satt meg i en kjip situasjon...

[AnonymBruker]

Heisann.

Jeg har satt meg i en ganske kjip situasjon egentlig. Både jeg og samboeren min får penger gjennom nav i mnd og det er ikke mye.. han får litt mer enn meg da han får attføring. men det som er nå, er at jeg fikk en jobb gjennom nav me litt kr i mnd.

jeg var der første dagen men følte ikke at det var noe for meg.. sa til samboer og familien min at jeg likte den og nå trur de at jeg er på jo hver dag, men det som er er at nav vet jeg ikke er der og dermed får jeg ingen penger. nå begynner sambo å lure når jeg ikke får inn noen penger.

Åssen kommer jeg meg ut av denne situajonen nå? når jeg ikke tør å si til sambo at jeg ikke har vært på jobb, noe han har trudd jeg har vært.

[Gjest Avocado]

Hei

For det første, så er det ikke snakk om at du skal få godjobben når du er arbeidsledig, i et presset arbeidsmarked må du bare ta det du får og heller fortsette jobbsøkingen samtidig for å kunne få en mer passende jobb i fremtiden, hvis du virkelig ikke liker deg der. Det var i hvert fall slik før, at man kan si nei til jobb 3 ganger -etter det godtar ikke nav at du sitter der uten engasjement og får pengene inn. Jeg tror også at de ikke kan presse folk til spesielt belastende jobber, som f.eks. telefonsalg og pleieassistent.

For det andre er ikke 1 arbeidsdag nok til å bestemme seg for å aldri møte opp på den jobben igjen. Du burde prøve i hvert fall et par måneder for å se om det virkelig er helt uholdbart eller om du kanskje finner ut at det ikke er så ille likevel. Det skal godt gjøres å få lov til å komme tilbake til akkurat denne jobben, men det er noe å tenke på til neste gang.

For det tredje, du ha løyet for samboer og familie, og jo raskere du forteller sannheten, jo bedre er det. Ta konsekvensene, legg deg flat og sett i gang med svært aktiv jobbsøking asap. De kommer sikkert til å reagere, og det må de få lov til, men de er fortsatt glade i deg. Jeg er temmelig sikker på at ingen kommer til å dø av dette, og den verste skaden som har skjedd er tillitsbrudd og lite penger for en periode. Den perioden går over, så lenge du er åpeng og ærlig fremover

[Gjest Kevlarsjäl]

Slutt å jug og begynn med å fortelle sannheten.

Møt opp på jobb, hvis de fortsatt vil ha deg der. Hvis ikke, ring til NAV og forklar at du dumma deg ut, men er villig til å prøve igjen i en hvilken som helst ny jobb. Bit tenna sammen og gå på jobb uansett hvor kjip den er.

Jeg har i utgangspunktet veldig lite positivt å si om folk som slutter på noe før de har begynt - men å juge til familien også, det er rett og slett lavmål.

Men det er ikke for seint å gjøre det godt igjen! Bare ta et par skippertak, så er du der

Forresten, hva sa du når kjærsten spurte hvodan det gikk på jobb? Hvordan klarte du å juge HVER dag? Har du konsekvent gått og gjemt deg i arbeidstiden du hadde?

[Gjest Mann på 45]

Så du sluttet i en jobb du fikk fordi du ikke likte jobben?

I så fall kan du godt gå uten penger, spør du meg. Tror du jeg liker meg alltid på jobben?

Uansett får du "kvinne" deg opp og fortelle sannhenten med en gang. Det blir bare verre og verre, så best å få det overstått.

[Gjest Dhanu]

Det beste rådet er vel å legge seg flat overfor alle parter, og gjøre det bedre neste gang.

[I Grosny]

Heisann.

Jeg har satt meg i en ganske kjip situasjon egentlig. Både jeg og samboeren min får penger gjennom nav i mnd og det er ikke mye.. han får litt mer enn meg da han får attføring. men det som er nå, er at jeg fikk en jobb gjennom nav me litt kr i mnd.

jeg var der første dagen men følte ikke at det var noe for meg.. sa til samboer og familien min at jeg likte den og nå trur de at jeg er på jo hver dag, men det som er er at nav vet jeg ikke er der og dermed får jeg ingen penger. nå begynner sambo å lure når jeg ikke får inn noen penger.

Åssen kommer jeg meg ut av denne situajonen nå? når jeg ikke tør å si til sambo at jeg ikke har vært på jobb, noe han har trudd jeg har vært.

Jeg tror du må si til sambo hva som har skjedd. Jeg ser du får litt kjeft her av de andre, men tror at du har sterke grunner til at du har gjort det du gjorde.

Gode grunner som er vonde. Kanskje angstproblemer.

Jeg lurer på om det rette er å ta kontakt med fastlegen, for å bli henvist til psykolog.