13. oktober 2010 #2 Skrevet 13. oktober 2010 Av erfaring så vet jeg at når en gutt reagerer på at dama hans har kontakt med en fyr (så lenge ikke det ikke gjelder HVER fyr, men hvis magefølelsen din ikke er helt på godfot med akkurat det vennskapet), så er det som oftest en grunn til det. I et tidligere forhold ble jeg forelsket i andre gutter to ganger, og begge gangene ble kjæresten min, som egentlig ikke er særlig sjalu, veldig sjalu ( med god grunn, egentlig).
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2010 #3 Skrevet 13. oktober 2010 Har en samboer som jeg stoler 100 % på. Hun er værdens beste og jeg setter veldig stor pris på henne. En helg var hun på jobbtur. Da hun kom hjem igjen, satt hun ofte klistret i mobilen. Jeg spørr sjelden hvem hun sender meldinger med. Men jeg fikk litt lange øyne den ene gangen og spurte hvem "han" var. Dette var en hun hadde blitt kjent med på denne turen. Og nå sendte hun meldinger med "han". Jeg vet hun ikke vil ha andre enn meg, så jeg brydde meg ikke særlig om det. Men spurte naturlig litt om han da. Hun virket hemmelighetsfull og ville ikke si noe (i etterkant sa hun at dette var fordi hun var redd for at jeg skulle bli sint :S). Det toppet seg litt for meg den ene gangen vi var ute på byen. Hun kjedet seg (så jeg veldig klart), og så sendte hun meldinger med "han" igjen. Jeg sa hvordan jeg følte dette, og da ble hun veldig lei seg og beklaget. Hun spurte t.o.m om hun skulle slutte å sende meldinger med "han". Jeg svarte at hvis hun vil sende meldinger med "han" så går det fint (for jeg vil selvfølgelig ikke styre henne, og nekte henne det). Jeg tenker at han kanskje er litt forelsket i dama mi (det syns jeg ikke er så rart), og hun er hyggelig å sender meldinger til han. Og jeg mistenker ikke noe mer enn det. Men alikevell så stikker det litt i meg når hun sender meldinger med "han". Er jeg paranoid/sjalu? Hva syns dere? Det må sies at dama mi har mange guttevenner fra før. Og tidligere hadde hun mer guttevenner enn jentevenner. Håper på deres meninger! Ja, det er usikkerheten som dreper. Ta denneforeksempel. Det gjør bare så jævlig vondt å kjenne at <<ubetydelige>> relasjoner gjemmes bort og forgifter det som er godt også. Skulle ikke være nødvendig.
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2010 #4 Skrevet 13. oktober 2010 Når jeg er ute med noen, sitter jeg ikke og taster smser med andre uten at det er noe veldig spesielt jeg må snakke med de om, og da er det bedre med en kjapp telefon. Jeg sa ifra til kjæresten min da han satt og tastet med en kamerat da vi spiste ute på 1årsdagen vår. Makan:p At hun prøver å skjule ting, fordi du "kanskje blir sint" av sannheten er litt merkelig. Du har grunn til å være skeptisk.
Wonders Skrevet 13. oktober 2010 #5 Skrevet 13. oktober 2010 (endret) synes du er flink som tar opp problematikken, for det er en uvant situasjon. Jeg hadde tatt det opp med henne på samme måte som du gjør her. For jeg synes det er godt å vite om hverandres følelser. Du kan si åssen du føler det når hun driver slik og at denne iherdige meldings-kulturen (hør på meg a...SÅ formell vettu hahaha) gjør deg litt utilpass. Og at du stusser litt over at hun fortsetter å tekste. At du synes hun er vidunderlig, og ser situasjonen, men er ukomfertabel da han er ukjent. Det er ikke vanlig å tekste slik m folk du ikke vet hvem er asså... Endret 13. oktober 2010 av Wonders
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2010 #6 Skrevet 13. oktober 2010 Det kommer egentlig litt an på, vet du egentlig nok til å mistenke noe konkret nå? Tenk litt gjennom det. Hvis hun har vennskapelig kontakt med en kollega, og ikke hele tiden, så er det jo greit og hun fortsatt lever livet som vanlig. Faresignalene bør komme når og hvis man merker at partneren plutselig neglisjerer andre ting, forandrer oppførsel eller plutselig må jobbe veldig mye overtid uten noen god grunn eller andre slike ting. Jeg ville rett og slett sett det an over litt tid, og så får du konfrontere henne hvis du merker at det er noe som ikke stemmer og at det kanskje er noe som går litt for langt på den andre fronten.
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2010 #7 Skrevet 13. oktober 2010 Synes det er bra du ikke fyker opp, trekker konklusjoner eller sa ja da hun sa hun kunne droppe kontakten. Synes ikke du er unormalt sjalu, det virker jo litt rart at hun skriver så mye med han.
I Grosny Skrevet 13. oktober 2010 #8 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg tror det er litt det usikre som trigger sjalu følelser i deg. Hvis du hadde møtt gutten, eller fått høre hva de skriver om, evt. få lese, så blir han plutselig mindre farlig, og du vil kanskje slappe av mens hun tekster. Min kjære har mange mannlige venner, og jeg synes de var mye skumlere før jeg ble kjent med dem.
kristian82 Skrevet 13. oktober 2010 #9 Skrevet 13. oktober 2010 Har en samboer som jeg stoler 100 % på. Hun er værdens beste og jeg setter veldig stor pris på henne. En helg var hun på jobbtur. Da hun kom hjem igjen, satt hun ofte klistret i mobilen. Jeg spørr sjelden hvem hun sender meldinger med. Men jeg fikk litt lange øyne den ene gangen og spurte hvem "han" var. Dette var en hun hadde blitt kjent med på denne turen. Og nå sendte hun meldinger med "han". Jeg vet hun ikke vil ha andre enn meg, så jeg brydde meg ikke særlig om det. Men spurte naturlig litt om han da. Hun virket hemmelighetsfull og ville ikke si noe (i etterkant sa hun at dette var fordi hun var redd for at jeg skulle bli sint :S). Det toppet seg litt for meg den ene gangen vi var ute på byen. Hun kjedet seg (så jeg veldig klart), og så sendte hun meldinger med "han" igjen. Jeg sa hvordan jeg følte dette, og da ble hun veldig lei seg og beklaget. Hun spurte t.o.m om hun skulle slutte å sende meldinger med "han". Jeg svarte at hvis hun vil sende meldinger med "han" så går det fint (for jeg vil selvfølgelig ikke styre henne, og nekte henne det). Jeg tenker at han kanskje er litt forelsket i dama mi (det syns jeg ikke er så rart), og hun er hyggelig å sender meldinger til han. Og jeg mistenker ikke noe mer enn det. Men alikevell så stikker det litt i meg når hun sender meldinger med "han". Er jeg paranoid/sjalu? Hva syns dere? Det må sies at dama mi har mange guttevenner fra før. Og tidligere hadde hun mer guttevenner enn jentevenner. Håper på deres meninger! Varselklokkene dine burde ringt for lenge siden.
Gjest tore Skrevet 13. oktober 2010 #10 Skrevet 13. oktober 2010 For et herlig forum! Her kom det mye bra svar på en gang! Jeg er overbevist om at det ikke ligger noe fra hennes side, annet enn hun er hyggelig. Derfor ringer ingen bjeller, eller er jeg mistenkelig på noe vis. Jeg tror egentlig ikke hun tenker så mye over hva hun gjør. "Hun snakker bare med en som hun har blitt kjent med". "I Grosny" har nok helt rett. Jeg aner ikke hvem han er og det irriterer meg enormt! Og jeg kunne gitt mye for å vite hva de snakker om. Derfor kommer jeg til å spørre om det neste gang.
Havbris Skrevet 13. oktober 2010 #11 Skrevet 13. oktober 2010 Hvis dette var noe du ikke skulle vite om - ville hun da ikke skjult sms-aktiviteten for deg?
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2010 #12 Skrevet 13. oktober 2010 Begynnelsen på slutten tenker jeg. Hadde ikke akseptert det. Men jeg har vært der før da. Samme opplegg, bare at jeg er dame. Mannen min fikk og "et nytt bekjentskap" på det viset, og de var "gode venner". Nå er de gift..
MissStiles Skrevet 13. oktober 2010 #13 Skrevet 13. oktober 2010 Synes du takler det bra. At du spurte henne, synes jeg var helt greit. Du har lov til å spørre hvem hun sender mld med. Og hvem han er. Bare fortsett å stole på henne. Så lenge hun ikke holder det hemmelig for deg, så ser jeg ingen grunn til å være bekymret.
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2010 #14 Skrevet 14. oktober 2010 Har opplevd den selv. Er ikke av den sjalu typen, men tydelig vis av den naive typen Det blir snart mer en teksting skal du se.
Gjest Eventyr3 Skrevet 14. oktober 2010 #15 Skrevet 14. oktober 2010 men tydelig vis av den naive typen Du er nok ikke den eneste. De aller fleste er naive.
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2010 #16 Skrevet 14. oktober 2010 Jeg tror kanskje jeg har vært der hun er - da snakket jeg mye på sms o.l. med en fyr jeg nylig var blitt kjent med, og var litt sjarmert av oppmerksomheten så det ble litt spennende å prate med ham, men var absolutt ikke forelsket, hadde sagt klart fra at jeg hadde kjæreste, og ville aldri funnet på å gjøre noe galt. Snakk med kjæresten din, forklar henne at du får litt dårlig følelse av tekstingen hennes, men unngå å beskylde henne for noe hun ikke har gjort. Hun kan sikkert berolige deg, og eventuelt ta mer hensyn.
Gjest haien Skrevet 14. oktober 2010 #17 Skrevet 14. oktober 2010 jeg lurer jo på endel ting her. først: hvorfor trodde hun du skulle bli sur? jeg mener - hvis hun har like mye kontakt med andre gutter/jenter, så hadde du vel ikke reagert. jeg synes det er helt ok å ha kontakt med det andre kjønn - men det er noen grenser. ikke ha kontakt med noen som kan tenkes å ha følelser. jeg synes det er upassende og uheldig å ha masse kontakt med en av det motsatte kjønn når man ikek har en slik kontakt med andre med mindre det er en barndomsvenn e.l som er etablert i egne relasjoner - og som du åpent får treffe i sosiale sammenhenger. jeg har gjerne mye kontakt med kamerater som samboeren også kjenner, for han vet jo godt at det er uaktuelt at noe utvikler seg. derimot ville det av gode grunner ikke bli godt mottat at jeg skulle hatt en slik kontakt med noen jeg nettopp har truffet - og det gjelder motsatt også. hun burde jo skjønne at dette ikke er helt nødvendig......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå