Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Egentlig vet jeg ikke om jeg burde poste dette innlegget i det hele tatt.

Det jeg vet er at jeg har funnet en mann jeg ikke får angst av å ha sex med, og jeg vet ikke om jeg bare kan la det gå i fra meg. Samtidig er jeg redd for å bli avvist. Og ja, det er nok helt sant at vi ikke passer helt sammen. Han er noe (10-11 år) eldre enn meg, og er i en helt annen situasjon i livet enn det jeg er.

Det hadde seg altså på denne måten her:

Jeg traff en veldig fin mann for en tid tilbake. (Give or take en måned eller to). Han virket egenetlig mer ivrig enn meg, men det var ok.

Så skjedde det da. Mislykket sex. Eller, ikke noe sex i det hele tatt. Jeg ble helt tullete, full av prestasjonsangst, angst for intimitet og egentlig en generell angst. Når man er full av angst, oppfører man seg gjerne litt mystisk idiotisk for de som ikke vet at man har angst. Selvsagt finnes det mange gode grunner for angst, men ikke alle er like lette å forklare for en man har datet i en uke eller to. (Traumatiske opplevelser tideligere i livet, seksuelt misbruk osv.)

Jeg aner selvsagt ikke om det var denne hendelsen som fikk mannen til å bestemme seg for at vi ikke passet sammen, men jeg har jo en liten mistanke. Og jeg har full forståelse for det. Makan til idiotisk og merkelig oppførsel som det jeg hadde den kvelden skal du lete lenge etter. Jeg ble sur, grinete, avvisende, hyperaktiv og rett og slett litt skummel. Jeg fløy rundt og gjorde masse merkelige ting (åpnet alle skapdørene osv osv).

Selv om vi da ikke passet sammen lenger, fortsatte kommunikasjonen. Faktisk så langt at jeg ba om at vi skulle kutte kontakt, på grunnlag av at jeg ikke orket ha kontakt med en jeg er/holder på å bli forelsket i og ikke kan få. Dette viste han stor forståelse for.

Så kom helgen. Begge var ute på hvert sitt utested, full og god. På hans initiativ var jeg med ham hjem. Det var virkelig hans initiativ, men jeg var kanskje ikke så ekstremt vanskelig å overtale. Jeg tror neppe jeg imponerte ham noe særlig, men for meg var det veldig fint. Tenk å kunne være nær noen på den måten, hele natten, uten å få angst! Helt ny opplevelse, men innmari digg!

Etter dette har vi hatt sporadisk kontakt, men det har egentlig bare dabbet litt av, da jeg ikke vil ta kontakt først, fordi jeg har ingen anelse hvordan jeg skal oppføre meg nå eller hva jeg skal gjøre.

Sannsynligvis skal jeg ikke jøre noe i det hele tatt, og bare la det det skli bort uten å dvele ved det noe mer. Men...

[I Grosny]

Den første tiden, på vei til å bli kjent kan være veldig nervøs og anspent. Spenningsnivået synker gjerne med tiden.

Men noen mennesker klarer aldri å slappe av helt i hverandres selskap. Jeg vet ikke hva det var med dere.

Er det bare startnerver, så ring til han, er det grunnleggende uro, at dere ikke kan slappe av sammen, så glem han.

[AnonymBruker]

Første gangen var det bare det at jeg alltid har hatt angst for sex, egentlig. Nå er det sånn at han er egentlig den eneste jeg har greid å hatt seksuell kontakt med uten å ha denne uroen.

Nå har vi ikke hatt kontakt på 7-8 dager.

[I Grosny]

Første gangen var det bare det at jeg alltid har hatt angst for sex, egentlig. Nå er det sånn at han er egentlig den eneste jeg har greid å hatt seksuell kontakt med uten å ha denne uroen.

Nå har vi ikke hatt kontakt på 7-8 dager.

Dere kan jo ta en seriøs kaffekopp. Null kontakt på ei uke er egentlig lavt interessenivå, eller ganske sjenert.

Men du må jo snakke med han for å finne ut av ting. Det blir han sikkert med på.

Ellers må jeg si at du har hatt ett seksuelt gjennombrudd, som du kommer til å ta med deg som en erfaring å bygge videre på. Menn er jo egentlig ikke skumle, bare kosete.

[AnonymBruker]

Dere kan jo ta en seriøs kaffekopp. Null kontakt på ei uke er egentlig lavt interessenivå, eller ganske sjenert.

Men du må jo snakke med han for å finne ut av ting. Det blir han sikkert med på.

Ellers må jeg si at du har hatt ett seksuelt gjennombrudd, som du kommer til å ta med deg som en erfaring å bygge videre på. Menn er jo egentlig ikke skumle, bare kosete.

Takk for svar!

Da.. sender jeg en melding. Jeg må bare manne meg litt opp først

[MsLeela]

Uansett hvordan det går med akkurat denne mannen, tror jeg denne erfaringen var gullverdt for deg. Nå har du opplevd at det går an å ha sex med en mann uten å måtte engste deg for det, og uten dårlig erfaring i ettertid. Dette kommer du til å ta med deg videre i livet og finne deg en som vi virkelig passer med og som du kan ha god og trygg sex med!

Og ja, som oftest går det veldig fint å ha sex med menn og kommunikasjonen er veldig viktig (uansett hvilke erfaringer man hadde tidligere). Sexen første gaang er for øvrig sjelden super bra. Det skal kommunikasjon og samkjøring til for å få til de beste resultatene i senga!

Lykke til

[Gjest H_E_L_G]

Hva med å ringe? Hvorfor skal det alltids sendes melding....?

[Gjest Gjest]

Du har selvinnsikt (!) og skriver så bra her at jeg har null problem med å forstå deg. (Selv om du må ha virket omtrent som på syre den ene dagen der...) Så jeg tenker at du kan skrive alt ned i et brev, rått og brutalt som her.

Og så overleverer du personlig og venter mens han leser. Uansett reaksjon, så får du i alle fall fred i sjela for da har du prøvd og du har forklart deg.

*krysse fingre*