6 dager uten kontakt,

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg litt kaosfylt. Jeg er rastløs, så jeg har vært litt ute og gått turer i det siste. Og da blir det mye tid til grubling... Det blir det også på sene kvelder før man får sove...

For snart et halvår siden var jeg med han jeg er betatt av til foreldrene hans. Vi bor på et sted veldig langt fra dem (ikke i Norge). Det skjedde noe som gjorde at jeg ble veldig sliten og uvel der. Følte meg litt prippen, for han taklet situasjonen mye bedre enn meg. Han var mer vant... I ettertid har vi ledd litt av det hele, men jeg har sagt at jeg seriøst ikke vil at den tingen skal skje igjen.

Det jeg kanskje ikke fikk frem godt nok er at jeg hadde det veldig fint der og at jeg gjerne vil tilbake igjen. Så lenge ikke det som skjedde sist gjentar seg.

For de siste gangene vi har snakket om å reise noe sted, har vi snakket om at begge skal reise hjem til foreldrene våre. Snakket litt om at han skulle være med meg, eller at han kommer i november. Han sa ingenting om at jeg kunne være med eller komme til hans foreldre igjen...

Jeg begynte å lure på hvorfor han ikke vil ha meg med dit. Vet at mange fra landet deres kan ha kjærester fra forskjellige steder, men at de oftest ender opp med jente fra samme land. Vil han ikke at noen der skal se meg med han? Har han sett seg ut noen der? Vil han ha meg når vi er på samme sted, men være alene når han besøker foreldrene? Han vil bo i det landet når han skal slå seg til ro...

Mange tåpelige tanker dukket opp.

Jeg har jo vært med han dit et par ganger før. Jeg hilste på den store familien, noen av vennene hans, vi gikk hånd i hånd, han kysset meg stadig...

Sist vi snakket om reising spurte jeg når jeg får se han igjen hvis han ikke ble med/kom til Norge. "Du vet jo hvor du finner meg, du kjenner veien!" svarte han. "I landet ditt?" spurte jeg. "Nei, her." svarte han. Verken hans eller mitt land, men der hvor vi bor når vi ikke er hos foreldrene våre. Han blir kanskje bare værende hos foreldrene en måned til, så tankene hans er jo fornuftige. Det er jo ingen vits i å bestemme at jeg skal komme dit, hvis det ikke er der han er om to måneder og jeg har anledning til å komme f.eks. Men det kan også hende at han blir værende til en stund etter jul.

Jeg sa at jeg savner landet hans, og gjerne vil tilbake dit. Han så overrasket ut. Siden deler av oppholdet ble litt mislykket sist, hadde han fått inntrykk av at jeg ikke ville dit igjen. Mens jeg har da alltid vært positiv til å være der, jeg fikk bare noia av det som skjedde sist. Jeg trodde han forso det, for jeg har snakket varmt om både stedet og menneskene der. Så lenge man fint kan reise dit uten å gjenta "katastrofen" vil jeg mer enn gjerne dra dit... Hadde vi måttet gjenoppleve dritten neste gang, hadde jeg blitt med da også. Vi begge overdrev da vi lo og snakket om hvor fælt det var.

Grunnen til at jeg reagerte litt sterkt på det, selv om han også mislikte det, var at det var så unødvendig situasjon å havne i. Noe vi ikke trengte å oppleve, hvis ting bare ble gjort litt annerledes. Og annerledes kan de bli gjort, det ble de jo de andre gangene vi har vært der og han har vært der alene.

Nå er han der og jeg er i Norge. Jeg har ikke hørt fra han på 6 dager. Jeg har en venninne i nesten samme situasjon. Hun er langt vekk fra kjæresten sin, men de føler ikke behov for å snakkes så ofte. Livstegn et par ganger i uken er nok. Hennes kjæreste har ikke tilgang til internett, telefon eller mobil der han er, men han er på nettkafe to ganger i uken. Gutten min har tilgang til mobil, men det er mulig den er sperret nå. Det skjer nemlig av og til.

Vi er ikke sammen, men vi er ikke langt unna et ordentlig forhold. Nå vil jeg ha kontakt med han annenhver dag i hvert fall, for meg er hyppigere kontakt en av de tingene som liksom hører med når ting går riktig vei på den måten det gjør mellom oss. Men det har jeg ikke sagt til han at jeg synes.

Kanskje han ikke synes det trengs noen endringer bare fordi vi har kommet nærmere hverandre i det siste.

Han har sagt at han vil bli sammen med meg, jeg synes det er for tidlig, men det er nok ikke lenge til det skjer. Hvorfor kan jeg ikke stole på at han digger meg? Han vil at jeg skal være dama hans. Hvorfor forsvinner ikke de tåpelige tankene mine? Hvorfor er jeg ikke helt trygg?

En kompis av han var sammen med en jente i litt over et år, inntil nylig. Han gjorde det ikke slutt ved å snakke med henne. Ikke en gang en sms sendte han. Han bare forsvant og ble sammen med en ny dame. Gutten min syntes det var bedritent og jeg vet egentlig at han ikke han ville gjort noe sånt mot meg. Men kompisen virket veldig ålreit han og. Hadde aldri trodd han kunne gjøre noe sånt heller.

Det var jeg som sendte siste sms til han, for 6 dager siden. I noen dager tenkte jeg at han svarer vel når han får anledning. Men nå har det gått 6 dager! Er jeg helt "ute av syne, ute av sinn"..? Vil ikke mase på han heller. Så jeg har ikke tenkt å kontakte han før han kontakter meg...

Føler meg splittet.

Tenk om det er sånn at han har droppet meg da? Det er forjævlig å tenke sånn om han. Jeg føler meg råtten. Men det kan faktisk være tilfelle. Og da vil jeg ikke kaste bort tid og tårer på han... Hvordan kan jeg forberede meg på å aldri ha noe med han å gjøre igjen hvis det er tilfelle? Føler meg på en måte kald... Hvis det er det han vil, så javel. Greit!

Men så bryr jeg meg jo også da. Vi er på vei til å bli sammen...

Vi har bare ikke hatt kontakt på 6 dager.

Er det vanlig å ikke ha kontakt på 6 dager?

For meg er det ikke helt det, men vi har jo ikke blitt enig om annet. Kanskje han ikke har noen problemer med det, kanskje han vil se hvor lenge jeg venter med å kontakte han igjen, kanskje han koser seg hjemme hos familien og vennene sine der og ikke tenker så mye på meg, kanskje mobilen er sperret (det tror jeg).

Men vi lever i 2010. Det må gå an for han å komme seg på internett, gjøre seg litt tilgjengelig. I hvert fall et par ganger i uken? Eller låne noens mobil..?

Hvorfor tar ikke jeg bare kontakt igjen? Jeg vil ikke det før jeg hører fra han...

[Gjest Kevlarsjäl]

Ganske vanlig å ikke ha kontakt på seks dager. Jeg klarer fint å gå uten livstegn fra kjærste i to-tre uker, hvis vi er på ferie på hver vår kant. Men da har vi avtalt det i forveien.

Slik jeg oppfatter det, virker det som dere ikke ble enige i forkant om hvor ofte dere skulle ha kontakt. Her er hele problemet.

Du sendte ham en sms, det kan hende han ikke har telefonen påslått. Det kan hende han er i et område uten dekning. Det kan hende han er opptatt. Han er tross alt på ferie med familien sin, kanskje han rett og slett prioriterer dem. Det kan hende det ikke gjør ham noe å ikke ha kontakt med deg på et par dager. (og alt dette samtidig som han er like glad i seg som før!)

Ikke gidd å sammenlign forholdet ditt med hva kompisene og venninnene dine opplever. Du må lage dine egne regler, og helt ærlig - det har du feilet på.

Hvis du vil ha kontakt med ham, får du søttan døttan sende ham en melding til, eller ringe ham. Denne "stoltheten" du har av en eller annen grunn er irrasjonell.

PS: skjønte ikke hva dette familieproblemet hadde med saken å gjøre i det hele tatt. Ikke dette med vennene dines situasjoner heller..

[AnonymBruker]

Jeg leste hele innlegget, og ble forferdelig nysgjerrig på hva dette "problemet" var som gjorde at du følte så sterkt ubehag og følte deg litt prippen.

Men jeg er enig med Kevlar. Spesielt hvis det er relativt vanlig at mobilen blir sperret. Jeg skjønner at du blir usikker, men sett deg ned, senk skuldrene og ha litt "me-time." Ikke forvent at du hører fra han før han kommer hjem fra ferie.

[AnonymBruker]

Ikke forvent at du hører fra han før han kommer hjem fra ferie.

:dåne: Hvis han kanskje blir borte til over nyttår tror jeg hu kan regne med å høre ifra ham før den tid kommer.

Hvis det er lenge siden han har vært på hjemstedet sitt er det naturlig at han vil bruke tiden sin på familie og kjente. For meg tar det noen dager å lande etter reisa når jeg er hjemme hos mamma og brødrene mine i ferier. Fullstendig avslapping, avslått mobil og familiehygge først. Så på farta med familien, besøk til slektninger, venner osv.

Jeg ville ringt kjæresten min rett etter ankomst for å si at jeg er vel fremme, det ville han også. Naturlig for oss. Men deretter kan det gått gå over en uke før neste samtale... Ikke fordi jeg ikek tenker på ham, vil snakke med ham osv. Men fordi jeg vil tilbringe tid med folk jeg ikke har sett på lenge, isteden for å sitte å taste på mobilen konstant. Det er sunt å savne hverandre litt. En nattamelding eller et raskt spørsmål om han koser seg der er hyggelig, men ikke noe man trenger å skrive hver dag.

Vil ikke gjøre deg enda mer grublete, men jeg ville nok blitt mer bekymret for at noe har skjedd han hvis dere vanligvis har mye kontakt, men nå har du plutselig ikke hørt ifra ham. Hvis du ikke vil kontakte ham, bør du prøve å tenke på noe annet. Så får du en hyggelig overraskelse når du hører ringetonen din om ei stund.

Fortsett å gå turer å vær aktiv om dagen så du sover godt om natta!

[Gjest Gjest]

Ganske vanlig å ikke ha kontakt på seks dager.

Ganske vanlig?? mener du det seriøst,Kevlarsjäl? Ganske vanlig hos deg regner jeg med..For meg er det uvanlig om det går 2 døgn uten noen form for kontakt. Om man avtaler noe på forhånd så er det jo selvfølgelig et unntak.

[Gjest Kevlarsjäl]

Ganske vanlig?? mener du det seriøst,Kevlarsjäl? Ganske vanlig hos deg regner jeg med..For meg er det uvanlig om det går 2 døgn uten noen form for kontakt. Om man avtaler noe på forhånd så er det jo selvfølgelig et unntak.

Jepp, hvis du hadde lest resten av setningen min skrev jeg "(...)Men da har vi avtalt det i forveien."

Jeg er en person som ikke har noe problem med å gi kjærsten alenetid, og som setter pris på den typen tid selv også. Jeg vil prioritere dem jeg reiser til, framfor den jeg reiser fra. (og ditto når jeg kal hjem igjen, da prioriterer jeg kjærsten framfor familien)

Men det skal nevnes, at hvis TS og kjærsten hadde blitt enige om at de skulle snakke/smse hver andre dag - og dette ikke ble opprettholt fra kjærsten - da ville hun hatt en legitim grunn til både å være sur, lei seg, forbanna og redd.

Da hadde han brutt en avtale. Slik det er nå, finnes det ingen avtale å bryte.

[Gjest Lollo Lolsen]

Jeg skal ikke uttale meg om det er "vanlig" eller ikke, men da kjæresten min studerte på Svalbard i et halvt år snakket vi sammen kanskje en gang i uka i snitt. Da han var i Peru i tre mnd. snakket vi en gang hver andre uke. Han sendte i ny og ne et kort eller en mail, men vi bruker lite tid på langveiskommunikasjon. Sparer praten til vi kan ta den ansikt til ansikt. Da blir det sååååå koselig :rødme:

Så for oss er det helt vanlig å ikke snakke sammen på "lang" tid. Akkurat nå er han på en ukes tur med jobben. Regner ikke med at han ringer meg før fredag når han lander og skal hentes

[AnonymBruker]

Jeg og typen har ingen avtaler om hvor ofte vi skal ha kontakt. Men vi snakkes annenhver eller hver tredje dag. Fire-fem dager uten å høre fra han ville mao fått meg til å sjekke om jeg hadde kommet borti blokkeringsknapper på mobilen eller noe.

Og så ville jeg ringt han og spurt om alt sto bra til. Det er ikke mas, det er å vise at en bryr seg.

[Gjest Gjest]

Jepp, hvis du hadde lest resten av setningen min skrev jeg "(...)Men da har vi avtalt det i forveien."

Jeg er en person som ikke har noe problem med å gi kjærsten alenetid, og som setter pris på den typen tid selv også. Jeg vil prioritere dem jeg reiser til, framfor den jeg reiser fra. (og ditto når jeg kal hjem igjen, da prioriterer jeg kjærsten framfor familien)

Men det skal nevnes, at hvis TS og kjærsten hadde blitt enige om at de skulle snakke/smse hver andre dag - og dette ikke ble opprettholt fra kjærsten - da ville hun hatt en legitim grunn til både å være sur, lei seg, forbanna og redd.

Da hadde han brutt en avtale. Slik det er nå, finnes det ingen avtale å bryte.

Føler for å svare på den der for det blir litt sånn " Jeg er bedre på det området" Hadde vært annerledes om du hadde ordlagt deg slik; Jeg har ingen problem med å...

Jeg får sikkert kjemperefs for å sammenligne det på den måten.

Jeg har ingen problem med å gi kjæresten min alenetid men å snakke sammen iallefall en gang iløpet av dagen ser jeg på som helt naturlig. Jeg KREVER det ikke men synes det faller seg naturlig inn om man har muligheten. Er man på besøk hos noen så sitter man jo ikke i fanget til den man er på besøk hos 24 timer i døgnet perioden man er der.

Men igjen,både jeg og typen liker å småpludre om alt og ingenting. Må ikke være slik at det er noe å fortelle selv om man ringer hverandre.

Off-topic dette men fikk en følelse av at jeg måtte forsvare meg selv. Virka som en antydning til at jeg har problemer med å gi kjæresten alenetid.

Om det ikke var slik du mente det så beklager jeg.

[AnonymBruker]

Føler for å svare på den der for det blir litt sånn " Jeg er bedre på det området" Hadde vært annerledes om du hadde ordlagt deg slik; Jeg har ingen problem med å...

On topic: Nå er det litt over en uke siden jeg har hørt fra han jeg liker. Noen dager satt jeg og stirret på mobilen. Men så bestemte jeg meg for å legge vekk mobilen litt, se film, lese bok, besøke en venninne og ha litt utilgjengeligtid jeg og...

Endret 16. oktober 2010 av Iah

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg TS, så ville jeg prøvd å glemme denne fyren. Vennen hans høres mildt sagt tvilsom ut. Om ikke kjæresten din kunne funnet på å forlate deg på det viset før, har han kanskje fått idèen fra vennen nå. Spesielt tidlig i et forhold liker mange å snakke med sin kjære ofte. Å ikke gidde å svare på sms eller ta en telefon, får meg til å stusse.

Endret 16. oktober 2010 av Iah

[Gjest TS]

TS: jeg mente det ikke slik du oppfattet det.

Hæ? Dette er første gang jeg skriver i tråden etter mitt første innlegg.

Jeg er mer rolig nå. Det er sent på kveldene savnet er størst, og jeg grubler mest. Skal snart ut og være litt aktiv, da får jeg sove godt tidlig håper jeg.

Er fortsatt bestemt på å ikke kontakte han før han kontakter meg, selv om det kan ta sin tid. Siden jeg er usikker, burde jeg kontakte han... Men det kan hende jeg overreagerer, og da er det best å bare prøve å endre tankegangen litt.

Jeg er ikke bekymret for han, som noen nevnte de ville blitt. Jeg er nokså sikker på at jeg hadde blitt kontaktet hvis det hadde skjedd han noe.

[Wonders]

en mann er ikke tankeleser. Om du ble enig med han om noe, så ikke tenk mere over det. Om du nå innser at det ikke funker for deg må dere avtale noe annet.

Kanskje han faktisk ikke er innteresert... Men er han på ferie, da hører du nok ikke noe. Han bør kjøpe bra med gaver til deg da. Slik at du vet han har tenkt på deg oxo

[Gjest TS]

Wonders, han har sagt at han vil bli sammen med meg. Men jeg syntes det var for tidlig... Kanskje han mistet litt av lysten da? Det viste han ikke til meg isåfall, han virket enig i at vi bør bli bedre kjent først.

Men handling sier mer enn ord. Nå er det mer enn en uke siden jeg hørte fra han.

Jeg var sammen med en før som ville være med meg hver dag, og når vi ikke var sammen og jeg la vekk mobilen en stund var det ubesvarte anrop fra han når jeg så på mobilen igjen. Og så var jeg sammen med en som hatet å snakke i mobil og sende sms, traff han et par ganger i uka ellers hadde vi ingen kontakt. For mye og for lite...

Men han her har vært på bølgelengde med meg før. Grunnen til at jeg ikke er det nå, er kanskje fordi mobilen er sperra og det ikke er så lett å gjøre noe med der han er... Uansett hvor i verden jeg var, ville jeg prøvd å latt høre fra meg etter max 4-5 dager. Telefonkiosk eller hva som helst. Kanskje han tenker at vi vet hvor vi har hverandre, og trenger ikke mye kontakt for å vise det...

Slår meg litt til ro med det, men forbereder meg på at ting kan ha gått ad undas.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er rart at han ikke gir lyd ifra seg..Han kan jo låne en telefon der han er?

Hold oss gjerne oppdatert

[Gjest Gjest]

Det jeg synes er rart, er at du var med til foreldrene hans for et halvår siden, og dere er fremdeles ikke sammen. Du sa at du synes det er for tidlig. Har du bindingsangst? Tror ikke om jeg hadde giddet å vente på en som var så lite interessert i å bli sammen.

[Gjest TS]

Det jeg synes er rart, er at du var med til foreldrene hans for et halvår siden, og dere er fremdeles ikke sammen.

For et halvt år siden var ingen av oss interessert i forhold. Han sa han ville bli sammen med meg ganske nylig. Bindingsangst, vet ikke helt jeg. Men jeg vil være veldig sikker på at det er riktig, når jeg først går inn i et forhold.

Har fortsatt ikke hørt fra han. Snakket med en god kompis av han i dag som heller ikke har hørt noe, godt det ikke bare er meg isåfall...

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet ihht reglene.

Iah, moderator.

[Gjest Gjest]

Hold oss gjerne oppdatert

Ja, hvordan går deT?

[Gjest TS]

Ja, hvordan går deT?

Jeg hørte endelig fra han i går. Det høres kanskje helt tullete ut, men følelsene mine forandret seg litt på den tiden jeg bare gikk og grubla. Det vi har sammen er ganske skjørt... Jeg tenkte vi snart blir sammen, men nå tror jeg ikke det lengre.